Arbeidernes forsamlingslokaler

Historien om Folkets hus

#

Første mai heises flagget utenfor Folkets Hus i hele Norge for å hedre arbeiderkulturen som ga dem sitt opphav. Folkets Hus er en samling med bygninger som ser ulike ut i by og på landet, men som alle har spilt en viktig rolle i samfunnsutviklingen og kulturlivet i Norge.

Folkets hus er ikke et særegent norsk fenomen. Ideen om at arbeiderbevegelsen skulle ha sitt eget forsamlingslokale stammer fra sentral-Europa og kom først til våre nordiske naboland før ideen slo rot i Norge. Det var derfor ikke unaturlig at det var arbeidsinnvandring som førte til fremveksten av Folkets hus i Norge.

I Danmark ble Folkets hus i København innviet i 1879, som landets første, mens Folkets hus i Malmø regnes som Sveriges første, oppført i 1893. Et av de tidlige Folkets hus i Norge ble oppført på Spjærøy i Østfold i 1898 av Hvaler Steinhuggeriers arbeiderforening. Svenske steinhoggere dominerte foreningen.

Forsamlingsbygningen_Rømersgade_Arbejdermuseet.jpg

Arbejdernes Forenings- og Forsamlingsbygning fra 1879. Bygningen er den eldste arbeiderforsamlingsbygningen i Europa og den nest eldste i verden. Den ble oppført av arbeiderne som reaksjon på myndighetenes gjentagende forsøk på å forhindre den tidlige arbeiderbevegelsen i å møtes. Frem til slutten av 1970-tallet fungerte bygningen som samlingssted for københavnske arbeidere. I dag huser det Arbejdermuseet i KøbenhavnFoto: Sothback, wikipedia commons

Norges relativt sene utvikling av Folkets Hus bevegelsen skyldtes ikke at arbeiderbevegelsen i landet lå etter i utviklingen. Grunnen lå heller i at arbeiderbevegelsen på 1800-tallet ofte kunne finne forsamlingslokaler uten å bygge egne hus. De borgerlige arbeiderforeningene hadde i Norge reist en rekke lokaler som sosialdemokratene kunne gjøre bruk av og etterhvert erobre. På Spjærøy fantes det imidlertid ikke noe borgerlig arbeiderforening å ta over da steinindustrien begynte å gjøre seg gjeldende rundt århundreskiftet. Det førte til at den nye arbeiderbevegelsen bygget sitt eget Folkets hus, som fra starten av var eid og administrert av en forening. Dette skulle bli den vanlige formen for arbeidernes husorganisasjoner; en sammensluting av fag- og partiforeningene på stedet.

Arbeidernes Kampdag

  • I 1890 markerte arbeiderbevegelsen for første gang 1. mai som sin internasjonale kamp-og festdag
  • Det ble vedtatt på en internasjonal arbeiderkongress i Paris året før. 
  • Arbeidere i mange land samlet seg på samme dag. 
  • Maidagen ble en internasjonal festdag, en kampdag og et symbol på styrke og enhet

Kilde: Arbeiderbevegelsen/NRK

Folkets Hus Landsforening

  • Opprettet i 1947
  • FHL er en interesse- og medlemsorganisasjon for folkets hus og samfunnshus i Norge, og forvalter låneinstitusjonen Folkets Hus Fond.
  • I løpet av vel 100 år er det bygd et stort antall Folkets Hus. I årenes løp er noen av dem lagt ned, solgt eller gjort om til vel-hus og bygdehus.
  • Blant dagens 87 medlemshus i FHL finner vi en rik flora av forsamlingslokaler med ulike eier- og bruksforhold, men slik at arbeiderbevegelsens organisasjoner er på eiersida. Samarbeid med andre frivillige organisasjoner eller med en kommune er ikke uvanlig.

