Etterisolering av Vonens hus

- fra Dale i Sogn- og Fjordane

#

Vonens hus er hovedbygningen på Dale gård i Sogn- og fjordane. Den eldste delen av huset stammer fra 1688 og i 1978 ble bygningen fredet. Huset er tidligere etterisolert i to omganger, først på 1960-tallet og deretter i -70 årene. Dessverre førte inngrepene til skader på huset. Vi skal se hvordan disse ble utbedret og hvordan bygningen ble etterisolert på en riktig måte.

Husets historie

Bygningen er et laftet hus i halvannen etasjes høyde i empirestil. Ytterveggene er laftet av 3 - 3 1/2 toms laft. Veggene er deretter opprinnelig kledd med supanel og taket er tekt med teglpanner. Den eldste delen av huset er fra 1688 og huset ble fredet i 1978. Huset ligger i Dale i Sunnfjord og kalles Vonens hus.

Allerede på 1960-tallet ble huset isolert ved innblåsing av et ukjent materiale. På 1970-tallet ble denne isolasjonen erstattet. Det ble da bygget et 98 x 48 mm stenderverk på utsiden av den laftede veggen. Mot lafteveggen ble det i tillegg lagt en reflekspapp. Fagene ble fylt med mineralull og ble dekket av en veggpapp som vindsperre. På stenderne ble det spikret en 10 mm lekt som skulle sikre lufting.

På et fredet hus er det krav om at alle materialer som demonteres grunnet utbedringer på konstruksjonen, også skal remonteres i størst mulig grad. Eieren uttrykte dessuten ønske om dette.

 

Husets tilstand

Vedlikehold og skadeutbedring er en naturlig del av bevaringen av trebygninger. De aller fleste trebygninger har skader eller begynnende skadebilder. Ofte kan det ta lang tid før disse utvikler seg. Dersom det gjøres endringer i konstruksjonen som igjen endrer bygningsfysikken, kan slike ulmende skader akselereres. Dersom man oppdager dem er det derfor avgjørende at man ikke bare angriper symptomene, men også utbedrer årsakene. Det er viktig å kartlegge hva som har skjedd og hvorfor. Tørt treverk råtner ikke, dersom treverk er angrepet av råtesopp må man derfor søke årsaken til fuktskadene og ikke bare bytte treverket.

413155_398211676885510_1482145101_o.jpg
Ove Losnegård

Ove Losnegård er utdanna trebåtbyggjar og har i 30 år arbeidd med restaurering av hus og båtar, mest kystens bygningar. Han byggjer også nye grindehus, Han har hatt tillitsverv i Fartøyvernforeininga og Fortidsminneforeininga, og arbeider for å utvikle eit bygningsvernsenter på kysten av Sogn og Fjordane.

 

Den gamle kledningen ble tatt ned for senere å remonteres. Gammel isolasjon ble fjernet for å avdekke eventuelle skader i konstruksjonen. Foto: Ove Losengård
Den gamle kledningen ble tatt ned for senere å remonteres. Gammel isolasjon ble fjernet for å avdekke eventuelle skader i konstruksjonen. Foto: Ove Losengård

Vonens hus var preget av malingsflass og råteskader i deler av kledningen. For å få en oversikt over skadene og en analyse av årsakene ble all kledning derfor demontert fra huset. Det ble da avdekket at skadene antakelig skyldtes manglende lufting bak kledningen. Det er særs viktig at det etableres et luftet sjikt bak kledningen hvis huset er etterisolert og bygget står i et fuktig klima.

Problemet med etterisoleringen på 1970-tallet var at luftingen ble knapp. Ikke minst ble dette problematisk da pappen begynte å bule ut mot kledningen. Da stoppet gjennomlufting og fuktigheten ble ikke ventilert bort. Tett maling kan også ha bidratt til avflassing.

 

Råtesoppen hadde ødelagt deler av kledningen. Foto: Ove Losnegård
Råtesoppen hadde ødelagt deler av kledningen. Foto: Ove Losnegård
Luftesjikten bak kledningen var ikke tilstrekkelig. Vindtettingen bulet ut og hindret fuktighet fra å ventilere bort mellom kledning og vindsperre. Foto: Ove Losnegård
Luftesjikten bak kledningen var ikke tilstrekkelig. Vindtettingen bulet ut og hindret fuktighet fra å ventilere bort mellom kledning og vindsperre. Foto: Ove Losnegård

Det var få råteskader i selve veggkonstruksjonen og stenderverket. Imidlertid fant man en del råteskader i de ytterste sperrene i gavlene, som ble utbedret.

