Eldre bygninger har framtida for seg

Ut på befaring. Foto: Ressurssenteret for landbruksbygninger

Det er mange bønder som går med tanker om å bruke den gamle låven eller den gamle bua til noe annet - og tilby alt fra gårdsovernatting til kurssted i unike bygg.  I forprosjektet Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger møter vi også de som ønsker bruk av eldre byggmasse inn i den alminnelige gårdsdrifta, men Bygg og Bevar har bedt meg skrive om den alternative bruken.  Vi har noen tanker om hva som må til for å få til vellykket, ny bruk i gamle bygninger.  Her er tre moment som vi mener er helt vesentlige for deg som går med slike tanker.

FOLK PÅ GÅRDENDu kan ha verdens dårligste hus, på verdens mest usentrale sted - men får du gode folk dit - er likevel mye på plass.  Se på Operagården eller kunstgalleriet i den lille bygda Flø - ville de opplevd slik suksess uten folkene på gården som fikk makeløse ting til å skje?

Mange vi møter trenger en prat for å se eget potensiale - bli kvitt hemmablindheten og oversette hva de har. Kanskje ligger det også mye mer i eget nærområde, nettverk, hobby, lidenskap og tidligere utdanning enn man har sett før - koblet opp mot ny bruk av bygningsmassen på gården.  Ikke minst på neste generasjon tas med på råd. Er du hemmablind for det stedegne og kunnskap som du har? Formår du å se, fange opp og formidle det du har tilgang til på en måte som fungerer i markedet? Kanskje trenger du noen til å se alt på nytt- utenfra. Har du en landbrukseiendom så ringer du hit for å få nettopp dette.

  • Spør deg også: Hva er du god på? Hva kan du forbedre og hvor kan du søke inspirasjon? Se også på hvor kreftene forsvinner; energityvene og tidstyvene.  Får du igjen for det du legger inn? Det høres kanskje banalt ut, men - begynn med folkene på gården og spør: hva kan jeg gjøre selv for å få mer kapasitet? Og husk; misbruk ikke tiden i denne øvelsen til å ramse opp og ergre deg over ytre syndebukker. Her skal du glimte til med en liste over det som kan gi deg og dere mer overskudd.

På våre befaringer i Oslo og Akershus har vi av og til parkert bilen utenfor veldig medtatte hus.  Idet vi svinger ut av tunet igjen, sitter vi likevel igjen med sterk følelse av besøkt en gård med store ressurser - menneskene. Folk kan ha tatt over noe som ser slitent ut, og har en jobb å gjøre - men det vesentlige er på plass.  Å være vert eller vertinne handler om mer enn å ha det stilmessig, og hvis alt det ytre er på stell - men det vesentlige ikke er der, er det få som vil tilbake. Kompetanse, lyst og evne til å være godt vertskap eller ta vare på folk i Inn på er obligatorisk for suksess.

Seminar. Foto: Turid Rikheim, Utmarksavdelingen.
Seminar. Foto: Turid Rikheim, Utmarksavdelingen.
blaalig.jpg
Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger

Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger tilbyr gratis rådgivning innen temaet istandsettelse og bruk/ny bruk av eldre landbruksbygninger. Tjenesten tilbys for eiere i Oslo og Akershus, sørlige Hedmark og nordlige Østfold.

Prosjektet eies av Akershus bondelag, Fortidsminneforeningen og Hvam videregående skole / Agro Utvikling. Prosjektet finansieres av Akershus fylkeskommune, Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark. 

For mer informasjon:

 margret.lie.wessel@hvam.vgs.no 

eller ole.holt@frisurf.no 

Du kan også ringe 997 42 000

eller besøke dem påFacebook

KUNNSKAP OM BYGNINGSVERN OG STØTTEORDNINGER

Ny bruk i eldre bygninger har mye for seg. "Hus med sjel" gir en verdifull kvalitet til omgivelsene, og tidsdybde fanger folk og kunder. Så derfor er det viktig at det synes på husene at det er eldre de er!  Det finnes også tilskuddsordninger dersom du velger å spille på lag med det opprinnelige i huset ditt. Håndverkere som kjenner bygningsvernsfaget, vil kunne passe på at huset bevarer sjelen når det skal rustes opp. En konvensjonell håndverker vil gjerne dømme huset nord og ned - med stor overbevisning og pondus - rett og slett fordi han eller hun overdriver skadebildet, ikke kjenner måten huset er satt opp på, eller kjennskap til hvilken trekvalitet som gjelder.  Du kan også gjøre mye selv, ved å lære deg litt bygningsvern i praksis - følg med på bygg og bevar, de har oversikt over aktuelle bygningsvernskurs. Til høsten skal vi blant annet på Hvam ha vindusrestaureringskurs og kursdag om riktig materialvalg. Følg med på facebook for oppdatert informasjon.

