Kulturminnefondet utløser stor samfunnsnytte

Gården Rygenstad i Aust-Agder ble i likhet med mange gårder fredet av Riksantikvaren i begynnelsen av 1920-årene. Bygningene ligger i et område som i dag er et av landets utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Foto: Norsk Kulturminnefond

Det er konklusjonen i en analyse som konsulentselskapet Menon Economics har utarbeidet. Undersøkelsen viser at samfunnsnytten som kan tilbakeføres til Kulturminnefondets virksomhet er betydelig.

Rapporten analyserer hva fondets ressursbruk resulterer i og om tilskuddene og ressursbruken er formålstjenlig. Den peker blant annet på hvordan tilskuddene utløser en større private innsats for kulturminner.

Siden starten i 2003 har Kulturminnefondets tilskudd på 570 millioner ført til en privat innsats på nærmere 2 milliarder i bevaringsarbeidet. Det vil si at en krone i tilskudd fra Kulturminnefondet fører til at det brukes 3,50 kroner på bevaringsprosjektet.

En betydelig andel av kulturminnene som får støtte, endres fra å ikke være i bruk, til å bli brukt av eieren som bolig eller næringsvirksomhet som servering- og overnattingssted etter restaurering. Dette fører til en bruksendring som øker kulturminnets samfunnsnytte ved at flere tar det i bruk og får glede av at det blir tilgjengelig for flere.

I tillegg bidrar Kulturminnefondets aktivitet til faglig støtte og informasjon som fører til økt samfunnsnytte ved at kulturminnet settes i stand på en tradisjonsriktig måte og dermed hever kvaliteten på kulturminnet og ivaretar tradisjonshåndverket.

 

Du finner rapporten her