Sveitserstil?

#

Hva er egentlig det vi kaller sveitserstil - og kommer det egentlig fra Sveits? 

Hva er det folk flest tenker på når vi snakker om sveitserstil?

De tenker vel helst på hus med litt store takutstikk og veldig gjerne en veranda, gjerne opp igjennom to etasjer midt på fasaden. Det er nok de to hovedtrekkene folk tenker på. Ofte tenker man også på dekorasjoner i gavlene i begge ender på huset, eller dersom huset er mer sammensatt så er det gjerne alle gavlene har vært dekorert med eksponerte konstruksjoner.

Løvsagarbeidene hører også med for veldig mange, og her er det masse ornamentikk enten profesjonelt tegnet, eller fantasifullt oppfunnet av både eiere og lokale byggmestere som var med på å dekorere husene. 

villa Andreas Blix

Peter Andreas Blixs villa fra 1872 , med tidstypisk sammensatt form og rik detaljering. Den nygotiske verandaens avrundede buer er dannet av påføringer på de rettlinjede bjelkene. Foto: Jens Christian Eldal. 

Jens Christian Eldal.jpg
Jens Christian Eldal

Jens Christian Eldal (f. 1948) er kunst­historiker med magistergrad og dr.philos.­grad fra Universitetet i Oslo. Han har gjennom hele sitt yrkesliv arbeidet med bygningshistorie og bygnings­vern, først hos Riksantikvaren og senere som senior­forsker i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). 

Slik jeg har forstått det fra boken din, så er det ikke sånn at disse husene utelukkende stammer fra sveits? Vet vi hvorfor det har blitt hetende sveitserhus?

Det der er litt komplisert, men det ser ut som man hadde en forestilling om at takutstikkene var veldig sveitsiske. I gamle branntakster fra områdene rundt Oslo, har jeg funnet beskrivelser som man kaller utoverhengende sveitsertak, og ganske snart etter det så dukker også sveitserhusbegrepet opp. Men dette er ikke hus som så spesielt sveitsiske ut. Det var heller en Italiensk villastil som var utviklet i Tyskland, og spesielt blant arkitektene i Berlin som var med å bidra til utviklingen av denne stilen.

Da snakker vi om en Italiensk villastil med murhus med store tretak. Folk har tenkt på disse store takene og tenkt at det er veldig sveitsiske, men de fleste av takene vi ser her i Norge er nok helst Italienskinspirerte.

Det er også sånn at sveitserstilbegrepet er veldig utbredt i resten av Europa. I alle germansktalende land, altså Tyskland, Østerrike og Sveits og Nederland, så er begrepet sveitserstil eller sveitserhus brukt om mye av den samme arkitekturen som vi kaller for sveitserstil her hjemme. 

Når dukker de første sveitserhusene opp i Norge?

Vi har noen tegninger som er datert, tegnet av to av tidenes mest kjente arkitekter hvorav den ene er Grosch som tegnet universitetsbygningene i Karl Johans gate. Han var i Berlin i 1838, og det finnes en tegning til et bindingsverkshus med stort tretak som finnes bevart i Oslo Byarkiv. Det underlige er at et hus som ble tegnet av en sveitsisk arkitekt året etter, har så mange detaljer som stemmer så godt overrens med tegningen til Grosch at de må ha hatt et felles utgangspunkt. Begge to hadde nettopp vært i Berlin, så det er helt tydelig at det kommer derfra og at de hadde sett det samme.

Det er altså det aller første vi vet om fra 1838. Året etter finnes det en tegning i slottsarkivet til en av portstuene i slottsparken. Den ble ikke oppført etter tegningene fra 1839, men portstuene og gardevaktstuene i slottsparken som er tegnet i 1845 er blant de første sveitserhusene som ble oppført i Oslo. Vi har også et annet bevart hus i Oslo fra 1841, det er endel ombygget nå, men takutstikket er sannsynligvis fra det originale huset i 1841.

