Klassisisme 1800 - 1860

Nyklassisisme eller nyantikk, er en betegnelse brukt om flere stilretninger innen europeisk kulturhistorie, men er særlig gjeldende om retningen som blomstret mellom 1770-1830. I denne perioden tok man bevisst utgangspunkt i å etterligne antikke forbildene. Klassisismen ble innledet med Louis Seize-stilen. Navnet viser til Ludvig den 16., kongen i Frankrike under denne stilens storhetstid. I Europa gjorde også empirestilen først sitt inntog i Frankrike, nærmest som nasjonalstil, under Napoleons keiserdømme - derav navnet. Empirestilen varte i Frankrike ca. 1800-1820, mens i Norge ca. 1810-1840.

Det nye Norge - villabyene bygges etter klassiske idealer.

Det er vel ingen stilperiode som har vært så utskjelt som historismen. Historismen bruker alle de tidligere historiske stilperiodene som materiale, og i begrepet «historisme» finner vi etterlikninger av gotikk, barokk og orienten. Mangfoldet og dekorasjonsgleden er så variert at noen mener man ikke kan snakke om én stil men en stilforvirring.