Materialforståelse – hva er det som skal forstås?

Kvalitet henger sammen med tyngde og alder på trærne. Foto: Jon Bojer Godal

Du har hørt om de tre små grisene. De som skulle bygge hus av strå, kvist og tegl? Alle forstår at bygningens kvalitet avhenger av hva slags materialer den er bygget av. I tillegg til konstruksjonen, selvsagt. Konstruksjonen og valg av virke henger sammen.

Dette er "Materialforståelse for Dummies", med eksklusive kommentarer av tradisjonshåndverker og forfatter Jon Bojer Godal og Peder Gjerdrum, seniorforsker ved Skog og landskap. Jon Bojer Godal ser materialforståelse i sammenheng med tradisjonen. Han liker å begynne i skogen og han vet hva han skal se etter. Skog og landskap ser trær som et fremtidsmateriale i moderne byggeindustri. Se diskusjonen i egen boks til høyre.

Ser du skogen for bartrær?

Alle føler de kan noe om skog i dette landet, maurtuer på sørsida osv. Og vi ser da forskjell på gran og furu.

Men kan du forklare hva bonitet er - eller si noe om aldersved, solvinn og blæking?

Nettopp, ja!

Dette er ment for din egen del slik at du kan påvirke anskaffelsen av trevirke slik at du får riktig materiale til riktig bruk. Kunnskapen kan selvsagt også brukes til å imponere i selskapslivet.

I skogen; gammel gran med hengende kvist. Foto: Jon Bojer Godal
I skogen; gammel gran med hengende kvist. Foto: Jon Bojer Godal


"God kvalitet" - er et relativt begrep - og vil variere med tilgang på virke og til hvilken bruk det er tenkt. (1)

God kvalitet

Det helt sentrale er at kvaliteten skal være tilpasset bruken.

Når det restaureres skal det legges inn virke av tilsvarende kvalitet som materialet som byttes ut. En analyse av byggverket før en går i gang, er derfor viktig. 

Tilpasset virke får man ikke kjøpt på et materiallager. Det er i skogen man ser etter kjennetegn på ulike kvaliteter.

Gjør deg klar for trinn 1 - de grunnleggende begrepene:

  • Mager grunn (lav bonitet) som gir langsom vekst
  • Tett vokseplass gir lite kvist
  • Gran som står i nordhellinger
  • Rak og tettvokst virke uten vridning
  • Gamle trær - stor andel kjerneved og aldersved i yta
  • Gammel gran med hengekvist
  • Gammel furu med mye malme
  • 17" eller mer i toppen avsmalning mindre enn 1 cm pr meter
  • Ikke insekt- eller soppangrepet

Debatt: TOMMER VS. CM

"Fot og tommer har hengt igjen i noen miljøer, men bør klart unngås i moderne fagspråk" Peder Gjerdrum, Skog og landskap

"Det er viktig å halde på dei måla som vart nytta då huset vart bygd. Såleis nyttar vi også ei anna alen og andre tommar på byggverk som er laga i samsvar med den eldre 55 cm lange alna. Der er tomme 2,75 cm, slik at firtommen blir 11 cm mot 98 i moderne byggeri. Måten vi måler på har også med proporsjonering å gjera. Det gamle systemet var å rekne i brøk og i forhold til den måleeininga ein brukte. Ved at vi måler og reknar i tommar les vi samstundes ut en del av det tømraren tenkte då han bygde." Jon B. Godal

 

Hva betyr "bonitet"?

Alle trær vokser i noe - og disse forholdene måles i begrepet bonitet. Jo høyere tall jo bedre produksjonsevne har jorda - i volum.

Hvordan sjekker man boniteten? Det bores en prøve fra stammen på treet 1,3 m over bakken, og boniteten kommer frem ved å se på høyde og alder (årringene kan telles i boreprøven).

Man kan også se på bunnvegetasjonen. Der boniteten er god, erstattes blåbærlyngen av breiner. Når boniteten blir dårligere overtar tyttebæra etter blåbæra i undervegetasjonen. I den dårligste boniteten finner vi røsslyng og lav som dominerende vekster.

Bonitet: Ordet er fra latin og betyr godhet. I praksis er det produksjonsevne vi snakker om i skogbruket. Hvor mange m3 per år og per hektar.

Boniteten måles i ulike områder av landet og har gitt tabeller som sier noe om vekstforholdene for skog:   Les mer  

Kan man si at god bonitet gir tømmer av god kvalitet?

