Lover og regler

Bygningene er en viktig del av vår kulturarv. Bygningene tas best vare på ved normal bruk kombinert med et jevnt tilsyn og vedlikehold. Faren er ofte større for at man gjør for mye - enn for lite med dem - i en istandsettingsprosess. I beste mening. Men av og til får det uopprettelige konsekvenser.  Gamle hus er ikke en fornybar ressurs!

Tradisjonshåndverkere generelt synes å være faglig svært engasjerte og dyktige. De stiller høye krav til eget arbeid. Men mange av dem føler at det kan være vanskelig å nå frem i anbudskonkurranser. Eller så komplisert at de lar være å delta ...

Bygninger og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at de er tilgjengelig for alle.  Personer med nedsatt funksjonsevne skal ikke diskrimineres. Dette gjelder også kulturminnefeltet. Hva gjør man når kravene ikke kan oppfylles på grunn av vern, sikkerhet eller økonomi?

For første gang har Riksantikvaren utarbeidet en nasjonal strategi for forvaltning av kulturminner i by. Den avliver myten om at vern er det motsatte av utvikling.

For å sikre god ombruk av byggevarer er riktig dokumentasjon av byggevarenes egenskaper avgjørende.

Ved flere anledninger har det kommet krav og ønsker om å bevare også bruken av bygninger som betyr mye for folk. Til og med frede bruken av dem. Men lar det seg gjøre?

Det er mange miljøhensyn å ta ved en utbygging. Nedenfor er en oversikt over de vanligste miljøtemaer og hvilke regelverk som gjelder for hvert tema. Listen er ikke utfyllende, men viser de vanligste lover og forskrifter som man må forholde seg til. Vær spesielt oppmerksom på at det kan være kommunale forskrifter som kommer i tillegg.

Det handler om å ville en inkluderende utforming. Universell utforming er noe mer enn et praktisk eller teknisk problem. Det handler også om design og estetikk. Universell utforming bringer også på banen muligheter og arenaer der noe nytt kan skapes.