Universell utforming

Holdninger og design, estetikk og muligheter

Det er ikke alle bygninger som er like tilgjengelig for alle. Utenfor Buekorpsmuseet i Bergen. Foto: Torstein Skauge

Det handler om å ville en inkluderende utforming. Universell utforming er noe mer enn et praktisk eller teknisk problem. Det handler også om design og estetikk. Universell utforming bringer også på banen muligheter og arenaer der noe nytt kan skapes.

Prosesser og valg for bedre tilgjengelighet i eksisterende miljø.

Universell Utforming (UU) er en universell utfordring til å berike alles liv og miljø. Med utgangspunkt i definisjonen av Universell Utforming: "UU er utforming av bygninger, omgivelser, transportmidler og produkter på en slik måte at de kan brukes av alle, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og spesiell utforming" vil jeg innledningsvis understreke at UU er noe langt med enn å finne praktiske løsninger for blinde, bevegelseshemmede, hørselshemmede og andre med funksjonsvansker.

Best mulig

UU er i en slik praktisk forstand, mer enn bare spørsmål om konkret fremkommelighet. Det handler også om å gjøre mulighetene best mulig, tydeliggjøre valgte muligheter, sikre orienterbarhet for alle, ta hensyn til klima og helsebetingelser både inne og ute.

Verdisyn

Mest av alt er UU et uttrykk for menneskesyn og verdisyn, der ønsket er å skape en inkluderende og ikke-diskriminerende virkelighet for alle er en sentral bærebjelke. For det er, slik jeg ser det, bekjempelsen av den "usynlige" og tause hverdagsdiskrimineringen det dreier seg om - slik at alle personer med fuksjonsvansker blir sett som likeverdige borgere og har definisjonsmakten i sitt eget liv!

Inkluderende utforming

Vi vil utvikle et samfunn der mennesker med funksjonsvanskers verdighet både er noe de opplever at det har, og samfunnet anerkjenner at de har. Det handler om å ville en inkluderende utforming, en utforming som fanger opp vår tids menneskesyn og normalitetsbegrep. Dette gjelder både i fysiske løsninger og, ikke minst, i inkluderende planprosesser. Prosessene bør ta med "brukerkompetansen" og "brukererfaringene" fra start til mål, slik at vi i utformingen av løsningene unngår ikke-fungerende, masseproduserte, stygge eller stigmatiserende løsninger.

En del av arkitekturen

Arkitekter i  "gamle dager" hadde sin "grammatikk" for å synliggjøre oppdragsgiveres verdighet og posisjoner - i bruken av søylenes styrkehierarki, i hagenes symmetri eller "ville naturlighet" . På samme måte kan planleggere, arkitekter og landskapsarkitekter artikulere seg i dag. De har nå muligheten til å ta med seg, uttrykke og prøve ut de selvfølgelige og ikke-diskriminerende mulighetene i bygnings- og byplanlegging - som en del av vår tids arkitekturgramatikk. Slik kan vi innarbeide UUs verdigrunnlag i våre reportoarer og arbeidsmåter. Diskrimineringsloven, Plan og Bygningsloven og Forskriftene til denne, er viktige hjelpemidler i dette arbeidet.

Å bli ønsket velkommen

Det er en kvalitativ forskjell på det å "få lov å komme inn" og det å "bli ønsket velkommen". De fleste av oss vet hvordan det føles å bli invitert til noen som egentlig ikke vil ha oss på besøk, eller å komme på visitt og oppleve at det egentlig ikke passer at vi kommer ... Vi, som har funksjonsvansker, føler oss ikke særlig velkomne når vi opplever dette: "OK. Det går sikkert greit. Dere får komme inn, da". Eller hvordan det oppleves når de vi er sammen med blir ønsket velkommen inn en hoveddør, mens vi som sitter i rullestol bes gå "kjøkkenveien" inn til en bakgang som ikke alltid er ryddet, og opp en heis som kanskje brukes til drift og hverdagsvirksomhet. Og når vi endelig har komme inn, blir møtt med et: "Jammen dette gikk jo fint!"? Slik er vårt fysiske miljø ofte. Butikker, kafeer, rådhus, kontorer, kirker, plasser, gater og parker inviterer til salg, møter, forestillinger og opplevelser. Men menneskene med funksjonsvansker møtes med hindringer, terskler og stengsler på forskjellig måte. Denne diskriminerende hverdagsvirkeligheten blir "utøvet" daglig - selv om ingen mener noe vondt med det!