Eldre bygninger er en ikke - fornybar ressurs i mange tilfelle - så følg en god tommelfingerregel og la kunnskapen komme før handlingen. Med håndverkere uten kunnskap er huset før du vet ordet av det renovert i hjel og sjelen borte. Er du heldig å eie en landbrukseiendom i Oslo og Akershus: ring oss for en gratis befaring, med tips og råd om riktig restaurering, tilskuddsordninger og idemyldring på ny bruk. Bor du utenfor det området: se linken kulturminneavdelingen i  Akershus Fylkeskommune har lagt ut http://www.akershus.no/tema/kulturminne/bygningsvern/  - der finner du link til det meste innen kulturminnevernfamilien!

På veg. Foto: Ressurssenteret for landbruksbygninger
På veg. Foto: Ressurssenteret for landbruksbygninger

GODE IDEER TIL NY BRUK

Mange trenger ideer for å se hva det gamle huset kan brukes til.  Å sparre fram ideer for ny bruk er vi gode på, og så finns det flere aktører som hjelper deg videre med konkret næringsutvikling og støtte. Et godt eksempel er etablerertjenesten i Akershus og Innovasjon Norge.  Å myldre fram ideer til ny bruk innbærer en meget konkret vurdering, og fungerer best med befaring.  Men jeg kan skrive generelt om noe.

  • Å selge noe du allerede kan og liker, i noe du allerede eier er ofte god butikk!       

Det gir en mulighet for avkastning på lav investering, eller høy ROI som det heter på fint. Som tilfelle er for pensjonisten som selger seilkurs i sin seilbåt. Båten og kunnskapen er allerede hans - og de 6 elevene han kan ta om bord på en kurshelg betaler 3000 hver; for kurs, mat og overnatting om bord. En riktig god helgepris for begge.  Hva er ditt seileventyr?

  • Selger du det du vil, eller det markedet vil ha?

På et spisested ristet innehaver på hodet over lave besøkstall, og forsto ikke hva som var feil. Det var lagt opp til en typisk og gjespende forutsigbar kafemeny, samtidig som spiseriet lå midt i et villaområde - med bilvei som hovedåre inn. Her kokte det ikke av folk i gatebildet som stadig kom innom for en prat over cappucino og cookie - dette var ikke Grünerløkka. Villaområdet var eksklusivt, med folk som tenkte både på hva de spiste og hva det kostet. Gatekjøkkenet ved siden av, gikk så det suste - til tross for at den dårlige samvittigheten sto skrevet i ansiktet til de som benyttet seg av dette - som en siste utvei i en travel dag, på vei hjem. Hva ville skjedd om spisestedet i stedet for småpaier, tapas og brownies hadde solgt "ta med hjem middag"? Jeg tipper noen fra gatekjøkkenkøen hadde funnet veien over.  I dette tilfellet var en kikk ut vinduet nok til å se hva folk ville ha, andre ganger må det mer til. Finn ut om du er på lag med markedet, om de trenger det du vil selge - eller om du må tilpasse deg litt for å få solgt.

  • Har du lite tid og penger? Det enkle er ofte det beste. I stedet for å investere deg i hjel, inn i noe alle har og bort fra utgangspunktet ditt - finn en god historie til det du allerede sitter på. Med god storytelling og god formidlingsevne inn i rett segment, er det mulig å skape en god historie samtidig som du sparer penger. Og i stedet for å kjøpe inn laminatløsninger og stæsj - se rundt deg med et kreativt blikk. Vis at du er bevisst på gjenbruk og miljøvern! Dette er mer forventet i dag enn tidligere. 

