Etterisolering kan være søknadspliktig

På dette bildet ses et hus hvor ytterveggen er isolert utenfra. Normalt sett ligger panelet tett på grunnmuren. Her har ettersioleringen gjort at veggen stikker svært langt ut. I dette tilfellet er vinduene flyttet tilsvarende - det er svært lite estetisk dersom vinduet blir stående innsunket inne i veggen. Foto: Per-Willy Færgestad

En utvendig etterisolering kan føre til at bygningens karakter endres og er i så fall søknadspliktig. Det er kommunen som avgjør hvorvidt tiltaket er søknadspliktig eller ikke. Derfor bør man alltid kontakte kommunen å avklare tiltaket.

Normalt er ikke en utvendig etterisolering med opptil 20 cm utvidelse av veggtykkelsen søknadspliktig. Fasadens vinduer bør flyttes ut tilsvarende utvidelsen. Det kan også være nødvendig for takutspringet.

Etterisolering av tak med maksimum 20 cm heving av takets overflate er vanligvis ikke søknadspliktig. Overgangen mellom gesims og tak må imidlertid være i samsvar med byggets opprinnelige utforming.

Innvendig isolering er vanligvis ikke søknadspliktig, men er ofte en teknisk sett dårligere løsning.

Dersom bygget er et kulturminne, har vernegrad eller er bygd før år 1900 kan det få betydning for behandling av søknaden. Kontakt alltid kommunen i slike tilfeller.

Tiltakshaver har ansvar for at tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven og at det ikke kommer i strid med annet regelverk.

 

Definisjoner

Hva er en tiltakshaver: Tiltakshaver er en betegnelse på enkeltpersonen, institusjonen, organisasjonen eller foretaket som arbeidene utføres på vegne av (byggherre), eller som står for gjennomføringen av et bygge- eller anleggstiltak.

 

Kilder

"Tekniske krav ved tiltak i eksisterende bygg. Eksempler på unntak etter plan- og bygningsloven § 31-2" Norsk Kommunalteknisk Forening 2016. 

https://dibk.no/

Relevant lovverk

PBL § 20-5.Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt

PBL § 23-1. Ansvar i byggesaker

SAK 10 § 4-1.Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse