Utenlandsk tømrerutdanning i Norge

Øivind Ørnevik, fgkonsulent i Byggmesterforbundet

Det pågår for tiden en diskusjon om nivået på utenlandsk tømrerutdanning sammenliknet med den norske. Utdanningsetaten i Oslo kommune innstiller overfor fylkesmannen i spørsmål om å konvertere utenlandsk utdanning til norsk, og kan gi klarhet i dette.

De opplyser at det for arbeidstakere fra de nordiske landene er utarbeidet en konvensjon i Nordisk ministerråd, som sier at man langt på vei skal godkjenne og likestille disse landenes utdanning med den norske. Spesielt for dansk svennebrev og svensk yrkesbevis i tømrerfaget skal dette være uproblematisk, informerer etaten.

Yrkesprøving i forhold til norsk nivå

Når det gjelder arbeidstakere innenfor EU og EØS, er det en del av intensjonen at disse fritt skal kunne søke arbeid innenfor området. Godkjenning av utenlandsk utdanning skal defor ikke gjøres vanskelig. For arbeidstakere utenfor Norden og spesielt utenfor EU og EØS, kan det derimot være vanskeligere å vurdere utdanningen. I disse tilfellene får kandidatene ofte vurdert sin realkompetanse, for deretter å avlegge en såkalt yrkesprøving og til slutt norsk svenneprøve.

En lang vei å gå, hvor også norskopplæring er et aktuelt tema for mange. Yrkesprøven tar utgangspunkt i VG3 læreplan, og det er Voksenopplæringen i de forskjellige fylkene som står for denne. I tilfeller hvor det er åpenbart at kandidatene har mye utdanning fra utlandet, kanskje også i tillegg til noen års praktisk arbeidserfaring i Norge, er det ikke nødvendig med yrkesprøving, og kandidaten kan gå rett på praktisk svenneprøve.

Rett til norsk videreutdanning

For utlendinger som ønsker å gå rett på videreutdanning, kan det være tilstrekkelig bare å få en vurdering av utdanningen de har, uten nødvendigvis å avlegge svenneprøve. I alle tilfeller er det Utdanningsetaten som vurderer utdanningen, meds Fylkesmannen fatter endelig vedtak. Tidligere ble sakene sendt til de faglige rådene før de gikk videre til Fylkesmannen, men det er det nå slutt på. I disse tilfellene får kandidaten kun et papir hvor det står at utdanningene er sidestilt. Men dette er i slike tilfeller altså tilstrekelig for å søke opptak til mesterutdanning eller annen videreutdanning.

Utenlandsk mesterutdanning

Når utenlandske mesterbrev skal konverteres til det norske, må dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er ingen automatikk fordi ingen andre land har en ordning som er helt identisk med den norske. Sveits og Tyskland er to eksempler på land som har ordninger som likner, mens Sverige og Danmark ikke har noen tilsvarende ordning. Selve konverteringen blir utført av sekretariatet for Mesterbrevnemnda, og totalt sett kan dette dreie seg om 20 - 30 saker årlig. Drøye halvparten av disse er for tømrerfaget. Som hjelpemiddel til konverteringen kan Mesterbrevnemndas sekretariat for eksempel rådføre seg med bransjene.

Kandidaten kan også bli bedt om å avlegge en prosjektoppgave tilsvarende den som inngår i den norske mesterutdanningen. Det er heller ikke uvanlig at kandidaten kan bli bedt om å dokumentere kjennskap til det norske regelverket. Eksempelvis kan tiden vedkommende har jobbet i relevant arbeid i Norge spille en viktig rolle.

Høyere utenlandsk utdanning

I Norge er det tre ulike måter en høyere utenlandsk utdanning kan godkjennes på; autorisasjon, generell godkjenning eller faglig godkjenning. Metoden for den sistnevnte er identisk med vurdering av utenlandsk fag- og mesterutdanning. Mens autorisasjon- eller profesjonsgodkjenning bare gjelder for noen få fag. Enkelte av disse er også lovregulert. For de aktuelle fagene er det egne autorisasjonskontorer som behandler søknader innefor eget område. Når det derimot gjelder de forannevnte høyere utdanningene og fagskoleutdanning, er ikke disse underlagt noen form for autorisasjon eller lovregulering, men det vil i mange tilfeller likevel være i både kandidatens og en potensiell arbeidsgivers interesse at utdanningen godkjennes, for å se om den fyller kravene til ønsket stilling. En generell godkjenning sier ingenting om det faglige innholdet i utdanningen, bare nivå og omfang. Eventuelt om den tilsvarer norsk grad. Det er NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som foretar denne typen godkjenninger, og det er den norske gradstrukturen som legges til grunn for vurderingen.

Fakta om: NOKUT

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen er et faglig uavhengig forvaltningsorgan som bidrar til å sikre kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning, NOKUTs oppgaver omfatter både norsk og utenlands utdanning:

NOKUT fører tilsyn med og stimulerer til utvikling av kvalitet i utdanningen ved norske universiteter, høyskoler og fagskoler.

NOKUT godkjenner høyere utenlandsk utdanning etter søknad fra enkelpersoner

NOKUT ble etablert som et uavhengig kvalitetssikringsorgan i 2003 ved innføringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning.

NOKUTs myndighet og virkemidler er regulerrt i lov om universiteter og høyskoler og lov om fagskoleutdanning med tilhørende forskrift gitt av Kunnskapsdepartementet. NOKUTs faglige uavhengighet innebærer at vedtak i tilsynssaker og vedtak om godkjenning av utenlandsk utdanning ikke kan overprøves i departementet.

Denne artikkelen er publisert i Byggmesteren nr. 4-10. Dette er andre del av artikkelen om Utdanning og opptakskrav. Første del sto i Byggmesteren nr. 3-10 og omhandlet utdanning i Norge og opptakskrav til Byggmesterforbundet.