Vi skrur tiden tilbake til en mørk novemberdag for snart fire år siden. Richard Hausken Røthe og Solveig Myge er på vei fra Tysvær til Suldalseid for å gå på visning. De hadde vært på jakt etter hytte en stund, og nå hadde Solveig kommet over en annonse på Finn. Hun falt pladask for kjøkkenet i det gamle, hvite huset nede ved Hylsfjorden.

– Vi husker så godt den turen! Det var mørkt da vi kom fram, og vi gikk rundt med hodelykter for å overhodet kunne se noe. Inntrykket var ikke bra, blant annet fant vi et hull i taket og jeg husker jeg tenkte at her skal vi aldri igjen. Like før vi skulle dra tilbake sveipet hodelyktene over området ute, og vi så stranden og fjorden der nede. Det endret litt på alt. I bilen hjemover var det først taust fra begge, men så ble vi mer og mer gira, og innen vi nådde Sandeid var vi enige - vi kjøper, ler Solveig.

Nok å ta fatt på

I dag er det vanskelig å forestille seg hvor mørkt og nitrist alt virket den novemberdagen. Solen flommer ned over lille Suldalseid denne junidagen, fjorden ligger blank og lokker til båtliv og kanskje et aldri så lite iskaldt bad, og det hvite, nyrenoverte huset skinner som en ekte sørlandsperle – på vestlandet. På bordet står en vase med markblomster, og tre yre unger springer til og fra og får med seg nystekte vafler på veien. 

– Du kan jo bare gjette hva som var det første vi gjorde da vi hadde kjøpt og overtatt? Jo, vi rev kjøkkenet!

Solveig åpner latterdøren igjen. Riving skulle det bli mye av i tiden som kom. Og så hun som i bilen hjemover etter visningen argumenterte for at huset kun trengte overflatebehandling for å bli bra.

Richard puster dypt inn og tar sats før han legger ut om taket som ble åpnet opp, hullet tettet, og nytt tak lagt. Veggene mellom tre rom i andre etasje ble også revet for å lage et stort familierom med senger og huske i taket til barna.

Sammen med foreldrene - som på begge sider har ivret etter å få hjelpe til - har de drenert kjeller, isolert og kledd hytta på nytt, de har lagt inn vann og kloakk, de har pusset alle gulvene og de har bygget på for å få plass til et skikkelig bad. Nytt kjøkken, rettere sagt et brukt kjøkken, ble kjøpt av en kollega av Solveig. Dette fikk et strøk maling og passer perfekt inn i stilen som er en god miks av gamle tømmervegger og vakre tapet, av designlamper og arvegods og skatter funnet på Finn.

– Det har gått i ett disse årene, men så er vi heller ikke så gode på å sitte i ro, fortsetter Solveig. – Forrige helg malte jeg for eksempel over noen plater, selv om jeg visste at vi skulle få panelet denne helgen. Men jeg vil ha det fint – og det litt fort. Å male et par strøk er nå uansett så kjapt gjort, smiler hun nesten litt småflau. 

Ny interesse – gamle håndverksmetoder

Paret erkjenner at de nok kunne gjort det enklere for seg selv, huset har gitt dem atskillig mer arbeid enn de så for seg. Å bygge nytt er definitivt enklere enn å rehabilitere, er de skjønt enige om. De har erfart begge deler, for hjemme i Tysvær bygget de nytt. Hadde det også vært et gammelt hus, ville de aldri orket å ta fatt på prosjektet i Suldalseid. 

– Men så har vi lært enormt mye underveis og blitt interessert i gamle håndverksmetoder. Såpass interessert og engasjert at vi har gått til innkjøp av bøker om emnet og satt oss inn i hvordan ting skal gjøres. Her var det aldri aktuelt å gipse veggene, huset er fra 1886 og i verneklasse B.

Da vi søkte Suldal kommune om å få bygge på for å gjøre plass til et bad, ba de oss om å kontakte kulturavdelingen i Fylkeskommunen. De kom på befaring og ga råd og veiledning om badet vi skulle til å bygge, og de godkjente det vi hadde gjort så langt. Som for eksempel valg av type kledning. Det kjennes godt å vite at vi har gjort mye riktig og «etter boka», sier Richard. 

Uteområdet for tur

Det meste er gjort inne, nå gjenstår utearbeidet. Rundt huset skal det etterhvert bli grønt og frodig der hvor det ikke skal legges stein, familien driver nemlig som entreprenører innen steinlegging. En steintrapp skal gå ned fra døren i kjøkkenet til en skiferbelagt platting med utekjøkken. På et gammelt foto av stedet ser de at det en gang har stått en løe på tomten, den drømmer de om å sette opp igjen.

– Vi har til og med gått til innkjøp av gravemaskin, det må vel være alle gutters drøm. Det og båt, blunker Solveig og kikker ertent bort på mannen.

Snart venter seks ukers sommerferie, et hav av tid som skal brukes til å bli nærmere kjent med området og alt som finnes. De nevner turer til Sand og Blåsjø og i båt innover Hylsfjorden. Ingen av dem var kjent med Suldal fra før og gleder seg til å kunne bruke tid på å farte rundt. De små, Johannes, Hedda og Ingeborg har funnet sitt paradis på jord og samler nye minner til minnebanken hver gang de er på hytta. Hver morgen står

Johannes med fiskestangen nede ved bryggen og drar opp fisk. Fangsten selger han til mormor. Mens Hedda og Ingeborg er badenymfer som bare elsker mamma sitt siste bruktfunn, et badekar i sink. Der plasker de rundt tidlig og sent til huden på fingrer og tær krøller seg. 

– Vi har verdens fineste plass – tenk at vi ikke visste om dette!