Ikke nødvendigvis. Trær som vokser på mager mark, vokser langsommere og blir mer tettvokste (2). Tett, sakte vekst gir tyngre egenvekt og det er denne kvaliteten man er ute etter i bygningsvernet.

Fra tettvokste bestander på god bonitet kan man også få svært godt tømmer.

Andre variabler som lys og klima spiller også inn.

Debatt: BONITET

"Høy bonitet gir store trehøyder og ofte høyreiste, slanke trær. Lav bonitet gir lave trær og ofte en glissen skogtype med mye kvist " Peder Gjerdrum, Skog og landskap

 "Spesifikk vekt er det viktigaste når det gjeld bøyestyrke. Når det gjeld slitestyrke er det også årringbreidde som er viktig. Samanhengen avgjer kva som er best og kva som er godt nok. Dette lyt vurderast konkret. Difor kurs! I nordhallingar får vi meir sirkelrund krone og difor oftast jamnare og finare tømmer enn i sørhall, der baret kjem meir på ei side" Jon B. Godal

 

Skogsdrift med hest er skånsomt for skogen og materialene. Foto: Jon Bojer Godal
Skogsdrift med hest er skånsomt for skogen og materialene. Foto: Jon Bojer Godal

Debatt: FAGLIG STÅSTED

"Jon Bojer Godal er en typisk tradisjonalist, dvs. han bruker begreper og beskriver metoder fra tradisjonelt håndverk. Dette er selvfølgelig et interessant tema som sådan, men det kan være både misvisende og forvirrende for en som skal sette seg inn i dagens skogtilnærming, forstå industriell trelastfremstilling og kjenne tre som ingeniørmateriale" Peder Gjerdrum, Skog og landskap 

"Ja, det er rett at eg held meg mellom anna til tradisjonen. Det er eit poeng å gjera det når vi skal gå inn i den eldre bygningsmassa" Jon B. Godal

 

Så er det for de litt mer nerdete, og deg som ønsker å imponere i selskapslivet eller i køen på Maxbo - trinn 2

Treets oppbygging

Treet er bygd opp av celler som løper langs stammen, "rør" som er 3-4 mm lange og diameter 1/100 av lengden. Disse cellene kalles også fiber eller trakeider.

I tillegg er noen celler som løper fra margen og utover, margstrålene.

I et trestykke består omtrent 1/3 av cellevegger og 2/3 av små hulrom inne i "rørene". Disse hulrommene brukes til transport av vann fra rota opp til trekronen.

Når vi skal bruke materialene, er det viktig å tørke ut alt dette vannet og i tillegg halvparten av det vannet som er trengt inn i celleveggene. Treets oppbygging og vedanatomi

Tre - Hva er hva
Illustrasjon 1:Tømmerstokken, de viktigste begrepene. Ill: Bygg og Bevar

Andre viktige begreper i alfabetisk orden:

Aldersved 

Den ytterste veden på stokken på gamle trær, kalles aldersved. Aldersveden har vekstvridningen som oftest mot høyre. Dette er lett synlig på furu, som smale årringer som gjerne snor seg rundt den slette stammeveden.

Furua får aldersved når treet er mellom 150-250 år gammelt. Før furua får aldersved slutter veksten i høyden, og stammen legger på seg i bredden. Dette kalles moden skog.

"På gamle hus ser vi at det i stor grad var tre med aldersved ein forsynte seg av i eldre tid." (3)  

  • Det er moden furu som er furu.
  • Yngre trær kalles toll, tøll, tell eller tall.
  • Tyri er gammel og feit kjerneved uten yte.
  • Rett aldersved blir god spon.
  • På sur jord og til fjells har aldersveden en tendens til å legge seg som et tydelig, snodd lag rundt stokken - slike stokker skal brukes til syllstokk (nederste stokken i veggen).
  • Spon er mange ting, derfor: beinkøyvd aldersved er godt emne til spon som vi kan flette sponkorger av.
Aldersved- ytteste laget snor seg rundt stammen. Foto: Jon Bojer Godal
Aldersved- ytteste laget snor seg rundt stammen. "Treet avsluttar ungdomstida ved å gjera seg stivt og hardt. Verkemiddelet er indre trykk. Utruleg mange av dei karakterdraga som finst i tre, har sine parallellar i menneskelivet." (4) Ungdomsveden vrir seg gjerne mot venstre - og aldersveden mot høyre ...
Foto: Jon Bojer Godal

Blåved

Blåvedsopp utvikler seg raskt i geitved under fuktig lagring. Vann og andre organismer kommer lettere til veden.

