Energieffektivisering av reisverkshus fra 1935

Flotte Villa Dammen i Moss er et reisverkshus. Foto: Bygg og Bevar

Å la store deler av huset stå urørt når du skal få et varmere hus er både en bevaringsstrategi og en fremgangsmåte for å oppnå et bærekraftig hus. Bjørge ønsket et miljøvennlig og energieffektivt hus, samtidig som han ville beholde originaliteten til reisverkhuset fra 1935. Med god planlegging har han nå et hus hvor strømforbruket er på passivhusnivå.

Husets historie

Villa Dammen er bygget i 1924 i en nyklassisk stil. Huset har en reisverkskonstruksjon, som består av en bærende rammekonstruksjon av stolper og sviller. Hulrommene er fylt med veggplanker sammenføyet med not og fjær. Arkitekten som tegnet huset var Ragnar Dahl. 

Huset har halvannen etasje og grunnflaten er på 61m2. En kompakt bygningsform som gjør huset til et godt utgangspunkt for energieffektivisering fordi det er et lite overflateareal for varmetap. Huset er dessuten konstruert på en måte som utnytter naturlige variasjoner på best mulig måte. Nordveggen har eksempelvis bare ett vindu og en utgangsdør, mens de solrike øst-sør-vest veggene har stort lysinnfall. 

 

Husets tilstand

Villa Dammen var stort sett i originalt da nåværende eiere overtok. Kledning, taktekking og vinduer var fra byggeåret. Ytterveggene var uisolerte, mens etasjeskillene mot kjeller var isolert med leire og etaskillet mot loft med glassull. Huset ble varmet opp ved hjelp av strøm og parafin

Det var ingen store skader på huset som måtte utbedres, med unntak av en mindre råteskade i kledningen ved overgangen til betongsokkelen ved vinterhagen.

Villa Dammen

Bjørge Sandberg-Kristoffersen er energirådgiver og eier av Villa Dammen med sin kone. De har opprettet en blogg med informasjon om hva og hvorfor tiltakene er gjennomført. Her finnes også informasjon om energieffektivisering, materialebruk og eldre boliger. Les bloggen her 

Asplan Viak har på oppdrag av Riksantikvaren utarbeidet en rapport om tiltakene som er gjennomført i Villa Dammen. Resultatene er sammenlignet med å bygge nytt, samt med et scenario hvor ingen tiltak er utført. Du finner rapporten her.  

Villa Dammen fra 1935. Foto: Bjørge Sandberg-Kristoffersen
Villa Dammen fra 1935. Foto: Bjørge Sandberg-Kristoffersen

Seks tiltak

Eieren av huset ønsket å redusere energibruken og øke komforten uten å endre husets utseende og bygningstekniske virkemåte. Forutfor tiltakene ble det gjort grundige undersøkelse av husets tilstand. Det ble valgt tiltak etter målrettede undersøkelse av energitapet. Trykktesting og bruk av termografikamera som viser kalde og trekkfulle partier av boligen har vært viktige hjelpemidler.

En rettesnor for prosjektet var videre å undersøke betydningen av brukeratferden. Automatiske og termostatstyrte innretninger ble unngått. Energibruker styres av beboerne.

Etterisolering av varmtvannsrør er et enkelt og billig tiltak. Særlig dersom rørene går gjennom uoppvarmede rom. Tiltaket kan man utføre selv.

Isolasjonen er gjerne laget av ulike typer celleplast eller mineralull. De er skålformet slik at de enkelt kan monteres på rør. Der hvor rørene svinger får man spesielle bend. Noen typer rørisolasjon må festes med ståltråd eller teip. Isolasjonen kan fås i tykkelser fra 18 mm til 60 mm.

Les mer om tiltaket isolering av vannrør 

 

Ufrivillige ventilasjon er et problem i mange hus. Varmetap kan forekomme rundt vinduer og dører, men også ved overganger mellom gulv og vegg samt himling og vegg. 

I Villa Dammen ble alle lister rundt vinduene fjernet forsiktig, deretter ble det ført dyttestry av linull i hulrommet mellom vinduskarm og vegg. Avslutningsvis ble det teipet på en vindsperreduk før listverket ble remontert.

Les mer om tiltaket tetting rundt vinduer og dører

En stor andel av varmetap i eldre boliger skyldes gjerne manglende isolering i takkonstruksjonen eller loftsbjelkelaget.

Villa Dammen har kaldt loft. Derfor ble loftsbjelkelaget etterisolert med 40 cm isolasjon. Dette tiltaket påvirker ikke husets utseende.

Ettersom ytterveggene i Villa Dammen ikke er isolert er det varmetap gjennom de uisolerte flatene. Det kan være fordelaktig ettersom det bidrar til en god fuktsikring av ytterveggene Imidlertid fører det også til et større energiforbruk. 

Å installere en miljøvennlig og effektiv varmekilde er et godt tiltak som kan kompensere for et høyere energiforbruk og opprettholde den opprinnelige byggingsfysikken i huset. I Villa Dammen ønsket eieren å øke mengden varmelagrende materialer gjennom å installere en masseovn.

Les mer om tiltaket masseovn 

For å redusere varmetapet til kjelleren og gi gulvene en varmere overflate ble etasjeskillet mot kjelleren isolert.

Tiltaket påvirker i liten grad huset utseendemessig og er relativt enkelt å utføre.

