Jon Godal: Om det å flytte hus

Hus på vei

#

Jon Bojer Godal er en av landets fremste eksperter på tradisjonsdreven bygghåndverk. Han kan ikke se for seg hvordan man kan bygge et godt hus uten å hente tømmer i skogen. Det aller mest bærekraftige er jo å bygge på stedet.

Foto: Demontering og flytting av laftet hus i Tromsø.Tømmeret ble markert ved knutene for å kunne settes sammen igjen etter flyttet. Foto: Schrøder/ Perspektivet Museum 

Hvordan tenker du det står til med kunnskapen om å flytte hus i dag?

Det å flytte hus er to ting. Det ene er å bygge på utuft1, og det andre er å flytte på eksisterende hus. Og begge deler er en hel del praktisert. Det er kanskje litt mindre enn det var for noen år siden. Å flytte hus ellers, for eksempel fra et fiskevær og inn på land som skjedde i stor utstrekning, det skjer ikke på samme

måten som det gjorde. Folk har bedre råd. De tar ikke med seg huset. De flytter inn til byer, lar det gamle huset stå og så blir det et fritidshus. Det tror jeg er en årsak.

Har det ikke også vært støtteordninger for å flytte hus i Nord-Norge?

Under tvangsflyttingen som var en del av sentraliseringspolitikken i 50-årene fantes det støtteordninger for dette. Hus har alltid vært på flyttefot. Plutselig var det behov for det på en annen plass.

I tidligere tider var dette en helt alminnelig ting. Du ser på mange hus at de kan ha doble merkinger, som viser til at laften har vært tatt ned mange ganger. Da er det nummer på veggene. Det kan være to serier, der huset bare er flyttet to ganger. I dag blir det gjort i begrenset utstrekning.

Hva påvirker levetiden på et laftet hus?

Taket, først og fremst. De eldste husene våre som er laftet er fra 1180-tallet, men jeg tror at det finnes eldre hus som ikke er datert. Det eldste mistenker jeg er fra før 1000-tallet. Det er et laftehus som er flyttet fra Gudbrandsdalen, og kom dit omkring århundreskiftet 1900. Faren er hovedsakelig råtning. Og insekt- eller soppinfeksjon som avhenger av det klimatiske området huset hører til. Det handler også om trekvaliteten. Når det gjelder trekvaliteten så har vi et ikke godt nok utforsket fagfelt. I mitt område, helt ved sjøen på Nord-Møre, har vi et hus som er bygd mellom 1648 og 1688 hvor det er funnet spor av insekter men ikke råte. Og vi ser at treverket i huset er behandlet på rot. 

Hvordan behandler man et hus på rot?

Det er gjort på den måten at treet blir gitt står mens det står på rot. Da skjer det en immunreaksjon i treet, som beskytter det mot råte. For å få noen tall på det har vi et pågående forskningsprosjekt som går ut på at vi sårer 30 trær i Rogaland og 30 trær på Dovre, og hogger ned på tre forskjellig tidspunkt. Deretter skal vi

analysere dem kjemisk og biologisk. Det er åpenbart at det er noe vi ikke har god nok kunnskap om i forhold til å gjøre trehus varige.

Noe annet som har gått under radaren er det med vassgåing. Når et tre lever samler klorofyllet sukkeret og sukkeret blir transport-stoffet i treet. Deretter blir det omdannet til stivelse og cellulose og blir til vedstoff2. Men når vi har tømmeret i vann blir sukkeret vasket ut. Når en sopp kommer og skal feste seg til treet må den finne næring på treet. Det er dette

sukkeret soppen bruker til å etablere seg med. Soppen kan også finne litt protein i selve strukturen og da har den akkurat det den trenger for å komme i gang med aktiviteten. Når soppen først har kommet i gang i treet så er den selvforsynt hvis den får fuktighet. 

Det betyr imidlertid at når du har tømmer liggende i vann så blir sukkeret vasket bort. Hvis det får ligge enda litt lenger blir også nitrogenet tilsynelatende borte. Da blir det vanskelig for sopp å etablere seg. Soppvekst blir altså dramatisk utsatt om tømmeret får ligge i vann. Tidligere ble nesten alt tømmer transportert i vann, og det lå i vann inntil det ble sagd. Da jeg var guttunge ble det hugget tømmer som deretter lå i vann inntil det skulle benyttes til å bygge hus. Denne metoden gjorde at veldig mye av det gamle tømmeret holder seg bedre enn moderne tømmer. Det er ofte man tar med seg hus som er mange hundre år gammelt, og legger inn nytt tømmer som så råtner før det gamle.

Jon Bojer Godal

Jon Bojer Godal, forfatter og formidler av handbåren kunnskap. Han har skrevet flere bøker om blant annet bygningskonstruksjoner,  tre og materialkvaliteter, laft og båtbygging. Foto: Redningsselskapet

Moving-Houses-illu-Fragment

Hus på vei / Moving-Houses. ill: Fragment

Publikasjonen "Hus på vei" er arkitektkontoret Fragments bidrag til Oslo arkitekturtriennale 2019, utstillingen «Biblioteket» i Nasjonalmuseet – Arkitektur.

Publikasjonen inneholder Intervjuer med fagfolk, kunstnere, arkitekter og andre som har flyttet hus og som byr på perspektiver på gjenbruk, norsk byggeskikk og fremtiden. 

