Gjenreisningshus

#

Vi har vært med på å demontere bolighuset og fjøset i Porsanger og sette bygningene opp igjen på museet. Her ønsker vi å vise noe av arbeidet vi har gjort - særlig det som er skjulte konstruksjoner, og ikke kan sees i ettertid.

Tradisjonelt var husene i Finnmark laftehus før nedbrenningen under krigen. Gjenreisningshusene ble bygget med forskjellige metoder. Noen ble bygget med lafteplank, maskinlagde ca.7 x 15cm liggende planker med dobbel not og fjær. Disse ble papptettet og panelt innvendig og utvendig. Andre ble bygget i kraftig (tungt) bindingsverk. Noen hus var delvis prefabrikkerte og satt sammen av elementer.

Bolighuset fra Olderfjord

Bolighuset fra Olderfjord er «plassbygget» i kraftig bindingsverk. Stolper/stendere er 10 x 10 cm, og 5 x 10 cm. Golvbjelker er ca.7 x 20 cm. Gulvbjelkene er forbundet med grunnmursvillene ca.12 x 12 cm med «kam- minger». Veggene er kledd med to lag papp og panel på begge sider. På grunn av råteskader er ca. 1/3 av materialene byttet ut med nye.

Fjøset fra Indre Billefjord

Fjøset fra Indre Billefjord er bygget i et kraftig bindingsverk, på tradisjonelt vis. Her er også stolper/stendere tappet inn i grunnmursvill og toppsvill. Fjøsdelen inne i låven er laget av maskinlaget lafteplank. I hjørnene er plankene føyd sammen med «tapplaft», lokalt i Finnmark også kalt «kvensk laft». Fjøsdelen var veldig råte- skadet, så alle materialene er nye. Fjøset har pipe og bryg- gerpanne, hvor de kokte «løype» som tilleggsfór til dyra. Pipa ble demontert i seksjoner i Finnmark og heist på plass her på museet. Sperrebindene i taket, som bærer åsene, er støttet opp av knebukker, som også stiver av langveggene.

1.jpg

Delene til bindingsverket ble lagt i et telt med avfukter etter at de hadde blitt desinfisert med en kloroppløsning. Teltet ble brukt til å sortere alle delene etter merking og plassering i bygget og til å reparere og bytte ut råteskadde deler. Foto: Espen Revold, Norsk Folkemuseum.

Skjermbilde 2020-01-29 kl. 15.45.18.png

Denne artikkelen ble først publisert i Museumsbulletinen som er gitt ut av Norsk Folkemuseums venner. Her utdypes aktuelle fagtemaer i populærvitenskaplige artikler skrevet av museets fagfolk og andre bidragsytere. 

Finnmarkstunet er nå ferdig og kan besøkes på Norsk Folkemuseum

2.JPG

Vi benyttet kun håndverktøy under arbeidet med å sette i stand og produsere nye deler til bindingsverket. Vi tror ikke vi hadde brukt kortere tid ved hjelp av elektrisk verktøy på dette arbeidet. Foto: Einar Haugen, Norsk Folkemuseum.

3.jpg

Dette er et merkekart som viser delenes plassering i bygget. Alle delene var merket med funksjon, romnummer og veggbokstav. Tegnet av Stian Myhren, Norsk Folkemuseum.

4.JPG

Bjelkelaget mellom kjeller og 1. etasje er på plass. Vi la på et midlertidig gulv under oppføringen. Foto: John Wennberg, Norsk Folkemuseum.

5.jpg

Bindingsverket i 1. etasje er oppe, og det er klart for bjelkelag. Foto: Espen Revold, Norsk Folkemuseum.

6.JPG
Gjenreisning tak.jpg

Sperrebindene settes sammen og løftes opp ved hjelp av en lekte med tau i enden. Foto: Espen Revold, Norsk Folkemuseum.

Tak finnmarkshus.jpg
Tre hus fra finnmark1.jpg

Komplett bindingsverk. Foto: Einar Haugen, Norsk Folkemuseum.

10.jpg

Einar Haugen lager nye gulvbjelker og sviller til låven. Bjelkene var kammet over bunnsvilla med svalehaleblad. Foto: Espen Revold, Norsk Folkemuseum.

11.JPG

Syllstokken på laftekassa til fjøset felles ned på bjelkeendene og bunnsvilla. Foto: Einar Haugen, Norsk Folkemuseum.

Lafteknute.jpg

Eksempel på tapplaft fra en bygning i Børselv oppført før krigen. Det finnes eksempler på dette laftet i bygninger tilbake på 1700­tallet i Troms og Finnmark.
Foto: Arnfinn Kaaby.

14.JPG

Den samme lafteteknikken var brukt i fjøset fra Indre Billefjord. Det sies at dette laftet er en kvensk tradisjon. Foto: John Wennberg, Norsk Folkemuseum.

16.jpg

I fjøset var selve fjøskassa i så dårlig forfatning at den måtte laftes på nytt som en kopi av den originale. I låvedelen var imidlertid bindingsverket med utvendig og innvendig kledning og takkonstruksjon i så god tilstand at det er gjenbrukt. F.v.: John Wennberg, Lars Lunde og Einar Haugen. Foto: Espen Revold, Norsk Folkemuseum.

12.JPG

Serieproduksjon av lafteplank til fjøset. Foto: John Wennberg, Norsk Folkemuseum.

15.JPG

Øverste stokken i laftelaftekassa felles ned på bjelkelaget over fjøset. Foto: John Wennberg, Norsk Folkemuseum.

Fjoset .jpg

Pipa er ferdig, blikkenslageren beslår pipa og taktekkerne er i gang med papptekkingen. Foto: Espen Revold, Norsk Folkemuseum.

Panel.jpg

All utvendig kledning ble satt opp igjen på sin opprinnelige plassering. Foto: Lars Lunde, Norsk Folkemuseum.

Låven innvendig.jpg

Låven er ferdig innvendig. Legg merke til takkonstruk­ sjonen som består av sperrebind med knebukker. Foto: John Wennberg, Norsk Folkemuseum.

19.JPG

Gulvet i fjøsdelen ble telgjet på kantene slik at det dannes et v­spor når de legges inntil hverandre. I sporet ble det drevet inn dyttestrie. I den nedsenkede delen av gulvet blir det to møkkluker, som det var opprinnelig. Foto: Einar Haugen, Norsk Folkemuseum.

21.JPG

Utedoens tilstand før flytting. Foto: Terje Planke, Norsk Folkemuseum

Utedo finnmarkstunet.jpg

Utedoen ferdig restaurert. Foto: Anette Ramstad