Storbrygga i Selbu

Innlandsbrygge reddet i siste øyeblikk

#

Storbrygga i Selbu er blant landets få bevarte, store innlandsbrygger. Det vil si, sist vinter knakk taket og snø og vann rant rett inn. Da ble det redningsaksjon i siste liten.

Bilde: Fra Storbrygga i Selbu ble det skipet ut kvernsteiner til hele landet, over Selbusjøen. Innlandsbrygga har både regional og nasjonal betydning, og berget i siste øyeblikk da taket knakk sist vinter. Denne gjengen bidro på malerdugnad i høst.

Fredrik Birch etablerte det første handelsstedet i Selbu i 1852. Der bygde han opp en stor virksomhet basert på handelen med kvernstein. Virksomheten vokste, og i 1855 kom Storbrygga på plass ved utskipningsstedet ved Selbusjøen. Anslagsvis 6000 par med kvernsteiner skal i sin tid ha rullet gjennom brygga på sin veg ut i verden.

Bygget er eldre enn som så, og ble satt opp som lager for Selbu Kobberverk i 1835. I 20 år sto bygningen på Hyttbakken lengre opp i dalen, før Birch kjøpte den. Han fikk bygningen demontert, stokkene merket og lasset fløtet ned elva til Selbusjøens bredder. Der står brygga fortsatt, men to siste ti-årene tom og ubrukt og i sterkt økende forfall. Og tilsynelatende uten venner.

hauke_haupts_torgeir_moslet.jpg

Storbrygga er eksempel på industri som hadde stor betydning for utviklingen av Norge. Med kvernsteiner herfra fikk folket malt korn til mel. Kvernsteinene fikk i sin tid betydning langt utover Norges grenser, forteller bygningsantikvar Hauke Haupts (t.v.) i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Her som på dugnad sammen med Torgeir Moslet.

Ubrukt og skjemmende

- Når hus får synlige skader, så føler folk ofte at de er skjemmende. I en slik situasjon glemmer man potensialet og verdien i en gammel bygning. For Storbrygga er dette nå snudd til entusiasme, sier Hauke Haupts, bygningsantikvar i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Det er grytidlig høstmorgen en lørdag. Et titalls frivillige fra Selbu har møtt opp iført arbeidsklær. Den ene langveggen skal skrapes og males på dugnad. Hauke Haupts leder an. Det gjorde han også da taket ble tettet og bygningen sikret i sommer. Også det på dugnad. En kan vel langt på veg si at byråkraten og prosjektlederen egenhendig har snudd stemningen når det gjelder Storbrygga. Noe som ble mulig gjennom interregprosjektet Husnyckeln, et prosjekt som varte til 31. august 2013.

storbrygga-4.jpg

- Husnyckeln ble en ekstra ressurs. Fylkeskommunen er eier av prosjektet på norsk side, og kunne stille opp. Storbrygga ble en utmerket case for å arbeide med holdningsendring når det gjelder utvikling av historiske kulturmiljøer på lokalt nivå, sier Haupts.

Fikk med lokale krefter

Antikvaren tok initiativ, og da viste det seg at det var mange lokalt som var klar for innsats. Det mangler ikke på liv og lyst blant de frivillige når de bidrar til byggets bevaring.

- Oj, oj, vannet er fullt av hoppekreps, sier Jostein Sandvik, med i dugnadsgjengen og til vanlig biolog.

- Ja, vi tar det som det er. Det gjorde de også før i tiden, svarer Jorunn Garberg Moslet. Hun driver et malerfirma som jobber med gamle teknikker i Trondheim, har røtter i Selbu og bidrar på dugnaden med viten om komposisjonsmaling.

Gjengen blir enig om at målet er en fjøsrød farge, og malingen settes på koking basert på en gammel og enkel oppskrift: vann fra Selbusjøen, rugmel, jernoksid som pigment, pluss en skvett linolje til slutt.

idun_jorunn-2.jpg

En dugnad foregår som oftest med liv og lyst, og Jorun Garberg Moslet fikk god hjelp til å røre i malinggryta av Idun Slevikmoen.

storbrygga_dugnad.jpg

Jorunn Garberg Moslet driver malerfirma som med gamle teknikker som spesialitet. Hun har røtter i Selbu og bidro på dugnaden med oppskrift på og viten om gammel komposisjonsmaling.

