Det originale atriumhuset fra 1967 har fått eiere som nennsomt har tatt vare på alle de fine detaljene som arkitektene Ingeborg og Knut Hoem tegnet og utrustet disse husene med.

Vakrere med tiden

– Dette er definitivt vårt hus, tenkte jeg idet vi steg inn her første gang. Du merker det når et hus har sjel. Når noen har tenkt, funnet de gode og varige løsningene. Så varige at vi ønsket å bevare det akkurat slik, forteller Dag Terje med entusiasme.

Atriumhusene ligger på Auglend i Stavanger. I le for vinden og lyden av trafikken over Åsen, som små unike enheter med høy himmel og skjulte hager.

Arkitektene Ingeborg og Knut Hoem har en sentral plass i Stavanger og Rogalands arkitekturhistorie. De var begge født i mai i 1929, og de døde med kort mellomrom på vårparten i 2020.

Ett av de tidlige boligoppdragene var 13 eneboliger i rekke i Mor Åses vei ved Ullandhaug. Her viste de sin evne til å skape vakre og gode boliger i naturmaterialer, og med bevisst holdning til samspillet mellom inne- og uterom.

I løpet av de følgende årene tegnet de en lang rekke boligprosjekter som er blitt stående som klassikere i byens boligutvikling. Blant disse finner vi rekkehus og en boliggruppe i Madlamark Sør, samt eneboliger i rekke i Orrestien. Sistnevnte boligfelt inngår i Stavangers verneplan.

Med årene tegnet de også offentlige bygg. Særlig tydelig er Hundvåg kirke og nabobygget Hundvåg bydelshus. Andre bygg er Lura kirke, Tjensvoll gravkapell og Brekko kapell og varmestue i Gjesdal.

På slutten av 1960-årene etablerte Knut Hoem kontorfellesskap med Louis Kloster. Samarbeidet brakte fram bygg som boligblokkene i Rosenli, Sola videregående skole, Helse- og sosialavdelingen på UiS, Hanabryggene, Sandnes kulturhus og Stavanger Aftenblads avishus på Bryne.

Høy himmel

Det 64 meter høye Ullandhaugtårnet troner i det fjerne på den ene siden. Naboens hage ligger på den andre siden.

Husene ligger tett, men er private. Dette er atriumhusenes store fordel og det som gjør at mange ser etter akkurat disse. På 100 kvadratmeter over én etasje, og med en hage stor nok, er det flere ting som gjør at disse husene sjelden blir liggende lenge til salgs.

Det var i desember i 2018 at Høie og Klarp Solvang kom over huset som var til salgs, kjøpte det og startet planleggingen. Mye skulle gjøres og mye skulle tas vare på. Med effektiv og god innsats var de innflyttingsklare til jul samme år.

Byggmester Tunges fagkunnskap gjorde at de fikk god hjelp til å bevare fine detaljer og erstatte det som var slitent.

Den lune stemningen som godt, gammelt furupanel gir, smelter sammen med 60-tallets enkle og elegante stil. Man både ser og kjenner det allerede i entreen.

– Det er jo fascinerende hvor enkelt og stilrent det er. Vi liker det akkurat som det er, både inngangsdøren, de gamle skapene og panelet på veggen.

Lyset fra inngangsdøren flommer inn gjennom huset og bidrar til et fint og naturlig lys.

– Dette er arkitektens geniale løsning og noe vi har blitt veldig bevisst på, og som vi setter stor pris på, sier de.

– At vi er glade i tre og naturlige materialer, er ingen nyhet, sier Bent.

De to har en historie sammen i Gamle Stavanger også, et hus fra 1768.

– Den største moderniseringen vi har gjort, er her på kjøkkenet. Det originale var også kjempefint, og vi vurderte å ta vare på det. Men så innså vi at det kunne bli litt lite for oss, i hvert fall for meg, sier Dag Terje og åpner opp latterdøren.

Rammer inn utsikten

Bent har plukket med seg ferske kanelboller fra bakeren på Stavtjørn og serverer rykende varm kaffe på et langt og solid spisebord, av god norsk design.

– Man er da kokk og glad i å lage mat, så det å åpne opp kjøkkenet på denne måten ble egentlig veldig greit, legger han til.

Store vinduer fra begge sider av huset gir masse indirekte og fint lys, og de trenger nesten ikke lamper.

De svartmalte vinduskarmene fremhever den fine utsikten, og paret har ingen form for gardiner.

– Vinduene kommer til sin rett, sier Dag Terje.

Han er ikke er redd for innsyn, bare utsynet er bra.

Liv i trestokken

Musa Morten er den eneste firbeinte skapningen som kommer inn i hagen til Bent og Dag Terje, i hvert fall som de vet om. Musa er fra Austre Åmøy der Bents foreldre har hytte, og Morten fulgte med inni en trestokk som skulle pryde den asiatisk inspirerte hagen.

Gleden var stor og gjensidig da den lille fyren tittet frem, og fortsatt befinner den seg der. Her har den det etter forholdene godt og setter pris på den vel opparbeidede hagen.

– Damen som har bodd her i alle år tidligere, var også veldig glad i hage. Mye av det hun plantet i årenes løp, har vi beholdt, forklarer Dag Terje som opprinnelig er fra Finnskogen, og Finnskogens sønn har jobbet lite med hagearbeid tidligere. Det var moren hans som lå på alle fire, men nå når Dag Terje og Bent har hatt et eget hageprosjekt, har det vokst frem en så stor lidenskap at de omtrent er blitt hektet.

Nytt liv i huset fra -67

Det å bo i et mer enn 50 år gammelt hus gir de to arbeidsomme karene fred og ro i sjelen.

– Vi kan ikke komme oss fort nok hjem. Det er så godt å komme hit, sier Bent.

Vel hjemme venter en bolig som er akkurat passe stor, der man når hvor som helst i huset bare ved hjelp av en gardintrapp.

Fra det lille kontoret mellom kjøkken og stue har Bent gitt pressekonferanser gjennom de siste korona-månedene, og lange videomøter har det vært for dem begge.

Men på stuebordet venter magasinene «Fri» og «Fjell og vidde». Å slappe av er en kunst som de behersker godt. Om ikke inne, så ute. På turer eller i hagen.