Blåved tar til seg mer impregnering også, men bør ikke benyttes der den kan utsettes for fukt hvis den ikke impregneres først.

Blæking, kunstig aldring/ utmalming (kvabløing, kvagå) 

Ulike metoder er brukt for å få kvaestoffene i treet til å trekke så langt ut i yteveden som råd. Trærne ble barket og kvistet og evt. toppet på rot for at kvae skulle trekke ut mot yta og dermed gi mer alved i stokken. En slik behandling av trær er å skade treet, og uttrekking av kvae er treets rop om hjelp. "Fysiologisk kan vi kanskje seia ved med sårreaksjon" skriver Godal (5) Barking kan gjøres på flere måter, en metode er å fjerne striper av  bark (slindeberking) eller flekker (flekkberkjer). Gjeitveden vil impregneres av kvae uten at den blir fullstendig malment. Tradisjonen er å la trærne stå slik i 3-4 år før bruk, noen ser ut til å ha stått opp mot 20 år.

Flaskeskårne bord:

(Se under Utnyttelse av stokken)

Geitved, Yta

Yteveden ligger mellom vekstlaget under barken og kjerneveden. (Se bilde under Kjerneved).

Impregnert virke

Man kan impregnere tre ved ulike metoder.Vanlig tre har begrenset varighet, særlig ved utendørs bruk. Alt tremateriale vil før eller senere brytes ned, heldigvis. Einer, eik og furumalme har bedre holdbarhet enn andre sorter tre. Disse er å foretrekke når man skal reparere gamle hus.

Les mer om impregnering.

Det kan se ut som om noen typer impregnering gjør trevirket uegnet til restaurering. Mange restaureringstømrere mener den grønne impregnerte veden kan føre til større råteproblemer enn den løser, fordi prosessen ved impregnering åpner cellestrukturen og gjør avt veden trekker mer vann enn vanlig tre.

De hevder at de tilliggende materialene har ikke godt av denne magasineringen av fukt, og anbefaler derfor ikke å bruke impregnert materiale til reparasjon i gamle hus.

  • Der det potensielt er mye fuktoppsamling eller er værutsatt, bruk fet furu.

Debatt: IMPREGNERING

"Ofte ønsker vi større mengder holdbart tre, til hagemøbler, lekeapparater og vannbrett. Vi kan da modifisere treet ved varmebehandling eller impregnering." Peder Gjerdrum, Skog og landskap

"Den impregnerte (grøne) materialen har mykje yteved som er impregnert med eit sale. Det gjer at dette vyrket er meir hygroskopisk enn vanleg ved. Den grøne materialen verkar også å vera opnare i strukturen enn naturleg ved. Han tek til seg meir vatn enn ved som ikkje har fått slik handtering. Det trengst nærare undersøkningar før vi kan konkludere visst om kor vidt det er hygroskopisiteten eller prosessen med å impregnere som har mest å seia for vassopptaket." Jon Bojer Godal.

"Dette er feil." Peder Gjerdrum, Skog og landskap

"Vi lyt tru det vi ser. Ein heil del hus har stått her i landet sidan mellomaldaren og utan å vera impregnert. Det har kanskje me uttak og kvalitetsvurderingar å gjera og som den moderne teknologien ikkje lenger tek omsyn til." Jon Bojer Godal 

"Mht. impregnering og tilliggende problemstillinger er det mye og mangt man kunne gå videre med. Ta de uomtvistelig mange gamle og imponerende trehus vi har: Er de et resultat av tidligere tiders overlegne materialkunnskap eller også et utvalg som følge av tidens tann: De hus som var lemfeldig bygget, er alle borte. Og av de gamle hus som står her fortsatt, er betydelige deler skiftet ut gjennom årenes vedlikehold. Det mest opplagte er alle tretakene, de ble alle skiftet med jevne mellomrom. – Og ikke kan jeg skjønne at tradisjonalistene takker nei til å anvende ny kunnskap der denne overgår den gamle." Peder Gjerdrum, Skog og landskap

Kantskårne bord: 

(Se under: Utnyttelse av stokken)

Kjerneved

Kjerneved brukes ofte som benevnelse på "den beste kvaliteten" i materialbunken.

