I Kongsberg kommune i en liten grend som heter Sundgrenda, ligger Sundet Nedre. Her ligger det en liten husmannsplass som har stått der siden 1700-tallet og som Helge i mange år med gru hadde sett forfalle mer og mer. Han hadde sett de unike detaljene, og visste at dersom det ble videre forfall så ville det ramle ned, og ikke bli bygget opp igjen grunnet plasseringen så nære veien.

- Vi synes ikke vi hadde noe valg, vi formaner jo til alle andre at de skal ta vare på hus, så da kunne vi ikke være noe dårligere selv, forteller han.

Drømmen blir virkelighet - hva nå?

I 2017 ble drømmen en realitet, og han stod i den gjengrodde hagen med nøklene i hånda og et stort restaureringsprosjekt foran seg.

- Her var det bare å brette opp ermene, så det første jeg gjorde var å kjøre ut og kjøpe to kjempedigre industripresenninger og fikk en modig mann fra Kongsberg kranservice til å heise dem på plass. Så tjoret vi de fast med tau fra Claes Olsson, og seilet huset som et skip.

- Da begynte det å tørke. Året etter satte vi i gang med taket, selv om vi visste at vi skulle begynne med bunnstokkene. Men vi begynte med taket først. Fikk tak i et firma som ønsket å lære mer om bygningsvern og kunne ta jobben innenfor den tidsfristen vi måtte nå. Fikk midler fra Kulturminnefondet. Det gjorde at vi fikk gjort taket tett, og tørket huset og stoppet forfallet

Sundmannens hus

Fra utsiden ser huset ikke så stort ut, men det er faktisk over 70 kvm over 1,5 etasje. Vinduene har empir-utforming med sveitseromramming som tyder på at det har blitt endret på flere ting i årenes løp her. Helge har gjort en grundig jobb med å spore historien til huset og de som har bodd her i årenes løp.

Dette huset er primært kjent som huset til de som var sundmenn som fraktet folk med båt over Numedalslågen. Det var privilegiet til det som bodde her å drive med den trafikken. Det var den eneste måten å krysse den ganske strie elven, var å bli rodd over av sundmennene. Det gikk sikkert ikke så fort bestandig så da var det viktig å ha et sted å sitte å vente, kjøpe seg noe å drikke og kanskje varme seg foran peisen. Det er også spor etter at det sikkert var lov å overnatte her hvis du ikke var så kresen på losji. Det er jo den virksomheten som nok er mest sentral. Det har bodd folk i huset som har vært både sølvverksarbeidere, sliperiarbeidere på Labro treslipere som lå rett her nede, det har bodd folk her som har jobbet på jernbanene og også vært et småbruk som var sjølberget på alle måter. Helge har brukt branntakster, folketellinger og panteprotokoller for å finne ut mer om historien til huset og de som har bodd der.  

- Jeg har opptegnelser fra rettsprotokoller. Ved å lete i disse dokumentene har han funnet ut at det må ha stått hus her før 1748, blant annet fra en nedtegning om en eldre kone som bodde her. Mannen hennes hadde blitt tatt i å ta tømmer fra naboens skog ulovlig for å utbedre et hus. Kona fikk bo så lenge hun levde, men fikk ikke etterlate huset til sine etterkommere. Dette kan være bevis på at det har stått hus her også på 1600-tallet, forteller Helge. 

Hvor begynner man i et hus med laftestokker som er som knekkebrød?

Etter at huset hadde fått tørke og taket var tett, så ble det oppdaget flere store utfordringer med prosjektet. Gulvet var råttent i hele huset grunnet leire i jorda som holder spesielt godt på fuktighet i dette området. Dette gir fruktbar jord, men er ikke nødvendigvis så bra for treverk som ligger rett på jorden.

En annen stor utfordring var råteskadene i laftekassen, spesielt på den ene veggen der det hadde vært et større hull i taket.

- Akkurat i den veggen er laftestokkene i en tilstand som kan sammenlignes med knekkebrød, og man kan nesten spa laftestokkene. Årsaken til skadene er store trær som har vokst over taket på huset og laget hull i taksteinene. Det har ført til at det har kommet vann under som har gjort store skader på veggen. Sånn starter forfall på hus. Enten med mose på takstein, eller faller ned store greiner på taket.

Påbygg med bevertning?

Når vi står på dørstokken mellom gangen og det som i nyere tid har vært kjøkkenet, ser man eksempel på empir-lister av samme type som man finner inne i Kongsberg i det man kaller Folkekjøkkengården. Det er tydelig at de som bodde her har pusset opp i årenes løp. I denne gangen kan også se ut til å være skillet mellom det eldste huset og et påbygg.

- Jeg har en mistanke om at dette huset er bygget på og at gangen vi står i er skillet mellom de to byggene. Du ser at det er brukt en litt annen arbeidsteknikk her enn i den andre laftekassen, og man ser flyttemerker på laftestokkene. Det gjør at jeg tenker at dette var en utvidelse i kommersiell hensikt.

Rommet i den «nye» delen er stort, hvilket tyder på at det har vært bevertning her. Dette rommet er så stort at det nok var her at det var bevertningsvirksomhet. Å vente på skyss fra sundmannen kunne ofte ta lang tid, og da var det nok godt å kunne vente her i varmen med noe leskende i hånda.  

Råd til andre:

Jeg lærer fortsatt mye, men det som har fungert for oss: 

• Tenk på hvordan det så ut da man begynte, og se ofte på bilder som viser fremgangen.
• Gjør jobben bak skrivebordet med å planlegge og dele opp arbeidet. Vi har lange lister med jobber som står i kø. Vi skal spise en hval, så da må vi dele den opp i små biter.
• Være disiplinert og bare gjøre det som står på listen og følge prioriteringen.
• Finn på noe hyggelig å gjøre; stadig vekk må vi finne på noe som er hyggelig og gjøre ting vi har lyst til å gjøre. Vi liker veldig godt å male med linoljemaling, så da gjør vi litt av det, eller jobber i hagen.