 

  • Handling skaper motivasjon, og gir erfaring som forbedrer ideen din. For å komme i gang og prøve om vertsrollen er noe for deg, er det kanskje enklere å tilby matkurs enn å legge opp til å produsere mat selv - det er gjerne lettere å få igjennom i kommunen, enn å få bruksendring til permanent restaurantdrift i første omgang. Så slipper du å finne ut etter at du har investert, at dette var noe du ikke likte. Har du lyst til å sette i gang noe - gi oss beskjed, så skal vi hjelpe deg å spre tilbudet til våre kontakter. Man skal prøve og feile litt før det blir bra!

 

  • Liten og ny aktør? Think big! Det er flere måter å vise at du har skjønt det på! Når operastjernen Kiri Te Kanawa og CNN velger å legge turen til den lille operagården på Vestlandet, skjønner vi andre som leser om det at her skjer det noe bra - i internasjonal målestokk. Minne gård nevner ofte i sin markedsføring at bakeren i Lom var læremester for bollebakinga, og Furillen på Gotland viser gjerne at Kate Moss står på gjestelista. CNN og Morten Schakenda har nevneverdi- og gir en boost som gjør oss nysgjerrige, og da begynner snøballen og rulle. Så når du har fått opp en genuin plass eller produkt; knytt til deg noen med nevneverdi eller en eksisterende markedsføringskanal med stort nedslagsfelt. Og hvordan får man til dette? For Kiri Te Kanawa var det etter det jeg hører utslagsgivende at hun ble invitert til laksefiske - som verdensstjernen elsker. Bakeren i Lom tar i mot gjestebakere som vil lære året rundt - det er åpent for alle.  Kvalifiserer det du selger som pilegrimsprodukt eller pilegrimsherberge, får du gratis markedsføring via pilegrimssatsingen. 

 

  • Søk inspirasjon for å utvikle ideen din. Et besøk fra oss vil forhåpentligvis inspirere, i tillegg er det aldri dumt å ta seg en tur til andre som har framgang - i Norge, men også utenfor landegrensene. Legg ferien til et område som opplever suksess innenfor det du kan tenke deg å drive med. Det finnes også flere aktører som legger inspirasjon ut på nett. Kanskje kan også yngre generasjon hjelpe til med å oversette og pakke inn det du har tenkt å selge - de skal jo uansett være med på laget med tid.

 

  • Få et fungerende nettverk og lokal forankring. Et nettverk dukker ikke opp på dagen - det må bygges. Går du med tanker om å tilby lagerplass, overnatting eller matservering i Oslo og Akershus i fremtiden - bør du kontakte oss tidlig i prosessen. Vi setter deg i forbindelse med andre som tenker det samme som deg. Senteret vil tilby nettverksmøter i ulike temaer utover høsten - i samarbeid med Agro Utvikling. At nysatsinger er godt likt lokalt, skader deg heller ikke. Har du også muligheten til å bruke lokale leverandører og folk, er det bra. I kommunen sitter det også flere potensielle støttespillere - i næringshager og på landbrukskontoret. Ta tidlig kontakt med kommunen slik at de henger med i svingene, og kan fortelle hva du må ta hensyn til når du går fra tankestadiet til å iverksette ideene dine. 

VELKOMMEN TIL GÅRDS

Gårder vi har besøkt har vært steder vi gjerne vender tilbake til - og skal du som bor i Oslo senke skuldrene en helg, er det kanskje like greit å reise et lite stykke ut av byen, hvile hode på en tømmervegg, og slappe av med pledd, bok og kaffekopp - Så kan roen begynne å senke seg, mens de andre fortsatt står i sikkerhetskontrollen på Gardermoen. Jeg tør spå at annerledes helgeturer som gir større innsikt i nærområdet blir hippere enn masete mainstream helgeturer utenlands.  I Oslo og Akershus finns smaragdjakt, pilegrimsled, ørretfiske og stille gårdstun. Kanskje vil du til noen uoppdagede, uferdige perler?  For hva ville du latt deg imponere mest over i lunsjen?  Å få høre om en helg med tiurleik, gårdsovernatting og god tid? - eller en shoppingtur til Barcelona med en full checkliste på "must - sees"?  

Det er mange jeg gleder meg til å følge med på videre, fram til ferdig produkt. Og enten du booker tilstelninger som privat eller gjennom arbeid er min oppfordring: bruk pengene som stemmeseddel og bruk dem et kulturminnevennlig sted!

 

Les mer om dette temaet