#

Cellulosefiber

Cellulosefiber isolasjon er en termisk isolasjon som har resirkulerte aviser som viktigste råmateriale. I tillegg til avispapir benyttes ofte borsyre eller borsalt som flammehemmer og for å hindre muggvekst.

Cellulosefiber isolasjon kan inneholde bor, som er oppført i Prioritetslisten. Virksomheter som vurderer å bruke cellulosefiber isolasjon med bor plikter i følge Substitusjonsplikten å prøve å finne produkter med mindre helse- og miljøskadelige virkninger.

Cellulose isolasjon brukes ofte til etterisolering, der isolasjonen blåses inn i veggene mellom stendere, og i tak.

 

Sirkulær økonomi

Celluloseisolasjon er i hovedsak basert på resirkulerte råstoffer. Enkelte innblåsningsprosjekter har opplevd utfordringer med at isolasjonen synker sammen i veggen over tid, men dette er løst i de fleste av dagens produkter.

Noen produsenter tar tilbake brukt cellulosefiber for gjenbruk, så lenge det ikke er blandet med andre materialer. Produkter som ikke er tilsatt prioriterte kjemikalier kan komposteres eller sendes til material- eller energigjenvinning etter bruk som isolasjon.

 

Helse og inneklima

Det er ikke registrert inneklimaproblemer knyttet til cellulosefiber isolasjon, og produktet er også normalt bygget inn.

Lave utslipp

Cellosefiber isolasjon har lave klimagassutslipp. Utslipp fra transport vil derfor ha stor relativ betydning for total utslippet.

Fornybar og rikelig

Ressursgrunnlag er fornybart og rikelig. Cellulosefiber isolasjon er i stor grad basert på resirkulert råstoffer.

Resirkulering og gjenvinnng

Isolasjon av cellulosefiber uten tilsatt borsyre kan gå til kompostering, materialgjenvinning eller energi-gjenvinning

Medium til høy risiko

Cellulosefiber isolasjon kan inneholde borsyre som flammehemmer. Borsyre er oppført på prioritetslisten

Lav risiko

Det er ingen kjent fare for avgassing fra cellulosefiber, og isolasjonen er normalt bygget inn.

Det finnes internasjonal EPD for cellulosefiberisolasjon

Materialet er hentet fra Grønn materialguide - veileder i miljøriktig materialvalg, versjon 2.2 oktober 2017 utarbeidet av Grønn Byggallianse og Context as