Helhetlige løsninger

En ting er det eksisterende, gamle miljø som trenger UU-tilføyelser, men ofte virker det som om UU også i "nye" omgivelser har blitt en "etterpåløsning". Hvis den i det hele tatt har blitt med. Dette signaliserer at mennesker med funksjonsvansker sin verdi som likestilte borgere ennå ikke er kommet så langt. Derfor: Utforming av steder, bylandskap og design av bygg som ønsker oss ALLE velkommen, er et kjernefundament i opplevelsen av likeverd og livsglede. Ikke bare som praktiske fremkommelighetsløsninger, men som del i helhetlige, inkluderende og estetiske tiltak og prosesser.

Samarbeid

Skal UU gjøres for eller sammen med mennesker med funksjonsvansker? Som jeg har skrevet over, det handler om å ville en inkluderende utforming. Mennesker med bevegelsesproblemer har mye å bidra med. Deres realkompetanse er udiskutabel. Noen tror kanskje de kan løse et "problem" uten å ta "dem" med på råd. En slik "klientifiserende" praksis er i seg selv en ikke-UU handling. En ovenfra-og nedadmåte som er diskriminerende i seg selv! Og det er viktig - for å unngå slike ydmykende handlinger og ikke minst unødvendige misforståelser, konflikter og forsinkelser i det praktiske arbeidet - at brukerne med sin kompetanse er involvert fra første stund sammen med arkitekter, planleggere og myndigheter. Ikke bare som "synsere" i starten, men som rådgivere i hele prosessen. Det å bli inkludert i prosessen er en viktig del av "vær-velkommen-opplevelsen" jeg nevnte over.

Brukerperspektivet bør derfor være synlig i hele planprosessen. Det er en vesentlig del i kvalitetssikringen.

Skape noe nytt

Denne holdningen vil være med å synliggjøre at kravet om UU er noe mer enn et praktisk eller teknisk problem. Det handler også om design og estetikk fordi UU-ønsket kan etablere muligheter og arenaer der noe nytt kan skapes. dersom vi ser UU som en verdibegrunnet mulighet til nytenkning i stedet for et lovpålagt krav, vil det kunne åpne seg mange muligheter. Man kan i stedet for å repetere standardiserte, masseproduserte løsninger som lett signaliserer at man vil bli "ferdig med det", betrakte ønsket og kravet om UU som en unik mulighet for å skape noe nytt. Noe berikende. Noe som ingen har gjort før! En ny design ("Design for All") som synliggjør UU sitt hovedtema også når det gjelder det fysiske innholdet i tilpasning for alle, vil nå kunne virkeliggjøres og være nyskapende i både stil og holdning.

Likeverdige løsninger "snublende" nær

Jeg tenker også at vi dette bildet kan ha muligheten til å fjerne tersklenes og kantenes "ubalanseskapende", "undergravende", dominerende og diskriminerende fuksjon og redusere trappenes dominans i nye utforminger av indre og ytre kommunikasjonsveier i landskap og hus. For vi kan også her beverge oss vekk fra den gamle grammatikk (om trappenes verdighetsskapende og skulpturelle funksjon) og i stedet utvikle rampenes estetiske og inviterende muligheter og slik lage LIKEVERDIGE løsninger. Det er sikkert en lang vei, men allerede i dag er det "snublende" nær å se UU som en stor skapende mulighet til å berike vårt eksisterende miljø på nye måter. Det kan gjøres enkelt og diskret, dristig og artistisk, forsiktig eller tydelig. Men det kan dessverre også gjøres for enkelt og funksjonelt som masseproduserte og lett stigmatiserende installasjoner som ikke tilfører miljøet vårt noe nytt og vakkert.

Det er snakk om vilje

Det er i UU-sammenhenger mye snakk om kunnskap og vilje. Og det trengs til de grader! Men jeg vil også understreke at gode prosesser og løsninger også må funderes på holdninger. Planleggernes, tiltakshavernes og arkitekters holdninger til åpenhet og vilje til nytenking i forhold til eget fag. Og deres holdninger til å søke ny kunnskap og nye kunnskapsbærere.

Det handler vel egentlig om våre holdninger til å ville utvikle et inkluderende og ikke-diskriminerende rammeverk, både materielt og verdimessig, rundt våre liv i bygninger, byer og landskap. Ikke minst handler det om viljen til å gjøre verdi- og menneskesynet bak UU til regelen i arbeidet vårt - ikke unntaket.

Slik kan vi utvikle et miljø - både fysisk og relasjonelt - som maksimerer mulighetene for alle til å bli ønsket velkommen.

Artikkelen er skrevet 22. oktober 2009 

 

 

Arve J. Nilsen, rådgiver hos Byantikvaren i Bergen
Arvid J. Nilsen

Arve J. Nilsen er rådgiver hos Byantikvaren i Bergen. Han sitter selv i rullestol og har et stort engasjement for universell utforming. Han er opptatt av de sentrale verdispørsmålene i problemstillingene omkring tilgjengelighet for alle.