Restaureringen av Høyesteretts hus

- en kvalitetsøvelse for håndverkerne

Sverre Unger setter vindusrammene inn med Benarolje. Foto: CEWG

Som nærmeste nabo til Finansdepartementet ble Høyesteretts hus rammet da bomben eksploderte foran regjeringsbygget. Bedriften Møbelverkstedet produksjon og restaurering as, medlem i Norsk Trevare, var sentral i arbeidet med å tilbakeføre bygget til sin opprinnelige tilstand. 

Nå settes bygningen i stand igjen og fokuset på detaljer er høyt. Hanne Bjørk fra Møbelverkstedet var på plass bare fire dager etter hendelsen, raskt nok ute til å kunne kommandere ryddemannskapet til å holde seg unna.
- Med dårlig polsk-engelsk sto de klare til å ta fatt på jobben med svære skuffer, sier Hanne Bjørk, som ble noe forskrekket over konsekvensene av en mulig hardhendt tilnærming til ryddejobben.

- Det første Bjørk gjorde var å springe ned på Clas Ohlson å kjøpe 500 flyttekasser og begynne innsamlingen.

Det tok om lag to måneder å få oversikt over skadeomfanget.
 - Vi har blant annet vært over hos Finansdepartementet i nabobygget, for å hente deler og biter av karmer.

De ble simpelthen blåst dit som følge av trykkbølgen.

Hanne Bjørk ser ut over det midlertidige, men standsmessige verkstedet. Foto: CEWG.
Hanne Bjørk ser ut over det midlertidige, men standsmessige verkstedet. Foto: CEWG.

Tidlig ute og sikret bygget

Etter at Bjørk og hennes medarbeidere kom på plass, kan arbeidet beskrives som å legge et stort og vanskelig puslespill, der deler av brikkene mangler. Alle glasskår, skruer, treverk og små dotter av hundre år gammelt isolasjonsmateriale fra vinduskarmene har blitt sortert og kan nå brukes på nytt. Den staselige festsalen, som også fikk hard medfart, fungerer midlertidig som snekkerverksted. Det er en klar målsetning å ivareta det gode håndverket som ble utført for over 100 år siden. Inne i veggen fant de en dor, mistet da bygningen ble satt opp en gang mellom 1896 og 1903. Denne bruker de nå under innsetting av de ferdige vinduene. For håndverkere som er opptatt av prosessuell restaurering er slikt ekstra gøy.

 

Faglige diskusjone og planlegging er viktig. Ilker Dursum, Hanne Bjørk og Mikkel Hald. Foto: Frank Rosvoll
Faglige diskusjone og planlegging er viktig. Ilker Dursum, Hanne Bjørk og Mikkel Hald. Foto: Frank Rosvoll

Stor forståelse

Brukerne av Høyesteretts Hus har et spesielt eierforhold til bygget. Det er en særegen stemning i det gamle huset, der dommere i sorte kapper ferdes omkring i korridorer og saler selv om håndverkerne gjør sitt arbeid. I resepsjonen sier damen at folk på huset er på etternavn med hverandre.

Hanne Bjørk forteller at brukerne har utvist stor forståelse for at arbeidene nødvendigvis vil ta tid. Det er ikke mange årene siden bygningen var en midlertidig byggeplass.

- Før rehabiliteringen i 1994-96 var bygningen preget av slitasje og alder. Det var et stort prosjekt som involverte mange dyktige håndverkere. Flere av bedriftene fra den gang var raskt på pletten for å tilby sine tjenester.  Det er mange som har et stort engasjement for denne bygningen, sier Bjørk.

Høyesterett er et bygg med mange viktige dokumenter, gamle verdifulle bøker og informasjon som ikke skal komme hvem som helst for øye.

 - Det har vært viktig for å lykkes så godt som vi har klart at mange kjenner hverandre som tidligere kolleger, at vi vet det er folk vi kan stole på. Vi er et tett miljø og kjenner hverandre godt, både gjennom lauget og ulike større jobber, tror Bjørk.