BrenneGaard

Våningshuset på Brenne gård i Bø i Telemark slik det står med all den opprinnelige eksteriørdekoren fra 1898. Dekoren er gjenskapt etter at den hadde vært fjernet i en periode mens denne stilen var i vanry. Huset er dessuten et godt eksempel på arbeidet til en usedvanlig dyktig bygdebyggmester ved slutten av 1800-tallet. Foto: Jens Christian Eldal. 

Så ble disse husene enormt populære etterhvert?

Ja, det ble kjempepopulære. Folk elsket dem! Det var utviklet en egen stil for å bygge trehus, og siden vi bygde så mye i tre her i Norge så ble dette veldig utbredt, og det ble sett på som nytt og fint og moderne. Det stemte  også helt med tidens stil. Tenk bare på kvinnenes draktmote med blonder og frynser, samt interiørene som man har sett så mye av med viftepalmer og frynser og possementsarbeider på møblene. 

Arkitekturen fikk også sin versjon av den måten å pynte på. Selv om ikke alle hus ble like pyntet, så fikk mange hus løssagsarbeider mens andre hadde mer vekt på det konstruktive som dekor i arkitekturen. Bjelkekonstruksjoner for eksempel, i gavlkonskruksjoner og verandaer i all verdens fine sammensetninger.

Schirmer bergen

For Løkken Høien, Schwensens gate 11. Oppført ca 1849-1953 og tegnet av H.E. Schirmer med en tradisjonell norsk bygningskropp med langsidene som hovedfasaden og med detaljer hentet fra Berlin-skolens nyere trearkitektur. Foto: Jens Christian Eldal. 

Hvilke andre land kommer inspirasjonen fra, bortsett fra det som er fra Sveits?

Det fantes mye gammel trearkitektur rundt om i Europa som man lot seg inspirere av. Ikke minst så var det bidingsverkstradisjonene fra kontinentet, altså det utmurte bindingsverket med eksponert trekonstruksjon, en veldig viktig inspirasjonskilde. Det bindingsverket finner man jo i Tyskland, Sveits, Østerrike og ikke minst i Frankrike. I det gamle Flanderen, nåværende Belgia finner man også mange fine eksempler. Det startet med at engelske arkitekter reiste rundt og studerte, og målte opp på begynnelsen av 1800-tallet.

Inspirasjonen ble altså hentet fra mange steder, og bare det å begynne å grave litt i det som finnes av gammel trearkitektur, i dette tilfellet middelalderarkitektur med hus fra 14 og 1500-tallet. Det er bevart masse hus fra 1400 og 1500-talletpå kontinentet som nordmenn kanskje ikke har vært så kjent med. Å begynne å grave i dette materialet og å reise rundt å lete, så finne man masse fint. Man kan godt forstå at 1800-tallets arkitekter som lot seg inspirere av dette her.

 

gavl.jpg

Gavl fra middelalderen som den unge arkitekten William Frome Smallwood hadde målt opp i Ieper i Flanderen rundt 1830, og som han ville kopiere i sitt eget nye hus i utkanten av London. Tegning: London, Encyclopædia (London 1833), fig. 1478. 

Men man finner vel ikke bare eksempler på denne stiltypen på det Europeiske kontinentet?

For det første så spredte det seg til USA, spesielt til Østkysten. Særlig i området i og rundt New England, finner man massevis av hus i denne stilen, som er bevart. Ikke minst i de områdene der styrtrike industriherrer og andre fra storbyene bygde sine sommerhus. Men denne nye trearkitekturen ble også spredt til resten av verden. Kolonimaktene hadde med seg den siste moten, også ut til koloniene. De skulle bo standsmessig og pent der de hersket rundt om i verden. Dette finner man sterke spor og preg av i mange land.