Kommunen ville rive

Det er Selbu kommune som har eid Storbrygga de siste tiårene. Sommeren 2012 ble bygningen vedtatt revet. «Bygningen kan tas ned og merkes samt lagres eller settes opp et annet sted dersom det er interesse for det og det kan skaffes ekstern finansiering.»

Vedtaket ble oversendt fylkeskommunen, og da gjorde Hauke Haupts kommunen oppmerksom på at de 12 år tidligere hadde regulert bygningen i en reguleringsplan for bevaring. De hadde altså selv vedtatt at bygningen var verneverdig. Det ble ingen riving.

Noen måneder etter er en venneforening etablert. Foreløpig uformelt, men målet kan bli en privat stiftelse. Også med kommunen involvert. Men da må den i så fall basere seg på at det er andre enn Selbu kommune som tar ansvar for økonomi og drift, forteller Thomas Engan, leder for sektor Bygdautvikling.

- Det stemmer at politikerne har bestemt at en skal ta vare på brygga slik at den ikke forfaller, men det er veldig liten politisk vilje til å koste på bygget noe vesentlig. Det beste hadde vært om noen hadde fattet interesse for å kunne bruke Storbrygga, og i gjennom det tatt kostnader med istandsetting.

Dugnadsarbeid koster lite penger, og både naboer av brygga, medlemmer av det lokale historielaget, fagfolk med røtter i bygda og andre interesserte trår til på maledugnaden. Det vil si å male den ene langveggen, slik at bygningen tar seg litt bedre ut. Noen av de frivillige er bekymret for om kledningen er morken og dårlig, men skaper villig vekk både mose og gammel maling når Hauke Haupts forklarer at treverket på brygga er bra. Mye bedre enn det kanskje virker for et utrent øye.

storbrygga.jpg

Det gikk med to gryter á 25 liter maling bare for den ene langveggen på brygga. Bygningen var tydeligvis ikke malt på årtider, for malingen ble sugd rett inn.

Tømmer hugd i 1835

Datering har påvist at stokkene til tømmerkassen i Storbrygga ble hugd i skogen vinteren 1834-35. Skraper en i den litt brune overflaten så kommer hvitt treverk av beste merke til syne. Det vil si, på grunn av taklekkasje og vanninntrengning så er det noe sopp innvendig, men den er lokalisert og identifisert av fagfolk, så det problemet blir ivaretatt. Blant annet ved lufting med åpne vinduer i hele sommer.

Utvendig er også det meste på stell når en ser bort fra noen få planker som blir erstattet og litt morkne bordender mot bakken. Men det er tydelig ei stund siden sist bygget ble malt.

- Malingen suges rett inn. Det må være atskillig mange tiår siden Storbrygga ble malt sist, sier Jorunn Garberg Moslet. 25 liter med komposisjonsmaling viste seg dermed å være alt for lite for den ene veggen, og hun trår til med koking av 25 liter til. Blandingen må putre på varmen ei god stund, så da blir det etterlengtet lunsj med felles vaffelspisning som seg hør og bør på en dugnad.

For øvrig har nok ikke brygga ved Selbusjøen vært helt venneløs. Jostein Sandvik i dugnadsgjengen forteller at han har vært opptatt av å ta vare på Storbrygga i flere år

- Men det er først nå arbeidet har kommet i gang så vi kan gjøre noe. Bror min, Oddbjørn Sandvik, var med og reddet taket i sommer. Vi var flere som bidro med riving og rydding, men Oddbjørn og Hauke Haupts brukte over ei uke av ferien på taket.

storbrygga_selbu-2.jpg

Brygga skal brukes

Både kommunen som eier og antikvariske myndigheter ser det som en fordel at Storbrygga får nytt innhold og nye brukere, og at målet å ta brygga i bruk. Det synes også ildsjeler i lokalmiljøet er bra.