Men hva er det? Og er det alltid bra?

Kjerneved er det samme som alved, al eller også kalt malme, altså den innerste delen av stokktverrsnittet som ikke lenger deltar i transport av vann eller næringssalter.

Aldersved- furu med stor andel alved. Foto: Jon Bojer Godal
Aldersved- furu med stor andel alved. Alveden, eller kjerneveden har mørkere farge enn yteveden. Foto: Jon Bojer Godal

Vi finner alved, feit kjerneved, i mange treslag. 

Farget kjerneved fra furu, lerk, einer, barlind, rogn, selje og eik hvor trevirket inneholder mye kvae og ikke lenger trekker vann.

Gran har lys kjerneved men ikke malme.

Stor andel malme gir god motstand mot innsekt-, råte- og soppangrep. Egner seg til utsatte fasader, tak og vindusproduksjon.  

Malment virke egner seg ikke til impregnering, men det behøves heller ikke. Det er den vanlige geiveden i furu som råtner fort, fortere enn gran.

Aldersved derimot, ser ut til å være  overraskende varig. Når vi skal ha ekstra råtesterkt virke er det kjerneved og aldersved vi ser etter. Når kjerneveden (alveden) når ut til aldersveden - er furua moden. Da er den ferdig til bruk på de mest krevende stedene.


Pugg gjerne disse fakta om kjerneved:

  1. Alle treslag har kjerneved, men ikke nødvendigvis kjerneved innsatt med kvae, slik det gjerne menes i dagligtale.
  2. Gran har lys kjerneved, Furu, eik og lerk har mørk kjerneved og bjørka kan ha "falsk kjerne" (6)
  3. Kjerneved av gran tar også saktere opp vann enn yteved av gran, men gran har ikke alved.
  4. Malmfuru har også vært betegnelse på furu som har vokst på grus, og som er uten mye alved.
  5. I dag forstås malmfuru som furu med høy andel malme eller alved.

Selv om man kan forsøke å øke andelen malme med ulike metoder, (se blæking) er andelen malme i en furustokk rimelig lovmessig mellom antall årringer og antall årringer i kjernen.

Furuens kjernealderlov. Ill: Peder Gjerdrum, Skog og landskap
Furuas kjernealderlov.: Selv om mengden kjerneved varierer mye fra stokk til stokk er det en overraskende lovmessighet mellom antall årringer og antall ringer i kjerneveden. Dette gjelder fra tre til tre uansett voksested, og også langsmed stammen for hvert enkelt tre. Ill: Peder Gjerdrum, Skog og landskap

Debatt: KJERNEVED

"Kjerne sier ikke noe om god eller dårlig kvalitet, bare at det er den innerste, tørre del av stammen. Treet har en rekke ekstraktivstoffer. Noen av disse, noen fenoler, gir den mørke fargen hos furu. Kvae finnes i kvaekanalene i yteveden; seigtflytende kvae blir til harpiks når de mest flyktige stoffene er fordampet. Hvis yteveden/ barken hos et furutre skades, blir såret forsøkt helet med kvae - dette kalles tyrived." Peder Gjerdrum, Skog og landskap

Kvist 

Greiner (1/3 av stammetykkelsen) eller kvist (1/6 av stammetykkelsen) stikker ut fra treet.

Kvist og greiner påvirker egenskapene til materialene. 

  • Kvist sprekker gjerne og kan lekke vann.
  • Kvist påvirker egenskapene til stokken og er den viktigste styrkereduserende faktoren.
  • Furukvist peker oppover og viser vekstretning. 
  • Tips: Mye kvist på ene siden av treet? - bruk virket som bjelke; sett stokken på flasken med vankant på kvistsida (behold barken på), med kvistsida vendt opp.
Kvist sprekker, derfor lekker den. Foto: Jan Bojer Godal

Kvist sprekker, derfor lekker den vann. Foto: Jon Bojer Godal 

Margstråler

Livsårer som går radiært i veden, dvs fra kjernen og ut mot barken. Gjør, sammen med kvist, slik at veden kløyves lettere utenfra og inn mot midten.

Spikring bør derfor helst gå parallelt med årringene.  (se illustrasjon 1 av tømmerstokken over)

Margstrålene gjør at trelast lettere sprekker opp på vrangsida enn på rettsida.

