Det lille røde huset har kalket fasade. Foto:Weber-Norge

Kalkpuss og kalkmaling

Kalk har en flere tusen år lang historie som bindemiddel i maling og til bruk i mur og puss. Til Norden kom kalken i bruk gjennom kirkebyggingen i middelalderen. 

Kalkstein har vært brukt som bygningstein og som råvare til mur og puss i omkring 1000 år i Norge. Kalkmørtel er svak sammenlignet med moderne sementtyper, det gir den gode egenskaper i bruk på gamle murverk. Kalk tåler bevegelser og spenningsforskjeller uten å sprekke. Den er også diffusjonsåpen, slik at en nedfuktet overflate vil kunne tørke opp igjen.

De siste 30 årene har kalkmørtel fått en renessanse, særlig på antikvariske prosjekter. Det skyldes dels at man ønsker å bruke opprinnelige materialer. Hovedgrunnen er imidlertid erfaringer med at moderne sement har ført til sprekkdannelser og fuktskader på overflater hvor det tidligere er brukt kalkmørtel. 

Maling basert på kalk har de samme egenskapene som kalkmørtel og brukes med fordel på overflater med kalkmørtel. Den kan også brukes på upusset teglstein og naturstein. den er ikke egnet på sementpuss, tre eller andre organiske underlag.

Antikvariske aspekter

Ved pussing og overflatebehandling av eldre bygninger bør man benytte kalk. Kalken harmonerer med underlaget og er ikke så tett eller sterk at murverket brytes ned. Kalkpussens egenskaper avhenger av mange faktorer, blant annet råmaterialenes opphav og bearbeiding, av mørtelens sammensetning, påføringsmetode og håndverkerens verktøy og teknikker. Disse bør langt på vei samstemme med den opprinnelige pussen.

Kalkmørtel var vanlig i bruk frem til ca. 1910, mens blandinger av sement og kalkmørtler har vært i bruk lenger.

Miljøaspekter

Kalkstein er et ikke-fornybart materiale, men råvaren finnes i rikelige mengder. Brenning av kalk krever energi, mengdene avhenger av hvilken type ovn som benyttes. Ved brenning frigjøres karbondioksid til luften, men når kalkmørtelen herder forbinder den seg med karbondioksid igjen og danner en "kunstig" kalkstein.

Kalk antas ikke å medføre risiko for miljøet. Store mengder kalk i vann kan imidlertid øke vannets pH-verdi.

Herdet kalkmørtel er inaktivt og ikke klassifisert som farlig avfall. Det kan avhendes som byggavfall til deponering eller gjenvinning.

Bruk av kalkmørtler ved muring forenkler gjenbruk av blant annet teglstein.

Helse og inneklima

Kalkmørtel, -puss og -maling er etsende, hender og øyne må beskyttes. Materialene avgir ingen avgasser.

Kilder

"Rapport fra Riksantikvarieämbetet Materialguiden", Riksantikvarieämbetet 2013

;
;