- Vi kan ikke restaurere Storbrygga og deretter låse døra; det gir ingen nytteverdi. Nå gjelder det å engasjere seg, tenke nytt og stille seg åpen for muligheter, sier Idun Slevikmoen.

Hun bor i Oslo, men har røtter i Selbu og tilbringer mye tid der. Hun er også nabo til brygga og ilte til da hun hørte om dugnaden.

- Storbrygga kommer til å bli en attraksjon for Selbu når den settes i stand. Både på grunn av beliggenheten rett ved et flott friluftsområde og den planlagte turveien langsmed sjøen, og ikke minst med tanke på alt spennende den kan brukes til. Det er ideer om både galleri og servering, kvernsteinsutstilling og undervisningsrom. Jeg kan godt tenke meg å ha kurs og workshops her selv jeg, sier Slevikmoen som til daglig er grafisk designer og billedkunstner.

Sør-Trøndelag Fylkeskommune bevilget 50.000,- kroner til akutte sikringstiltak høsten 2012, og Selbu kommunes søkte Norsk kulturminnefond om tilskudd til et større sikringsprosjekt. I mellomtiden ble det vinter, og det ble altså en vinter for mye for taket på Storbrygga.

storbrygga-3.jpg

Storbrygga ved Selbusjøen var tilsynelatende uten venner i flere tiår. Nå er det skapt stolthet for kulturarven og målet er at den tidligere lagerbygningen skal få ny bruk.

Fra lager til galleri

Når taket svikter på et bygg, går forfallet rasende fort, og blir det mer enn 50 prosent råteskader, da er skaden vanligvis for stor til at huset og dets autentisitet kan bevares, forteller Hauke Haupts.

- Vi fikk undersøkt forekomsten av sopp- og råteskader i vår, og så at det fortsatt var mulig å berge Storbrygga. De massive tømmerveggene har berget bra. Det er et større, skadet område på nordveggen, og der kan det lages et større vindu enn de originale siden noe treverk likevel må fjernes.

Bryggene ble brukt til lager, og de små, originale vinduene gir mindre dagslys enn det som er ønskelig ved ny bruk av bygningen. Så også i innlandsbrygga i Selbu. Der foreslås det glass i taket over trappene mellom etasjene, slik at det gir gjennomgående dagslys, i tillegg til et stort vindu, der panel kan skyves og dekke til vinduet når bygget ikke er i bruk.

Lignende tilpasninger er gjort i brygger i Trondheim med godt resultat. Det vil si så godt som uendrede fasader, men likevel løsninger som gjør det mulig å bruke bygningen. Og bruk er viktig for de antikvariske myndighetene forteller Hauge Haupts.

- Det at bygninger blir brukt til noe er svært viktig.  Blant annet fordi bygninger uten bruksformål ikke blir tatt vare på, og det er nok derfor vedlikeholdet har sviktet i Selbu. Og vi har en tendens til å glemme potensialet til bygninger når de bare står der og er til skade for omgivelsene.

- Du har skissert bruksmuligheter i utviklingsplanen for Storbrygga?

- Ja, men det er lokale grupper og lokalmiljøet som må utvikle bruken av en slik bygning, og slike tanker er i gang. Jeg hører ikke annet nå enn at folk er positive. Kommunen er mer positiv, politikerne i bygda er mer positive, og jeg tror folk flest også er mer positive til Storbrygga.

Det er når holdninger endres at gamle bygg kan utvikles, mener Hauke Haupts. Skepsis mot bygninger som preges av forfall kan snus til stolthet for kulturarven.

- Antikvariske myndigheter er nødt til å spille på lag med lokalbefolkningen og deres entusiasme. Jeg tror stadig flere nå ser hvor flott Storbrygga er, og at bygningen med ulike aktiviteter får mye å tilby både folk i bygda og tilreisende. Vi mener brygga er et kulturminne med både regional og nasjonal betydning.

storbrygga-2.jpg

Linker

Om Husnyckeln, et prosjekt som har formidlet kunnskap og informasjon om bygningskultur og bygningsbevaring innen Nordens Grønne Belte:

Om husnyckeln