Blant annet derfor skal kledning settes med retta ut.

Hvordan du ser hva som er retta? - Ta en ripeprøve. Hakkete strek = vranga, rett strek = retta. 

Rett og vrang
Rett og rang.Rangsiden gir hakkete risp (t.v) og retta gir bent risp (t.h) Foto: Jon Bojer Godal

Proveniens, herkomst og genetiske egenskaper

Om det er sterk ved vi er ute etter, vil treet som har voksested nærmest kysten og lavt i landet - under ellers like vilkår - være den som er sterkest.

Svakest ved finner vi høyt i landskapet og langt fra sjøen (kontinentalt klima).

Genetikken spiller også inn. Med plantet skog vil herkomst/ proveniens være en faktor som kan slå sterkt ut.

Rota ned og rettsida ut

Tradisjonell metode for å få en varig kledning av veggen utvendig, er å sette borde slik at rota kommer ned og den rette siden vender ut. Husk at alle gamle bolighus (fra før krigen) som oftest har høvlet kledning som gjerne er malt med linoljemaling. Uthus har som regel uhøvlet kledning, malt med komposisjonsmaling.

Utvendig veggkledning - med margen ut og rota ned

Komposisjonsmaling - billig og bra

Tre - utnyttelse av stokken i lengde

 Illustrasjon 2: Bygg og Bevar

 

Rotstokk og andrestokk og tredjestokk

Hvilken del av stokken som er benyttet til hva er ikke tilfeldig, mener Godal.

Styrken er størst i rotstokken. Den ble gjerne brukt til liggende reisverkstømmer og åser.

Kledningsbord ble også gjerne hentet fra rotstokken, satt med mergen (retta) ut og sortert etter eksponering fra regn og sol.

Andrestokken og tredjestokken ble brukt til stående reisverkstømmer, staver og spenn.

I låvegolv ble det gjerne brukt bakhun og flaskbord. I fjøsgolvet ble bord som var tatt ut nærmere mergen brukt, for der trengtes større slitestyrke. I stallen fantes gjerne ospegulv.

Debatt: UTNYTTELSE AV STOKKEN

"Dette er en ganske forvirrende beskrivelse som jeg ikke kjenner meg igjen i, det gjelder også illustrasjonen (Illustrasjon 2). Det fordi det nok tas utgangspunkt bare i furu og i en bestemt type tradisjon som avviker fra annen tradisjon og bruk. F.eks. er det mange eksempler pårotstokker brukt til laft, og på spon med kvist - både av gran og furu. Rotstokker av furu kan gi kvistfrie bord. Forøvrig er det i praksis ingen forskjell mellom rot- og andrestokker, hverken for gran eller furu." Peder Gjerdrum, Skog og landskap

 "Dette er ikkje i samsvar med tradisjon og i strid med korleis eigenskapane i treet fordeler seg i tverrsnitt og lengdesnitt. Frå gammalt ser vi som gjennomgåande at det er rotstokken som vart teken til bord, medand stokkar lenger opp kunne gå til laft. I sær på 1700-talet var dette tydeleg. For restaureringstømraren er dette noko heilt grunleggjande. Vi leitar likevel etter å finne tømmer med kvalitet som svarar til det eldre slags uttaket. Det har med skogskjøtsel å gjera. Svært mykje skog i dag har hatt for rask ungdomsvekst når vi samanliknar med material i eldre byggverk. Vi som driv med tømring og relatert til den eldre bygninbgsmassa lyt ta ut vyrke på rett måte. Det refererer både til tverssnitt og lengdesnitt. Om ikkje vil vi tilføre bygget utilsikta endringar. De er ikkje meininga. Ved tilstandsvurderingar ser vi alltid etter kor i treet vedkomande material er teken ut. I praksis (og med den forståinga som er eksponert frå moderne skogfagleg miljø) tyder dette at det for restaureringstømraren er ingen veg utanom å hente vyrke i skogen. Korkje skogfagleg miljø eller dei store sagbruka kan hjelpe oss. Småe sagbruk er ofte interessert i å kunne levere nisjeprodukt. Dei vil gjerne samarbeide." Jon Bojer Godal.

 

Solvinn

Ungdomsveden er som nevnt over gjerne venstrevridd; vridd med sola. Noen trær forblir venstrevridde, trolig påvirket av både arv, miljø og uvisse grunner.

