På sporet av ekte håndverk

#

Hans Andreas Lien er tømrer, tradisjonshåndverker og skogeier. Som tradisjonshåndverker starter han gjerne jobben i skogen. Hjemgården Seval drives uten å tenke så mye på volum eller dekar. Hans Andreas er opptatt av å håndplukke kvalitetstømmer til restaureringsjobber. Vi ble med til skogs! 

- Grunnen til at jeg begynte med bygningsvern er nok at jeg alltid har vært fascinert av gamle håndverksmetoder. Og mange av de gamle håndverksmetodene er forbausende effektive hvis en har god nok kunnskap om verktøyene og materialene. Jeg må understreke hvor viktig materialforståelse er. Min erfaring i dag, sier at den er noe av grunnsteinen for det meste av håndverk, uansett fag. Derfor er det synd at det for eksempel i tømrerfaget ikke blir lagt vekt på dette i det hele tatt.

- En annen grunn er at jeg like etter svennebrevet fikk kontakt med Tore Rødbergshagen, som arbeider i Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune og har et sterkt engasjement for det tradisjonelle håndverket. Han hjalp meg inn på etterutdanningsstudiet som Høgskolen i Sør-Trøndelag og Oppland Fylkeskommune arrangerte. Og da begynte ballen å rulle. Så jeg må nok takke han for at jeg kom meg inn i bygningsvern så tidlig som jeg gjorde, sier han.

I likhet med flere unge håndverkere har Hans Andreas Lien oppdaget gleden og utfordringene som ligger i det tradisjonelle håndverket. Det innebærer ikke bare å bli enda mere tømrer. En god håndverker må ha kunnskap på et bredt felt og det naturlige utgangspunktet for en tømrer er kjennskap til skogen. 

Per øyvind Berg.JPG
Per Øyvind Berg

Per Øyvind Berg født 1966, er skogeier i Lardal i Vestfold. Han er skogbruksutdannet på høgskolenivå, og har arbeidet med blant annet skogtaksering og journalistikk.

Bildet over: På egen gård har arbeid på våningshuset vært første prioritet for Hans Andreas og Aslaug. Glassverandaen er et godt eksempel. Den er bygd opp etter gamle foto. Vinduene med totalt 188 ruter er laget på nytt med brukt glass fra gamle vinduer. Foto: Per Øyvind Berg

 

Gårdsskog og håndplukka tømmer

Sammen med kona Aslaug kjøpte han gården Seval i Landåsbygda ved Gjøvik i 2011. Om lag 550 dekar produktiv skog hører med til gården. Skogen drives imidlertid uten å tenke så mye på dekar eller volum i kubikkmeter. Snarere tenker han i antall stokker ferdig utkjørt til egen sag, eller brukt som rundtømmer i ulike prosjekter. Toppmål på tømmeret er sjelden under 5 tommer, dvs 13-14 cm på bark, og med lengder fra 4 til 6 meter. Det minste tømmeret er noen ganger mindre enn hva industrielle sagbruk kjøper inn, men til noen formål blir det svært gode materialer, erfarer Hans Andreas Lien.

-I gardsskogen her er det områder som aldri har hatt tømmerdrift med traktor eller skogsmaskiner. Dette er blant annet skog i et myrområde, der det er alt for bløtt. Men her står det skikkelig tøff gran! Og den lar seg drive ut på vinteren med snøskuter, sier han.

Snø gir såle

Til mitt besøk har 40 cm løssnø siste døgn gitt noen utfordringer for å kjøre tømmer med skuter. Men etter noe kjøring av nye løyper tar vi oss fram til et stort, flatt område der ei elv flyter lydløst og med mange forgreininger i myra. Granskogen står delvis tett på små høyder med litt mer jord, men veksler med åpen myr og partier med mest bjørk.

Det er stokker til kledning av vegger på gårdens stabbur som kan hentes her, forklarer Hans Andeas Lien:

-Til den veggen som skal kles nå vil jeg ha tømmer som passer for omtrent 5 tommer kledningsbord. Med lengder på 3,5 meter og bord lagt topp/ rot, blir det bra utnyttelse.

Jeg har sett at graner her ute mot bekken vokser svært sakte i mange år før de til slutt dør helt. Det gir tettvokst ved. Akkurat det finnes det ganske mye av i skogen her. Jeg ser i tillegg at grana får en stor andel kjerneved, der væsketransporten har slutta. Dermed får treverket mindre næring, og blir mer holdbart.

IMGP3682.JPG

Snøskuteren er godt egnet til å plukke ut de riktige granene for restaurering, mener Hans Andreas Lien. Tunet på Seval i bakgrunn, har de typiske gårdsbygningene i behold. Lang tids forfall krever en del midlertidig sikring og mangt et skippertak. Foto: Per Øyvind Berg

Bark og bar røper kvaliteter

-At det er lite grønt bar er et tegn på den grana jeg er ute etter. Men barken viser også noe. Flak, eller skillinger som det ofte er kalt, kan være både tynne og tjukke. Tynne flak tyder på at treet har vokst sakte, og at sol og vind har fått tid til å tære barken tynn, sier han.

