3 tips om bygningsvern

Bygningsvernrådgivertjenesten i Oppland

Hovedhuset på Teien, Rælingen i Akershus. Kroneksempel på en istandsetting gjort med respekt, hvor husets sjel og egenart har fått leve videre. Foto: Ola H Fjeldheim

Noen tror at det å få huset sitt vurdert som verneverdig er identisk med fredning og er derved redde for begrenset handlefrihet. Dette er ikke tilfelle, hevder Mjøsmuseet. Her får du 3 tips for å bli en bedre bygningsverner.

Verneverdig - ikke fredet

Verneverdig brukes som et generelt begrep om kulturminner som bør bevares på en eller annen måte. Betegnelsen gir ingen formell beskyttelse og angir heller ikke noe om hvordan kulturminnet bør vernes.

Ikke museum

Moderniseringstiltak, nye våtrom, etterisolering, vindusutbedringer osv er tillatt. Tanken er at huset skal kunne bli en moderne bolig, men beholde sitt særpreg og viktigste verdier. Tiltaket må ta hensyn til boligens antikvariske og kulturhistoriske verdier slik at bygningens verneverdi opprettholdes eller eventuelt forsterkes.

Faglig råd og veiledning

kan innhentes ved museene eller i fylkeskommunen. Ved alle de konsoliderte museene i Oppland er det nå ansatt bygningsvernrådgivere. Disse skal bistå og veilede eiere av verneverdige bygninger innenfor sitt ditrikt.

Noen tror at det å få huset sitt vurdert som verneverdig er det samme som at det var fredet, og at det gir store begrensninger på hva man kan gjøre med huset. Dette er ikke tilfelle. Ytre elementer som vindusutforming, dekor, panel, taktekking - og innvendige elementer som panel, belistning, gamle dører, dekor og spesielle løsninger er det viktigste å ta hensyn til. Utformingen av tilbygg må også vurderes nøye.

For å kontakte bygningsvernrådgivertjenesten ved Mjøsmuseet, ring 99 70 80 18 eller send e-post til trond.raddum@mjosmuseet.no