Kalkrik grunn har en tendens til å gi solvinn ved; venstrevridde trær Sur jord gir gjerne høyrevridde trær. (Se bilde av aldersved over).

Sommerved, gåre 

Sommerveden (vises som en mørk ring)er hardere og mer slitesterk enn den lyse vårveden.

Man kjenner det gjerne på gamle gulv, at det blir rillete der vårveden er slitt ned og sommerveden gjenstår. (Se illustrasjon 1)

Stammeved

Slett stammeved utenfor ungdomsveden. Homogen, langfibret, rett vekst, med mindre vridning. Viktig egenskap er strekkstyrke. Stammeveden består av kjerneved og geitved.

Trykkved (Tennar, tenar, tinar, tinal)

Trykksterk, sprø og hard og glatt ved som dannes ved at treet vokser skjevt, under trykk, påvirket av vind, snø eller svikt i grunnen.

Viser seg som skjevheter i stokken og tettere årringer. 

Tennar kan bli lagt opp i bjelker og åser. Da holder de på et oppspenn og er stivere enn helt tennarfri ved. Egenskapene utnyttes også i laft. (7)

Debatt: TENNAR

"Dette kan da ikke være riktig? Materialer med tennarved krymper og vrir seg mye når det tørker.Tennarved ble brukt til blant annet til meier,fordi den var slitesterk og glatt." Peder Gjerdrum, Skog og landskap.

"Vedkommande kan ikkje ha tømra i praksis. Han kan ikkje dette. Vi har ein overgang frå slettved , trykkrelatert ved og til det vi kallar tennar. Grensa er uskarp. I mastrer, årer, bjelkelag, ski mv nyttar vi oss av dette med trykk og strekkrelasjonar i veden.Det er eit gjennomgåande drag i eldre slags treteknologi. Den som utnyttar trykkved lyt sjølsagt vita kva han held på med og avpasse mengde og plassering i arbeidsstykket etter behovet i det einskilde tilfelle. Vi har døme på utkroppen bruk av tennar - tildømes i ski. "Jon Bojer Godal 

Ungdomsved

Den innerste kjernen i stokken (ca de 20 første årringene). Ungdomsveden vokser gjerne med vridning mot venstre.

NB! Ungdomsved som vokser skjermet avsluttes gjerne med veldig bred og tykk sommerved, gårer, slik at det har preg av reaksjonsved (trykkved).

  • Preget av mange små kvister.
  • Myk og seig stamme, og med skyggefullt voksested egner de unge trærne seg til vidjer.
  • Unge trær på åpent plantefelt får sprøere ungdomsved, bli strekksvak og ikke spesielt sterk.

Utnyttelse av stokken - plank, bord og konstruksjonsvirke

Fra sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860, fikk vi en eksplosiv utvikling innen sagbruksindustrien. Før vi fikk sagbruk ble bord og plank fremstilt ved kløyving av stokken med øks og kiler. Det ble to "deler", planker eller bord av hver stokk.

Med ekstremt godt virke var det mulig å få fire bord av stokken.  

Tre - Utnyttelse av stokken

Utnyttelse av stokken. Ill.: Bygg og Bevar

Med sirkelsagen, som kom i bruk etter 1850, ble etter hvert måten å sage ut materialene av stokken endret. Til å begynne med ble stokken delt slik som tidligere, siden ble det vanlig å ta ut en midtblokk og sage flaskeskårne bord av yteveden (bakhunen).

Moderne sagbruk tar ut en midtblokk (hun) til plank og flaskeskårne bord til kledning av yteveden.
Moderne sagbruk tar ut en midtblokk (hun) til plank og flaskeskårne bord til kledning av yteveden.

Flaskeskårne bord

Flaskeskårne bord vil få "liggende årringer". I dag går stokkene inn i saga automatisk på mange store sagbruk. Dette fører til at annethvert bord høvles/ fases med margsida ut, annet hvert med yta ut. På byggevarehuset vil derfor ulike kvaliteter ligge om hverandre i dag, og hovedtyngden av materialene vil være yteved. Mange bygdesager leverer "gammel kvalitet" på bestilling. Du kan sjekke hvilken side som er margsida ved ripetesten, beskrevet over.

