Tveten gård restaureres - anskaffelsen avgjørende for suksess

Utenfor brenneriet, som er ferdig restaurert. Foto: CEWG

Midt mellom blokker, trafikkerte veier og et kjøpesenter på Tveita ligger en oase fra 1700-tallet; Tveten gård. Gården er et av de mest komplette gårdsanlegg som gjenstår i Oslo. Tiden har satt sine spor også her, ikke bare som elde og slitasje. Gjennom 300 år er endringer og tilføyelser gjort i takt med samtidens stil og smak. I dag er det "urban gårdsdrift" på Tveten, som bydelen selv kaller det. Det er ikke lenger korn som dyrkes, men sosialt samvær, kulturopplevelser og selskapelighet. Restaureringen av anlegget er et resultat av et godt og profesjonelt samarbeid mellom entreprenøren Skutle / Kruse-Smith AS og Oslo kommune.

Gårdsanlegget, et av de mest komplette i Oslo, består av til sammen 12 bygninger, blant annet hovedhus og drengestue, brenneri og ishus. Første eier, Mogens Lauritzen, oppførte hovedbygningen som en 2 etasjes tømmerbygning i 1713/14, da han overdro Linderud gård til sin sønn. Ved siden av Linderud, er Tveten Groruddalens flotteste gårdsanlegg.

Drengestua på Tveten er under omfattende restaurering. Foto: CEWG
Drengestua på Tveten er under omfattende restaurering. Foto: CEWG

Tilføyelser i stil


I 1783 ble hovedhuset bygget på i begge ender og tømmerveggene erstattet av mur og utmurt bindingsverk. På midten av 1800-tallet ble den ombygget i sveitserstil. I begynnelsen av 1900-tallet fikk bygningen altan mot hagen og glassveranda mot gårdsplassen.

Siste gjennomgripende oppussing ble gjort i 1997, av Oslo kommune Bydel Hellerud som leide eiendommen. Oslo kommune kjøpte Tveten gård i 2008, og gikk da i gang med restaureringen av brenneribygningen som trolig er fra ca. 1800. Denne sto ferdig restaurert i 2010. Det er antatt at arbeidene ferdigstilles i 2013.

Oppgaven kan kanskje beskrives som et redningsprosjekt, for omfanget av skadene på bygningene var betraktelig større enn først antatt. Prosjektet, på tross av alle overraskelsene, har likevel vært et godt samarbeid mellom kommunen og entreprenøren.

Inne i breneriet viser utstillingen planene for arbeidet som gjøres, og resultatene av restaureringen. Foto: CEWG
Inne i breneriet viser utstillingen planene for arbeidet som gjøres, og resultatene av restaureringen. Foto: CEWG

I det gamle brenneriet er prosessen dokumentert i en utstilling som er åpen for besøkende.

Kompetanse

Det er flere faktorer som må klaffe før man kan klippe snoren og gjenåpne en eiendom som Tveten. Fellesnevneren er kvalitet og fagkunnskap. Mens de fleste tømrere i dag jobber akkord på nybygg, er det en kvalitetsbevisst gjeng der ute som ennå legger vekt på det tradisjonelle håndverket. Og det er det behov for! For det kreves kunnskap om materialer og tidligere tiders teknikker når man skal gå i gang med et prosjekt som Tveten gård. Oppdrag mangler ikke for dem som fortsatt jobber med tre og øks i stedet for drill og gipsplater.

Den viktige anbudsskrivingen

- Det er hos håndverkerne, som skal utføre jobben, kompetansen ligger. Det er Torun Jonsdatter Sundland, prosjektleder i Oslo kommune, svært klar på:

Det er viktig å legge mye arbeid i anbudsbeskrivelsen, hevder hun, slik at byggherren får den kompetansen som er nødvendig i det enkelte prosjekt.

- Ønsker man å legge vekt på kvalitet i sammenheng med pris, må ma ha tenkt godt i gjennom hvilke tildelingskriterier man vil legge til grunn ved evaluering av innkomne tilbud. Dette også for å gi leverandørene en mest mulig rettferdig behandling ved evalueringen. Det er klart dette krever en del forarbeid, men det kan svare seg, når man til slutt får tak i en bedrift med den kompetansen man virkelig trenger i det enkelte prosjekt, sier Sundland.

- Eksempelvis er det i prosjektet med rehabilitering av Tveten gård utarbeidet tildelingskriterier der kvalitet vektes med 50%, pris med 30% og oppdragsforståelsen med 20%. Dette kan være en mulighet mener hun for å sikre at målsettingen om at et økonomisk, mest mulig fordelaktig tilbud, også gir rom for vurdering av kvalitetskompetanse hos de som skal utføre arbeidet med rehabiliteringen.