Med skuteren parkert blir motorsaga tatt fram for å felle to graner som peker seg ut med lite bar og riktig bark.

Etter felling blir årringene telt til 100 og 125 år. Når diameteren ved stubben er omtrent 20 cm, viser nøye gransking svært tette årringer, under millimeteren i gjennomsnitt.

-Det blir to stokker av begge trærne. Den andre stokken får mye kvist, men det gjør ikke noe til kledning, sier Hans Andreas.

IMGP3447.JPG

Denne grana har en flaket bark, i tradisjonsspråket ofte kalt skillingsbark. Nærmere gransking viser også forskjellig tjukkelser på barkflakene, som igjen antyder ulik vekst, mener Hans Andreas Lien. Foto: Per Øyvind Berg

IMGP3490crp.JPG

De to granene er ca 95 år 125 år. Hans Andreas ønsket seg egentlig enda mer kjerneved, som er hvit i bildet. Fra barken er det tydelig at væsketransporten er aktiv ganske langt inn i mot margen. Foto: Per Øyvind Berg

Smal driftsform

-Snøskuteren trenger bare en meter i bredde for å komme seg fram. For en traktor ville det krevd veger på minst tre meter. Til skuteren har jeg skaffet liner og blokk for å dra stokker inn til løypa for pålessing. Og det teller mye at kjelken er lett, for å koble den av og flytte den etter behov. Dette enkle utstyret er rimelig, og gjør skutere av denne typen effektive i skogsdrift.

-Du har vel en skogbruksplan for skogen her. Har du noen nytte av den?  

-Ja. Den oppgir jo aldre for de ulike delene av skogen. Ganske mye av skogen er såkalt hogstmoden, og havner i den eldste av fem klasser som skogen deles inn i. Der er alderen satt til 125 år. Jeg har erfart at det stort sett betyr at mange trær er mye eldre. Jeg har felt noen store graner som var over 200 år. 170 til 180 år er en vanlig alder på mange av trærne jeg tar ut.

Hogstklassesystemet beskriver skogen for ensidig. Det er mange trær innimellom de største som er mye yngre. De granene kan bli gode, seintvokste materialer om 50 eller 100 år. Poenget med mitt skogbruk er å holde disse områdene i gang med skog i ulike aldre. Annen vanlig skog med lik alder etter snauhogst og planting finnes andre steder, sier han.

 

Gran til vinduer

På turen tilbake mot vegen, velteplassen og gården, kjører vi innom en ganske annen type skog enn ute ved myra og bekken. Her har mange av granene fått vokse seg store, 20 til 25 meter høye, samtidig som yngre graner får plass innimellom.

Etter ny gransking peker Hans Andreas Lien ut par aktuelle graner for hogst denne vinteren:

-Denne for eksempel, har ganske lite kvist i rotstokken. Noen tørre kvister finnes, men de største blir ofte friske når en får skjært seg inn i stokken. Da er de faste, og henger sammen med veden rundt. Til vindusmaterialer trengs det også smale og korte emner, og kvist lar seg kappe ut ved sortering.

Mange er kjent med furu som materiale til produksjon av vinduer, men gran er også godt egnet og mye brukt. 

IMGP3455.JPG

Bar og bark sier mye om kvalitetene inne i grana, forklarer Hans Andreas Lien. Generelt har skogen på Seval tettvokst gran, men her ute i myrområdene er det på sitt mest typiske. Høyt grunnvann gjør at nesten alle trær sliter med å overleve. Foto: Per Øyvind Berg

IMGP3601.JPG

Laussnøen krevde litt avlessing underveis denne dagen. Laussnøens forbannelser, levende forklart av dikteren Hans Børli, gjelder fortsatt en del dager hver vinter. Foto: Per Øyvind Berg

Håndverk viktigst

Akkurat denne dagen, der vi fra Seval ser milevis i tre himmelretninger, er det fare for å tro at en kan leve bare av utsikten her. Jeg drister meg til å spørre litt nærmere:

-Kan du leve av virksomheten som tradisjonshåndverker?

-Jeg kan fint leve av det jeg holder på med. Men nå skal det sies at det er mer enn tømring.  Tar jeg med alt, så er jeg vel både sauebonde, skogbruker, tømmerhogger, sagbruker og tradisjonshåndverker. Det å jobbe som tradisjonell tømrer kunne jeg fint drevet med på heltid, men alt det andre jeg holder på med begrenser det, så jeg vil anta at tømrervirksomheten står for om lag 70 % i dag, sier han.

IMGP3716.JPG

Selvlagde høvler for not og fjær og plan høvling ligger klar på skottbenken. Hans Andreas har også smidd høvelstålet selv. Foto: Per Øyvind Berg

Om tradisjonelle verktøy og materialer

-Er de gamle verktøyene og metodene effektive nok?