Kantskårne bord

Kantskårne bord er materiale med mest mulig "stående årringer", og har flere fordeler:

  • De sprekker mindre enn flaskeskårne
  • Er vanntette
  • Slår seg mindre, mindre kuving/ skåling
  • Mindre breddekrymp
  • Slitesterke mot sol, vær og vind
  • Minst mulig kvist

Vårved 

Overgangen fra vårved til sommerved er jevn (vises som en lys ring). Vårveden er den lyseste delen av årringen, og denne er som regel bredest.

Vankant 

Trelast som er skåret slik at stokken beholder ytre rundkant, med barken på. Vankantet materiale gjør at bjelke og plank beholder styrken og spensten fordi fibrene i kanten er hele og uberørte av sagen.

Bord til låvekledning, bordtak og taktro har gjerne barken på. 

Vankanta virke vil gi ujevnt hjørne og smalnende bord. Materialene kan derfor ikke benyttes der det må være hel anleggsflate til alle sider i hele lengden av bordet/ planken/ boksen/ bjelken/ firkanten.

I konstruksjoner kan vankant fortelle om at materialene er spesialplukket til formålet.

Årringer

Årringer vises som et sett av to ringer, en for vår- og en for sommerveksten  (lys + mørk ring). Bredden på årringene forteller om lystilgang og bonitet.

Mye lys gir brede årringer, det gjør også god bonitet. 

Det er blandingsforholdet mellom lys og bonitet som avgjør sluttresultatet i treet.

Sentvoksende trær får smale årringer. Når sommerveden er bred sammenliknet med vårveden, kan det være tegn på tung og sterk ved. Under ellers like vilkår er furua sterkest med årringbredde på 1,5 - 2 mm, gran er sterkere jo smalere årringene er.

Aarringer
Årringer, jo tettere jo bedre i bygningsvernet. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

Materialbruk, en kjapp historisk oversikt:

Middelalder

  • Utvokst furu med lite geitved
  • Jamne dimensjoner, lite avsmalning
  • Grove trær brukt til gulv og himling (tilhugget m øks"sprettæljing")
  • Til tekking av tak: bord, spon eller tro med never og torv.

 1600-tallet

  • Materialer med jamn dimensjon, lite avsmalning, variabel alder og vekstfart
  • Oppgangssag - sagde bord til tak og golv
  • Furu dominerer
  • Stående tekking dominerende i Trøndelag og Agder

1700-tallet

  • Ujamne dimensjoner, stor avsmalning og mye kvist
  • Svært mange hus er bygget med andrestokk,det som var igjen, etter at rotstokken var brukt av de privilegerte sagene.
  • Stadig mer vanlig med kledning på husene
  • Gran blir vanlig i husbygging
  • Håndsagen gir muligheter for egenproduksjon av skurlast
  • Tegl vanlig som tekkemateriale

1800-tallet

  • Små trær mer tilgjengelig, store variasjoner i dimensjon og kvalitet
  • Oppheving av sagbruksprivilegier, sirkelsag og billig spiker revolusjonerer byggeriet
  • Mange hus er kledd og tekket med håndsagede bord
  • Gran dominerer der gran finnes
  • I områder med lite barskog benyttes løvtrær
  • Skifer på tro blir vanlig mange steder
  • Fra midten av hundreåret: stukken spon etter hvert saget spon og flis
  • Rask utvikling og fornyelse av stavverk/ reisverk

Les mer: Yteved og kjerneved

Les mer: Utvendig veggkledning - med margen ut og rota ned

Takk til Jon Bojer Godal og Peder Gjerdrum for kunnskap, bilder og kommentarer!

Noter:

  1. Godal,Tre til tekking og kleding, 1994, side 9
  2. Nordiska Museet 1982 ref i Godal,Tre til tekking og kleding, 1994, side 7
  3. Godal,Tre til laft og reis s 30
  4. Godal,Tre til laft og reis s 21
  5. Godal,Tre til laft og reis s 64
  6. Gjerdrum, Yteved og kjerneved
  7. Godal,Tre til laft og reis, s 15 og 16

Kilder:

www.skogoglandskap.no

Jon Bojer Godal,Tre til tekking og kleding -Frå den eldre materialforståinga, Landbruksforlaget 1994

Jon Bojer Godal,Tre til laft og reis - Gamle hus fortel om materialbruk, Landbruksforlaget 1996

Jon Bojer Godal,Tekking og kleding med emne frå skog og mark - Frå den gamle materialforståinga, Akademika forlag 2012

Mer litteratur:  Litteraturlisten "Tre - materialer og konstruksjoner"