Kilde: www.folketshus.no

lopeseddel folkets hus oslo.jpg

Trekkpapir med reklame (arkitekttegninger) for Folkets Hus  "Folkets Nye Hus Kristiania". Tegningene viser: "Facade mod Vaskeribakken", "Snit med gaardsfacade" og "Facade mod Youngsgaden". Mulig 1907. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Folkets hus sprer seg

Folkets Hus begynte for alvor å sprette opp over hele landet etter århundreskiftet, særlig etter 1905. Den tunge industrialiseringen førte til en vekst i antallet ufaglærte anleggs- og fabrikkarbeidere. Dette var et nytt innslag i arbeiderklassen, og flyttet tyngdepunktet i arbeiderbevegelsen bort fra de tradisjonelle håndverkerne i de gamle bymessige strøk. Dette skulle føre til at bevegelsen etterhvert gjorde seg selvstendig fra partiet Venstre, og på lenger sikt den radikale utviklingen som arbeiderbevegelsen gjennomgikk under ledelse av Kyrre Grepp og Martin Tranmæl.

Denne artikkelen er basert på "100 år med Folkets Hus" først publisert i Arbeiderhistorie 1988. 

Alle årgangene av Arbeiderhistorie kan leses på nett her! 

folkets hus odda 1912_1913.jpg

Gruppebilete, arbeidslag, 10, murarar, Folkets Hus, Odda. Foto: Kraftmuseet. 

Industrien slo seg i mange tilfeller ned i tidligere tynt befolkede distrikter med vannkraftforekomster og tilgang til eksporthavner. Utbyggingen av infrastruktur rundt om i landet forekom også ofte i mindre folksomme strøk. Naturlig nok fantes det på disse stedene ikke forsamlingslokaler som den nye og voksende arbeiderbevegelsen kunne bruke. Ofte brukte man naturen som møteplass, og samlinger ble holdt under åpen himmel. I protokollen fra stiftelsen Staksnæs Arbeiderforening i Eydehavn fra 1913 står det:

«Noe lokale hadde man ikke, men naturen var fri og sommeren lå over landet».

Salem Folkets hus

Postkort av Folkets Hus på Jaren i Gran kommune. Bildet er fra ca 1950-1960. Eier: Odvar Andersen/Randsfjordmuseet

Noen steder var Folkets hus blant de første byggene som stod ferdig, mange år før det for eksempel kom en kirke på plass, og reisningen av Folkets hus på de nye industristedene styrket arbeiderbevegelsen i de eldre byene. Her vokste Folkets hus også frem som en viktig del av arbeiderbevegelsen.

Sandnes Folkets Hus.png

Folkets Hus i Sandnes, bygget i 1917. Foto: Ingvald Dahle, Jærmuseet

Folkets hus i økonomisk nedgangstid og politisk splittelse

Da arbeiderbevegelsen i årene etter første verdenskrig opplevde en splittelse i en radikal kommunistisk del og en sosialdemokratisk del, ble Folkets hus en viktig arena for de politiske kampene mellom de ulike fraksjonene. På sikt ble kampen mellom Arbeiderpartiet og kommunistene stor. I tillegg til interne stridigheter, herjet økonomisk depresjon landet og i perioden 1918-1921 var det en betydelig nedgang i byggingen av Folkets Hus.

 

MINØ.140161 Første mai 1920.jpg

Første mai 1920 samler folk seg utenfor Folkets Hus på Tynset. Foto: Musea i Nord-Østerdalen. 

Først da Arbeiderpartiet og det høyresosialdemokratiske partiet ble samlet i 1927, etterfulgt av organiseringen av skog- og landarbeiderne og deretter Nygaardsvolds regjeringsdannelse i 1935, kom utbyggingen av Folkets Hus i gang igjen. Ikke minst utover bygdene.

Kulturarena og Norge i miniatyr

Spesielt på de nye anleggs- og industristedene rundt om i landet inntok Folkets Hus en posisjon i det lokale samfunnet som lignet på den arbeiderbevegelsen fikk i samfunnet forøvrig. Dette var steder der det i liten grad hadde eksistert forsamlingslokaler, og Folkets Hus ble derfor sentrum, både for arbeiderbevegelsen og det lokale kulturlivet. De fleste hadde bibliotek som kunne benyttes av samtlige innbyggere på stedet, og de kulturelle innslagene med teater, musikk og dans, var åpne for alle, og hadde stort sett allment kulturelt innhold. Det var også åpent for alle som ikke hadde motforestilling til å ferdes der.

I-02196.jpg

Odda songlag opptrer på Folkets Hus ca. 1943. Foto:Kraftmuseet.