1862-64_NewportRI_GriswoldHouse_Ark.RMHunt_9519.JPG

Griswold House I Newport Rhode Island fra 1862-1864 har lenge vært regnet som et høydepunkt i utviklingen av den amerikanske Stick style, selv om man har fastslått at bakgrunnen er romantisk og inspirert av middelalderens bindingsverk. Bindingsverkformene er konsekvent utført, og takutstikk og utkragninger er utført i raffinerte variasjoner. Arkitekt Richard Morris Hunt. Foto: Jens Christian Eldal. 

Denne stilen utviklet seg i Norge og fikk noen avarter?

Alle land hadde på 1800-tallet et behov for å bli nasjonale. Det var en periode hvor det var veldig populært å finne nasjonale elementer og man bygde nasjonene. Man hadde felles språk i landene, men man skulle også få en felles identitet på andre områder av kulturen. Her var arkitekturen også ett av områdene der man prøvde å finne sin nasjonale egenart. Det gjorde man gjerne ved å legge vekt på egne nasjonale elementer. Problemet var vel gjerne at det ikke var så lett å skape en egen nasjonal stil for det de fant av nasjonale elementer var så forskjellig innenfor egen nasjon, for det fantes regionale og lokale byggeskikker som ikke dekket et helt land. Etterhvert forlot man endel nasjonale stilarter for de ble ikke ansett som troverdige.

Her i Norge hadde man da fått dragestilen som var inspirert av stavkirkene og stabbur og gamle stuebygninger. Det førte til at man begynte å sette opp mønekammer og dragehoder på bolighus, og av enkelte ble dette sett på som litt for teatralsk. Ikke minst var det nærmest løgnaktig, for norske hus hadde aldri vært slik. Dragestilen var satt sammen av elementer som ikke hørte sammen.

Utgangspunktet for mange av disse husene var også den importerte sveitserstilen som man forsøkte å gjøre mer og mer nasjonal. Det finnes alle grader av det man kaller sveitserstil og dragestil i all verdens blandinger.

Det er ikke så ofte man finner de dragestilshusene som har alt, men de finnes jo også. Frognerseteren restaurant i Oslo er et gjennomført eksempel på dette som fremdeles er godt bevart. Man forlot etterhvert de sterkeste pittoreske utslagene for å komme frem til stiler som man oppfattet som mer ekte. Det førte til at det var en ny nasjonalromantikk som ble utviklet tidlig på 1900-tallet, og man forlot dette igjen. 

Holmenkollen park.jpg

Dragestilen utviklet etterhvert som en avart til sveitserstilen. Her fra Holmenkollen park hotell som er et utpreget dragestilsbygg. Foto: Anette Ramstad

Når begynner sveitserstilen å avta?

Det var en lang prosess. Arkitektene begynte å lete i nye retninger i forbindelse med dragestilen. Det var et uttalt ønske fra arkitektene etterhvert at man skulle komme seg vekk fra det tyske innflytelsen og finne frem til det mer ekte nasjonale. Paradoksalt nok så var det også en form for internasjonal bevegelse for det gjorde man da i hele Europa, men man skulle finne sitt eget. Det begynte arkitektene for alvor å gjøre i årene rundt 1905.

Det var et paradoks at endel arkitekter reiste til Stockholm for å ta sin utdannelse i de årene. Grunnen til dette var at man der hadde blitt så flinke til å lage en ny nasjonal svensk arkitektur med nordiske tradisjoner. Arkitektene gikk altså i andre retninger, men sveitserstilen hadde falt i smak i brede lag av befolkningen det var det byggmesterne kunne bygg og det var det folk villa ha, så det fortsatte man med i massevis over hele landet. Man har mange eksempler fra 1910 og 1920-årene.

Til og med fra 1930-årene finnes det bevart en rekke eksempler på at man fortsatte på den gamle måten. Andre verdenskrig er kanskje det som satte det tydelige skillet, at nå var det endelig slutt. Det tyder på at det har vært en enorm popularitet og at dette synes folk var hyggelig, de syntes det var trivelig og koselig og staselig og pyntet og fint.