Gotisk stil 1180-1500

Interiør fra Håkonshallen i Bergen. Foto: Regin Hjertholm

Gotikken etterfølger den romanske perioden. Historisk har kirken nå befestet sin makt i Europa. Og kanskje nettopp derfor blir den romanske fremstillingen av Kristus som den dømmende keiser, myket opp. Det gis rom for formidling av sorg, savn og lidelse. Den åndelige arkitekturen viser ingeniørkunst av høy klasse. Buehvelvet heves mot himmelen og portalene får den karakteristiske spissede formen som vi forbinder med gotikken.

Fra vestveggen, Nidarosdomen. Foto: CEWG
Fra vestveggen, Nidarosdomen. Foto: CEWG

Kjennetegn for gotikken:

  • Spisse buer
  • Slanke søyler
  • Planteornamenter i kapiteler
  • Ribbehvelv  og strebebuer
  • S-formede skulpturer tilsynelatende uten en fysisk kropp 

Arkitekturen utvikles fra det romanske tunge og solide til himmelstrebende byggverk i slanke konstruksjoner båret av ribbehvelv og strebebuer. Veggene er ikke lenger bærende, så de skiftes etter hvert ut med blyglassvinduer i fantastiske farger.

Nidarosdomen. Foto: cewg
Nidarosdomen. Foto: cewg

Nidarosdomen i Trondheim er Norges mest kjente gotiske bygning. Tverrskipet er av eldre dato og i romansk stil. Kirken er derfor et godt utgangspunkt for å studere utviklingen av arkitekturen i sen middelalder. Inne i kirken ser man tydelig hvordan bygningen er bygget opp, med søyler som bærer ribbehvelvet i taket. Utvendig sørger strebebuene for å stabilisere bygget. Det høye spiret er fra nyere tid.

I verdslige bygg, bygninger som ikke er kirkelige, kan vi gjenfinne den spisse buen i vinduer og den karakteristiske takkete gavlveggen. Håkonshallen i Bergen er et eksempel på dette.

Gotikken var et skjellsord i sin samtid. Formulert av italienerne for å beskrive de barbariske tyskerne og franskmennenes forferdelige byggverk.

Liksom den romanske stilen ble populær på slutten av 1800-tallet, fikk også den gotiske en ny storhetstid i historismen. I Norge er nygotikken mest brukt i kirkearkitekturen. Innflytting til byene og arbeiderstrøk skulle også ha kirkebygg og de ble oppført i upusset tegl i nygotisk stil. Kirkeloven av 1851 fastslo at 3/10 av menigheten skulle få plass i de nye kirkene - noe som satte i gang en storstilt bygging av kirker hvor den gotiske stil ble valgt som det mest passende og sakrale forbildet.

Historismen ga gotikken en oppreisning. Tyske slott med spir, kirker med fantastiske rosevinduer - gotikken blir selve eventyrarkitekturen. Hva hadde vel Askepott sitt slott vært uten gotiske forbilder?

Den gotiske ornamentikken kan gjenfinnes i nytolkning på leiegårdsfasader, villaer, lamper, stoler og gardinoppheng. Som ny-stil smelter den sammen med andre historistiske referansestiler som orientalisme og dragestil. Den organiske ornamentikken med akantusranken vokser videre i art nouveau.

Kjente gotiske byggverk:

Saint-Denis, île-de-France 1136

Chartres, Eure-et-loir 1194 - 1220

Reims, Marne 1210 - 1252

Kølnerdomen, Køln 1248

Nidarosdomen, Trondheim 1248 - 1320

Stefansdomen, Wien 1258

Håkonshallen i Bergen 1261

Kampen kirke, Oslo. Foto: Kari Thingvold
Kampen kirke, Oslo. Foto: Kari Thingvold

Nygotikk:

Villa Lyse, Ole Bulls villa utenfor Bergen

Villabebyggelse i Homannsbyen, Oslo

Kirkene fra slutten av 1800-tallet som Kampen kirke fra1860 (bildet) hentet inspirasjon fra gotikken.