Funksjonalisme 1935-1950

Enebakkveien. Foto: Marte Boro

Funksjonalismen oppstår delvis som et sosialt og "bolighygienisk" prosjekt, og delvis som en reaksjon på andre stilers lån av elementer fra tidligere perioder. Man vil nå bygge rimelige boliger med rasjonelle løsninger og gode bokvaliteter.

Hva du skal se etter:

  • Rektangulære bygningskropper, noen ganger asymmetriske, gjerne buede karnapper og lignende
  • Flatt tak, pulttak eller slakt valmtak. Etter hvert også slakt saltak
  • Vinduene ofte i hjørnene, to- og trefags vinduer uten sprosser
  • Trappevinduer i stående format med rutemønster, og runde vinduer finnes også
  • Uprofilert listverk, eller en enkel form, ofte uten hjørnekasser; Gjærede hjørner
  • Glatte dører, en stor fylling eller geometrisk inndeling, ofte et lite vindu i døren
  • Lite eller ingen dekor
  • Grønnlige, grålige, blålige og andre farger i tillegg til hvitt

Det sosiale aspektet er viktig i sosiale byggeprosjekter som rekkehus og boligblokker, men det blir også tegnet mange påkostede villaer med eksklusiv materialbruk i funkisstil. Husene er enkle og rettlinjede med et horisontalt preg. De er ofte tegnet "innenfra og ut", med tanke på funksjon, og er derfor sjelden symmetriske. Ofte har de flatt tak eller slakt valmtak, og to- og trefags vinduer i kvadratisk/ liggende format. Den eneste dekoren er ofte en veksling mellom stående og liggende kledning på trehus.

"Skjørt og bluse-hus"

Den typiske todelingen av fasaden, med 1. etasje i pusset og hvitmalt mur og 2. etasje panelt og malt i en klar farge, kalles "skjørt og bluse-hus". Delingen av fasaden speiler periodens frie forhold til utprøving av nye formspråk. I kunst og design arbeides det med kombinasjoner av primærformene som sirkelen, kulen, kvadratet, triangelet, kjeglen og femkanten. Vågale fargekombinasjoner som blank sort, grønt, kobberbrunt eller eksprimentering med primærfarger gjenfinnes også i arkitektur og interiør.

Vindusbånd

Mens funkis-huset i tre har en reisverkskonstruksjon, er murhuset frigjort fra fasaden. Etasjeskiller støpt i betong holdes oppe av pilastre. Dermed er ikke veggen en bærende del av konstruksjonen og kan fritt erstattes med store vindusflater. Periodens arkitekter traktet etter å åpne opp mot naturen og omgivelsene og slippe mest mulig lys inn i bygningene.

Vinduer i tett rekke danner bånd i fasaden. Dette er et av karaktertrekkene som understreker det horisontale ved stilen.

Sanering og fremtidstro

Funksjonalismen preges av en sterk fremtidsoptimisme, troen på teknologiske fremskritt og fokus på helse. Bekjempelse av fattigdom og sykdom skulle løses ved å sanere gamle fallerferdige leiegårder. En av periodens største internasjonale navn, le Corbusier, skrev i "le Esprit Nouveau" at Paris burde rives. Han ville gjenoppbygge byen med brede motorveier og høyhus.

Byggmesterfunkis

Over hele Norge finne man trehus fra 1930- 1950 i en enkel, ren arkitektur inspirert av funksjonalismen. Ofte har husene liggende panel og vinduene satt helt ut i hjørnet. Bygningene har gjerne 2 eller 4 boenheter. Denne varianten fra perioden kalles på folkemunnne byggmesterfunkis.

Villa Bryn, Havna allé Oslo. Ark Arne Korsmo og Sverre Aasland. Foto: K. M. Frøyset
Villa Bryn, Havna allé Oslo. Ark Arne Korsmo og Sverre Aasland. Foto: K. M. Frøyset

Funksjonalisme i Norge:

 

 

Kilde: Byantikvaren i Stavanger: 8000 trehus + ditt, Europas største trehusbebyggelse