-Det må vurderes i den sammenhengen de skal brukes. Det er jo ikke ukjent for folk at utvikling er ett resultat av effektivisering. Men en ting skal sies: Mange av de gamle håndverksmetodene er forbausende effektive hvis man har en god nok kunnskap om verktøyene og materialene. Ta for eksempel håndhøvling: Skal jeg holde på med det, så er jeg veldig opptatt av det det skal være effektivt. Da må jeg vite akkurat hvordan, og hvor, de forskjellige høvlene fungerer best. For eksempel hvordan jeg setter opp høvelen og stålet slik at jeg bruker minst mulig tid på sliping og vedlikehold. For å slippe å krangle med treverket jeg skal høvle, så må jeg vite hvordan treverket er oppbygd. Utfra en visuell vurdering så kan jeg da vite hvilke retninger jeg skal høvle og hvor grovt, før jeg setter høvelsålen ned på planken. Når alt dette er på plass, så får man også en følighet med det man gjør, og slipper ofte å kontrollere at resultatet er godt nok. Ta for eksempel langhøvelen: Vet jeg et den er rett og riktig innstilt, så kjenner jeg under høvling når emnet er avrettet og i vinkel. Tid spart!

Jeg tenker at det å være effektiv er ett resultat av erfaring og at håndverket ditt ligger i hånda. Jeg tror nok mange av de gamle håndverkerne kunne de de holdt på med så godt at ting ofte gikk på autopilot. For meg er vel noe av drivkraften at jeg nesten aldri godtar å kun vite hvordan, men også hvorfor, sier Hans Andreas Lien.

Smir sjøl 

Sammenhengen mellom effektivitet og verktøy har ført Hans Andreas inn på nok et fag, smiing. For han har et godt parti med høvler, lagd selv med høvelstokk av bjørk eller ask, og med egne smidde stål. 

-Jeg må skryte litt av Mitsubishi! Stort sett har jeg brukt stål fra deres bladfjærer til pick-up og varebiler, ler han. 

I utvalget finnes flere spesiallagde høvler for listprofiler, for not og fjær og vanlige plane flater. Skarpe høvelstål er sentralt for å kunne håndhøvle alt mulig av treoverflater. Eller hva sier du til å håndhøvle nesten 200 kvadratmeter kledning til en bygning i tre etasjer!

 

Sommerhogd grantømmer

Jevnt og trutt blir det i restaureringsskretser terpet på at trematerialer må komme fra tømmer som er hogd på vinteren. I området Gjøvik, Toten, Hadeland og Land viser en god del hus at tømmer slett ikke er hogd på vinteren, forteller Hans Andreas Lien:

-På mange stokker ser en spor etter økseggen på tvers og rundt stokkene. Overflata er også mye glattere enn på annet barka tømmer. Disse sporene sier oss at tømmeret er hogd på sommeren, da barken slipper lett. Og det stemmer med et annet faktum: Bark ble brukt til å tekke tak. Noen hevder at dette helst var på mindre hus, skogskoier og liknende. Men det finnes skriftlige kilder på bestilling av store mengder bark, også til større bygninger. Bark har hatt kort levetid, og forbruket har vært stort i forhold til ressursene. Derfor har det vært viktig å gjøre hogst på den tida barken kunne flekkes lettvint og uten tap.

Det store våningshuset han restaurerte på Toten sist vinter, hadde akkurat disse eksemplene på sommerhogd tømmer.

IMGP2900.JPG

Våningshuset på Toten fra 1750 har fått ny kledning på tre av sidene. Her har Hans Andreas sammen med en kollega, Eirik Blåvarp Gimle håndhøvlet kledningen. Og det var godt å være to om arbeidet. Det trengs for å få avveksling. En kan bli litt «lang i arma», om en skal ta alt aleine! Foto: Per Øyvind Berg

sommerhogd tømmer per øyvind berg.JPG

Eksempel på en stokk som er hogd på sommeren. Foto: Per Øyvind Berg

Saghus og skottbenk

I saghuset har Hans Andreas en av sine favorittverktøy, nemlig skottbenken. Denne innretningen må i sin tid ha kommet som en effektivisering for å håndhøvle kanta bord. Her kan lange bord klemmes fast mellom to planker som lager en rett høvlingsbane.  Sammen med høvler som passer til skottbenk er det mulig å høvle for eksempel golv- eller takbord med not og fjær.

-Min skottbenk har jeg lagd etter modell av en vi fant på Toten. Svært få er tatt vare på, og siden folk ikke lenger vet hva de ble brukt til, må vi i fagmiljøet nærmest snuble over dem. En vanlig høvelbenk som mange kjenner, gir ikke samme mulig til å holde fast lange emner, sier Hans Andreas. Skottbenken er dessuten laget slik at den er lett å flytte og kan brukes på forskjellige prosjekter.