- Det er viktig å følge hele rehabiliteringsprosessen tett . Den er ikke ferdig ved valg av leverandør. For håndverkere kan bli byttet ut underveis, og det er viktig å passe på at de som leverandøren ønsker å sette inn i stedet, har tilsvarende kompetanse som de som går ut av prosjektet. Dessuten er det viktig med en god dialog mellom byggherre, byggeleder og leverandør i rehabiliteringsfasen der det er rom for drøftinger i forhold til valg som må gjøres underveis i prosessen. 

Gyldenlær gjemt bak lag med "oppussing". Foto: CEWG
Gyldenlær gjemt bak lag med "oppussing". Foto: CEWG

Læringsarenaer


- Lærlinger er også en viktig del av et prosjekt som dette. Skal vi holde kunnskapen om våre byggeteknikker ved like, må vi stille krav til lærlingeordninger hos leverandørene slik Oslo kommune gjør. Det er også viktig at slike prosjekter som dette blir gode læringsarenaer, mener Sundland.

At lærlingeplasser er viktig for å formidle kunnskap om eldre konstruksjoner og teknikker støttes av tømrermester Ole Morten Lagmannssveen i Skutle / Kruse-Smith. Han mener det burde vært bedre støtteordninger slik at det ble lettere å ta med lærlinger i spesielle prosjekter. Lagmannssveen har hatt lærlinger både under arbeidene på Oslo domkirke og på Folkemuseet. Han er opptatt av at resultatet ikke bare ser riktig ut men at også prosessene og materialene er så historisk riktige som mulig, såkalt prosessuell korrekthet.

- Det er ikke lett å finne gode fagfolk med erfaring fra gamle hus. Rekruttering er vanskelig, for det er fag og teknikker som ikke inngår i utdanningen lenger. Derfor har vi bedrifter som driver med dette en viktig oppgave.  

Sundland tror de gamle teknikkene gir stolte håndverkere. 

- Det har vært mye klaging på lærlingene og ungdommene på byggfag, sier Lagmannssveen.

- At de har problemer med fravær og lav motivasjon. Men det kan jo være at det er skolesituasjonen som er problemet, og ikke elevene. Når de kommer ut på byggeplassen blir det bedre.

Kostbart med "lik i skapet"

Det er alltid en fare for at et restaureringsprosjekt som Tveten gård blir vanskelig å planlegge i sin helhet i forkant. Det er først når man begynner å åpne gulv og vegger at det totale skadebildet blir tydelig. Det er først da men ser om de økonomiske beregningene holder.

Sundland har alltid et økonomisk blikk på prosjektene.

- Det er kostbart å rehabilitere og det er viktig å dokumentere at det er innenfor graden av økonomisk lønnsomhet, sier hun.

- Respekten for at det er offentlige midler vi har ansvaret for og verdier vi tar vare på, er innprentet i bevisstheten.

- Vi har også et ansvar for å ivareta de økonomiske rammene til byggherren, sier Lagmannssveen.

De er enige om at det krever både gjensidig tillit og forståelse. De tror det er mulig å få til både og, både økonomisk ansvarlighet og god kvalitet.

Les om Tveten på ditt oslo.no  

Tveten gård er et skjeldent intakt anlegg med mange av driftsbyggene bevart. Foto: CEWG
Tveten gård er et skjeldent intakt anlegg med mange av driftsbyggene bevart. Foto: CEWG

Fakta om Tveten gård

  • Tveitin (norrønt: engstykke) tyder på gårdsdrift siden vikingetiden
  • Gården ble i 1408 lagt under klosteret på Hovedøya
  • Eiendommen ble kjøpt av Mogens Lauritzen i 1677
  • Hovedhuset bygget i 1713/14
  • Overdratt til kjøpmann Even B. Stenersen i 1810, som bygget brenneriet
  • I 1850 var det 19 bygninger på eiendommen
  • 1950 kjøpte kommunen jordarealet og 2300 boliger er bygget rundt gården
  • Utleid til Oslo kommune, som også sto for siste oppussing i 1997
  • Kjøpt av Oslo kommune i 2006 for 10 mill kroner
  • Restaureres for ca 60 mill kroner 2008/12
  • Gårdsanlegget er et av de mest komplette i Oslo
  • 12 bygninger, blant annet ishus, drengestue og brenneri står i dag
  • Tveten gård er i dag kultursenter for bydelen