Kan ta tid

Hele rehabiliteringen kan ta opp mot et år. Møbelverkstedet har kontrakt på restaurering av hele bygget. De har vært 15 snekkere på det meste, i dag er det fire igjen. Noen er ansatt i Møbelverkstedet, mens de andre er selvstendige møbelsnekkere hyrt inn av Hanne. De 100 år gamle eikevinduene har utgjort en stor del av oppdraget. Spjæret og knust, har de bydd på en utfordrende restaureringsprosess.
- Det er veldig mage rammer og karmer som skal repareres. Noe har berget relativt godt, mens andre ting kan karakteriseres som pinneved, forteller Ilker Dursum, en av møbelsnekkerne. Men det var ingen råteskader å finne på dem. Det vitner om materialkvalitetene som ligger i bygningen.

 

Malermester Onstad viser sjablongen han fant igjen. Foto: CEWG
Malermester Onstad viser sjablongen han fant igjen. Foto: CEWG

Rundt vinduene i eik har belistingen i furu fått eikeådring av malermester Onstad. Steinar Onstad AS var også blant bedriftene som deltok på restaureringen i 94-96. Tilfellet ville at han fant igjen en av sjablongene som ble benyttet den gang, i en skuff. Nå er både veggene og dekoren malt på nytt i den samme paletten som sist.
- De opprinnelige fargene som ble avdekket i forkant av restaureringen for 15 år siden var veldig mørke, og det ble valgt en lysere nyanse av dem, forteller Onstad.

Viktig mulighet som læringsarena

I Høyesteretts hus har man ikke spart på virkemidlene da det var snakk om å gi det unge Norge et symbol på statens makt. Løvene som vokter trappen i vestibylen levner liten tvil om alvoret.

Rettsbygningen ble tegnet av H. J. Sparre og oppført i nyrenessanse med fasade i tegl, sandsten og lys grå iddefjordsgranitt. Interiøret har stiltrekk fra jugend og klassisisme. I trappehallen er det brukt marmor, i øvrige trappeløp er det terrazzo og malt marmorimitasjon.
- Den malte marmoren ble ansett som finere enn ekte vare, forteller Onstad.
Han har rammeavtale med Statsbygg og er derfor på årlig runde i bygget for å "flekke på" skader. Både Onstad og Bjørk mener at bedriftene har et ansvar for å føre fagene videre, og har alltid prioritert å ta inn lærlinger. Mitt i tragedien ser de mulighetene et slikt oppdrag gir dem til å videreføre de tradisjonelle teknikkene ved å bruke bygget som arena for opplæring.

Dette er tanker som Byggenæringens Landsforening (BNL) støtter fult ut:
- Prosjekter som restaureringen av Høyesteretts hus er en god læringsarena for klassiske håndverksfag og restaureringsfagene, mener Jørgen Leegaard, kompetansedirektør i BNL.
-  Staten bør kunne legge til rette for dette blant annet gjennom forutsigbare økonomiske insitamenter. Statsbygg og andre offentlige bestillere må benytte muligheten som i dag ligger i anskaffelsesforskriften til å kreve at man er opplæringsbedrift ved tildeling av oppdrag.

Atelier Wien har begynt rensing av trappene i terrazzo. Foto: CEWG
Atelier Wien har begynt rensing av trappene i terrazzo. Foto: CEWG

Gardinene snart på plass

Arbeidene nærmer seg slutten og snart får Høyesterett igjen ta i bruk hele den fornemme bygningen i Regjeringskvartalet.

Ateliér Wien, har gjort en rensetest på terrazzo-trappene for sot og gulnet bonevoks.

Og snart henges de omfangsrike gardinene på plass igjen.
- Det ble foreslått å kaste gardinene, men da protesterte vi og fikk samlet dem alle sammen, med opphengsdetaljer, pomponger og alt.

Etter rens og noe reparasjon er gardinene som nye.

- Dette er veldig forseggjorte gardiner, med mange flotte detaljer og så kostet de 2,5 millioner kroner i sin tid - så det er ikke små verdier de representerer, de heller, avslutter Bjørk.