Les mer om tiltaket isolering av etasjeskillet mot kald kjeller.

Gråvann er en betegnelse på avløpsvannet som kommer fra vasker, dusj, oppvaskmaskin og vaskemaskin. 

En stor del av energien som går til oppvarming av vann forsvinner ut igjen med gråvannet.  En varmegjenvinner overfører en del av denne varmen til det kalde vannet som er på vei inn i huset.

Les mer om tiltaket varmegjenvinning for gråvann

 

Tetting av hulerommene mellom vinduskarm og vegg er effektivt, enkelt og billig. Foto: Bjørge Sandberg-Kristoffersen
Tetting av hulerommene mellom vinduskarm og vegg er effektivt, enkelt og billig. Foto: Bjørge Sandberg-Kristoffersen

Valg av materialer

Gjennomgående er det brukt naturmaterialer i alle tiltakene i Villa Dammen. I etasjeskillene er det benyttet trefiber- og linullisolasjon. Det er lagt vekt på å bruke materialer med god evne til magasinere varme, blant annet gjennom installeringen av en masseovn bestående av 2 tonn teglstein.

Hvor det er isolert er det gjort tettetiltak for å forhindre lekkasje av varm og fuktig luft fra innvendig side og inn i isolasjonssjiktet. Det er gjort med dyttestry og vindttettduk.  

 

Viktig å tenke på 

God planlegging er en forutsetning for et godt resultat når man skal energieffektivisere. Man må vite hva man har og hvor man vil. En tilstandsvurdering er en god start. Da bør man benytte en god byggmester, en energirådgiver eller en bygningsvernrådgiver. Best er det å benytte tverrfaglig kompetanse og gjerne flere aktører. Det kan bli en billig investering. Ofte vil det vise seg at man faktisk ikke trenger så omfattende tiltak.

Nå man etterisolerer bygningsdeler vil noen bygningsfysiske forhold endre seg, uavhengig av produktet man benytter. Etterisolering av etasjeskillet mot kald kjeller fører eksempelvis til at kjelleren blir kaldere. Da bør man kompenserer med god ventilasjon for å lufte ut eventuell økt luftfuktighet som følge av lavere temperatur.  

 

Ekspertenes kommentarer

Trond Eide, arkitekt og antikvar

Det er tankevekkende å lese denne artikkelen, og man blir sittende og fundere over alle de gangene man har rådet folk til å ofre den minst viktige siden – utsiden eller innsiden – for å tilleggs-isolere slike hus. Hvor mange interiører i god stand har jeg vært med å dødsdømme for å få tilleggs-isolert plank-hus? Det er mange.

Artikkelen viser hvor viktig det er å gjøre en enkel vurdering av hvor bygningens kulturminneverdier ligger og hvilke konsekvenser forskjellige tiltak medfører. Som hovedregel er tiltak i etasjeskiller, gulv mot grunn og mot kaldt loft av de mest effektive og minst kontroversielle. Gamle hus har ofte mange av de samme egenskapene som moderne økologiske og klimavennlige bygninger har, men uten den tetthet og kortlivede teknologi som vår tids masseproduserte bygninger er belemret med. De fleste rehabiliteringer skader disse egenskapene, og gjør bygningene til dårlige mellomting med redusert verneverdi. Her har eiere og rådgivere vist en annen vei enn hovedveien. Det er spennende!    

 

Marte Boro, Riksantikvaren

Dette prosjektet viser at ved å kombinere muligheten for god brukerstyring og varmegjenvinning oppnår man veldig mye. At brukerne er klar over hvordan adferden påvirker energibruken og at brukerne også har mulighet til å påvirke bruken er svært viktig. Vi trenger eksempler på slike tiltak. I dag er det alt for stor konsentrasjon om etterisolering alene. Det er ikke alltid det mest lønnsomme og effektive energisparetiltaket.

Vi har mange eksempler på et etterisoleringstiltak, som skal spare energi, slettes ikke sparer så mye som beregnet fordi temperaturen skrus opp, også når folk ikke er tilstede i huset. Ofte er det et ønske om bedre standard (mindre trekk, varmere gulv mm) som gjør at energieffektiviseringstiltak blir gjennomført. Det er viktig at også gamle hus er gode å bo i. Men vi kan gjerne tenke over de kravene til standard so vi setter. Tøfler og varme klær hører vinteren til. Det er svært viktig at vi reduserer energibruken både for å redusere klimagassutslippene og for å redusere kostnadene. Mange setter et spørsmålstegn ved om det er vitkig å spare energi så lenge den kommer fra fornybar energi. Da er det viktig å huske på at ikke all elektrisitet i Norge produseres av vannkraft, og at elektrisitet fra vår vannkraft kan erstatte bruken av kull og andre energiformer som gir store klimagassutslipp f.eks. på kontinentet.

Termofotografering og trykktesting er smart å gjennomføre. Det gjør at man kan være mer målretta når man gjennomfører tiltakene. Dette medfører mindre endring av bygningen, mindre forbruk av materialer og reduserte kostnader.

Det er gjennomført tetting rundt vinduer og dører. Dette er meget bra, og vil sannsynligvis ikke medføre at bygget blir for tett. Det er andre utettheter som gjør at det slipper inn nok frisk luft. Dersom man i tillegg fyrer med ved vil det også være med på å sikre ventilasjon. Ved er en miljøvennlig energikilde.