Mange steder stod Folkets Hus for driften av de lokale kinoene som var en av de viktigste finansieringskildene for husene, og kjørte vanlige, kommersielle underholdningsfilmer. På mange måter kan man si at arbeiderbevegelsen (gjennom Folkets Hus) i større grad enn det opplyste borgerskap, ble en bærer av det lokale kulturlivet i at det var åpent for alle og ikke bare de få. På mange måter fungerte Folkets Hus på denne tiden på samme måte som det moderne samfunnshuset, men med en viktig forskjell; De var bygd, eid og administrert av arbeiderorganisasjonene og bare av dem.

folldal interior.jpg

Scenen i Folkets Hus i Folldal. Kino var ofte en viktig del av inntektskilden til Folkets Hus. Foto: Musea i Nord-Østerdalen. 

Med regjeringsdannelsen til Arbeiderpartiet i 1935 kom det også et vendepunkt for Folkets Hus. Arbeiderpartiet hadde nå ikke bare ansvar for arbeiderklassen, men for alle folkegrupper og endel av arbeiderbevegelsens egne institusjoner måtte bygges ned til fordel for nye samarbeidstiltak. Arkitekt Frode Rinnan tok i 1937 til orde for at nettopp dette måtte bli fremtiden, at det offentlige måtte overta ansvaret for å reise forsamlingslokaler. Etter andre verdenskrig, så man et politisk klima som gjorde alvor av disse tankene. Men ikke uten konsekvenser for Folkets hus.

folkets hus sarpsborg.jpg

Folkets hus i Sarpsborg ca. 1930. Foto: Nasjonalmuseet. 

folkets hus oslo 1935.jpg

Abildsø Folkets hus med Oslo Samvirkelag avd. 62. Oktober 1958. Huset stod ferdig i 1936. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. 

Folkets hus landsforbund

I 1947 ble Folkets Hus landsforbund stiftet, etter at den ble vedtatt opprettet av LO-kongressen i 1946. De ønsket at forbundet også skulle søke om å få med seg de nye samfunnshusene som inngikk i statens gjenreisningsplaner. Samfunnshusene skilte seg fra de gamle Folkets Hus ved at alle politiske og kulturelle organisasjoner kunne være medeiere i huset, ikke bare arbeiderorganisasjonene. Med dette som bakteppe satte Folkets Hus Landsforbund seg fra starten som mål å bli en samlende organisasjon for alle åpne forsamlingshus i landet. Dette ble ytterligere forsterket ved vedtak på landsmøtet i 1950 om at de skulle være en «upolitisk» organisasjon.

Skjermbilde 2020-04-28 kl. 20.13.02.png

Faner i Folkets Hus i Folldal. Foto: Nord-Østerdals museum.

I årene som fulgte var Arbeiderpartiets politikk med på å utelukke Folkets Hus fra offentlig støtte. Hensikten var å legge alle forhold til rette for samfunnshusene. I 1960-årene så man effekten av denne politikken. Sammen med endrede samfunnsstrukturer, gjorde blant annet nye fritidsvaner og økt levestandard at flere og flere av Folkets hus ble solgt, leid bort, revet eller omdannet til samfunnshus. Noen steder gjorde lokale arbeiderorganisasjoner en stor innsats for å redde mange fra å bli utslettet. I tillegg hadde LO og Folkets Hus Landsforbund etterhvert satset på å bygge nye Folkets Hus-bastioner i de aller største byene og industristedene, der arbeiderbevegelsen hadde spesielt sterk posisjon.

folkets hus oslo postkort

Fotografisk postkort med med motiv fra Youngstorget og Folkets Hus ca 1910-1920. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. 

I dag er 87 hus medlem av Folkets Hus Landsforening. Fortsatt er de naturlige møteplasser på høytidsdager som 1. mai – gratulerer med dagen!

 

Les mer om hvert av husene i Fri Fagbevegelse 

hadeland folkemuseum.png

Mjønvald Musikkforening foran Folkets Hus 1. mai: Fram til 1937 hadde 1. mai toget i Brandbu alltid start fra Folkets Hus, Øya, i Brandbu. Bygningen lå litt lenger nordvest enn der Folkets Hus ligger i dag. Eiendommen ble ofte oversvømmet av Vigga og fikk derfor navnet Øya. Eier: Randsfjordsmuseet.