Flekking av tømmer på rot

Tre behandlet på rot. Denne teknikken kalles bleking. Ved bleking fjernes barken på tilfeldige steder med en øks som får treet til å dytte ut sukker for å hele seg selv. Etterhvert erstattes sukkeret som var i treet med harpiks, og blir mindre sårbart for råte. Foto: Northmen.com 

Vassgåing

Vassgåing. Før 1960 ble nesten alt tømmer fløtet. Det førte til utvasking av næringsstoffer, og tømmeret ble dermed mer holdbart. Bildet er fra Tømmerfløting i Kålsenghølen i elva Åsta, 1902. Foto: Anno Norsk Skogmuseum

Demontering og flytt av laftet hus i Tromsø- Schrøder - Perspektivet museum.jpg

Tenker du at det er enkelt å flytte hus?

Jeg tenker at det er veldig avhengig av måten huset er bygget på. Hvis du har et laftet hus, så er det veldig lite som må gjøres for at det skal være lett å flytte. Jeg har da flyttet hus. Kjøpt et gammelt hus og flyttet det til et nytt sted. Det er egentlig en enkel operasjon. Det som tar mest tid er å fjerne spiker.

 Så lenge du jobber med tømmer, så er det som å bygge lego. Det trenger ikke å være laftet en gang. Det kan være et reisverkshus3 med tappinger og hjørnefellinger som bringer huset sammen uten spiker. Da tar du det bare ned, og setter det opp igjen.

 

Når tenker du at vi sluttet å bygge for å kunne ta husene fra hverandre og flytte dem?

Det sluttet med Husbanken og Landbruksbanken etter andre verdenskrig. Inntil da bygde man på prinsippet om at hus skulle la seg sammenføye og tas fra hverandre igjen. Så alle de gamle systemene er slik. Ingen av de nye. Husbankens4 reglement var sånn at man fikk billigere lån i den norske stats husbank mot å bygge et typehus. De fikk ikke lov til å bygge i samsvar med lokal tradisjon. Jeg tror det var på grunn av en sosial tankegang. Det skulle være en likhet. Det var veldig strenge arealbegrensninger, og for å sikre arealbegrensningen skulle det være arkitekttegnet. Man hadde en veldig tro på at det tegnede huset var litt bedre. Masseproduksjonen kom snart etterpå.

 

Kan vi snakke litt om laft i moderne bygging?

Marte Boro hos Risantikvaren har arbeidet med det laftede huset i klima-perspektiv. Det viser seg at med en tilpasset teknikk hvor det i hovedsak er tak som isoleres så kommer lafthuset ganske gunstig ut i forhold til et passivhus. Det er fordi at alle de tekniske installasjonene som må inn i passivhuset både koster å lage, og det koster en hel del å transportere til byggeplassen. Alt det kan du sløyfe om du

bygger ett hus av nærliggende tømmer. Hvis vi da tenker det i et fremtidsperspektiv, der klimaperspektivet har mye å si, kommer det laftede huset veldig godt ut. Det er kortreist og ettersom klima-

utfordringene er akutte er det dumt å iverksette en masse klimatiske tiltak som vi kan få nytte av om 20-30 år. Da er det bedre å ta de teknikkene som gir umiddelbar effekt.

 

Hvilke utfordringer ser du for moderne laft idag?

Regelverket. Det er jo unntak for laft i teknisk forskrift, men hele tenkningen baserer seg ikke helt på det man faktisk vet om trevirke. For eksempel det her med ventilasjon. Trevirke puster aktivt i et rom, og derfor føler de fleste seg bekvemme i et rom bestående av tre med ubehandlet

kledning. I et rom der det kokes kaffe, kommer det damp ut i rommet.

Den dampen er i gassform og vandrer inn i treverket og blir omsatt til væskeform. Deretter blir den transportert vekk mot et fuktigere område i treet og balanserer fuktigheten i rommet. Når det så tørker ut i rommet igjen, kommer fuktigheten tilbake i form av gass. Når det går inn i

treverket, så virker det varmende fordi det gir fra seg kalorier, og så blir det tatt tilbake når det blir til luft. Derfor virker det aktivt regulerende på fukt og de fleste opplever det veldig behagelig å være i et rom med trevegger.

 

Er det noe du vil legge til?

Jeg ser ikke for meg hvordan å bygge et godt hus uten selv å hente tømmer i skogen. Det henger liksom ikke sammen i hodet mitt. Utdanningen på dette området er veldig mangelfull. Jeg tror det skal litt til før unge selv tenker at dette er viktig så noe må vekke deres interesse. Det gjelder også for arkitekter. Kanskje kan de begynne å se tradisjonsbyggeri på nytt og tegne og tenke at det er noe for fremtiden. Da kan det være at det etter hvert er noen som sier at her er det mulighet for penger og videreutvikling.  Og så er det plutselig en aktiv mulighet. Man må gjøre det lønnsomt - og morsomt.

 

 

Fotnoter

1     Bygge på utuft - Bygge opp huset på et annet sted enn der det skal stå. Fortidsminneforeningen

2     Vedstoff - Betegnelse for lignin, en viktig kjemisk bestanddel av celleveggene i ved. Store Norske Leksikon

3     Reisverk - Reisverk var en byggemetode brukt mye frem til ca 1940. Den bestod av  en bærende rammekonstruksjon av stolper og sviller fylt med stående planker. Reisverk ble brukt i mange norske stavkirker.

Store Norske Leksikon

4     Husbanken - Husbanken ble opprettet i 1946 for å bygge opp igjen landet etter krigen, men ble raskt statens redskap for å finansiere den allmenne boligutviklingen. Husbanken