Øvre del av vegglivet har en helling utover. På innvendig side er det montert stålfester og vaiere i kneveggen som hindrer ytterligere utglidning. Hellingen er allikevel så stor at stenderverket går mot null ved takskjegget.

Rester fra innblåsingen som ble utført på 1960-tallet. Foto: Ove Losnegård
Rester fra innblåsingen som ble utført på 1960-tallet. Foto: Ove Losnegård
Konstruksjonen er avdekket for å kunne kontrollere veggens tilstand. Foto: Ove Losnegård
Konstruksjonen er avdekket for å kunne kontrollere veggens tilstand. Foto: Ove Losnegård

Ett tiltak

På grunn av skadene forårsaket av den gamle etterisolering måtte kledningen tas ned. da var det naturlig å benytte muligheten til å igjen etterisolere. Denne gangen uten risiko for nye skader. 

Det opprinnelige stenderverket fra 70-årene ble rettet opp. Deretter ble det slått på tynne lekter på siden av stenderne. Denne ble trukket såpass langt inn at man fikk en luftespalte på 3 cm etter at asfaltplatene ble festet i lektene mellom stenderne. På steder hvor det var vanskelig å tette tilstrekkelig med asfaltplatene ble det brukt vindsperreduk og teip for vindtetting. Det ble også dyttet med ull, særlig rundt vinduskarmer og dører.

Etter montering av asfaltplater ble det blåst inn celluloseisolasjon. Utfordringen med en lekteavstand på 60 cm er at det finnes en fare at platene kan bule ut på midten. Man var derfor nøye med at det ble blåst inn med riktig trykk. Noen steder ble det lagt inn en løs lekt under kledningen for å hindre utbuling.

Les mer om tiltaket etterisolering av yttervegg med innblåsing av celluloseisolasjon

Montering av asfaltplater. Disse er trukket noe inn på stenderverke for å sikre tilstrekkelig lufting mot kledningen. Foto: Ove Losnegård
Montering av asfaltplater. Disse er trukket noe inn på stenderverke for å sikre tilstrekkelig lufting mot kledningen. Foto: Ove Losnegård

Valg av materialer

Det ble i hovedsak brukt naturmaterialer i arbeidet med huset. Den innblåste isolasjon var cellulosefiber, rundt vinduer ble det brukt ull, vindsperreduk og teip. 

Det ble ikke montert dampsperre eller dampbrems på innvendig side. Store deler av de innvendige veggene består av malt tømmer. Disse overflatene ble vurdert til å være såpass tette at ytterligere fuktsikring ikke ble ansett nødvendig. I tillegg ble det sørget for tettetiltak for å forhindre lekkasjer av varm luft inn i isolasjonslaget.

Den gamle kledningen ble gjenbrukt så langt som mulig. Storparten av kledningen, også bordene fra 1970-tallet som var i god stand, ble tatt vare på for remontering. Hvor det var råteskader ble det laget ny kledning av malmfuru med høvlet fremside. Det viste seg å være en del råteskader i listverket rundt vinduene, her ble det supplert med kopier av de gamle.

Avslutningsvis ble kledningen deretter skrapt, vasket og malt med linoljemaling.

Abeidet ble ferdig sommeren 2016. Foto: Ove Losnegård
Abeidet ble ferdig sommeren 2016. Foto: Ove Losnegård

Ekspertens kommentar

Stig A. Nordrumshaugen

Restaureringsleder, freda bygg

nærings- og kulturavdelinga

Sogn og Fjordane fylkeskommune

Bakgrunnen for at dette prosjektet kom i gang var at det har vært et problem i flere år med at malingen på kledningen har flassa av fordi det har vært minimal utlufting bak kledningen. Hele huset blei etterisolert med Glava i 1980 etter at det blei freda og etter datidens bygg-tekniske forskrifter. Det har virka svært negativt på kledningen først og fremst, men også på konstruksjonen over bjelkelaget i andre etasje ut mot langveggene. Mellom kneveggene og bærekonstruksjonen er det to lange kott, ett på hver side som har fungert som kalde rom. Disse romma har hatt dårlig utlufting grunna feil isolering i tak og til dels kneveggene. Varme fra stuene under har laga et fuktig miljø som har vært optimalt for insektangrep (stripete borebille). Glava isolasjon holder mer på fukt enn for eksempel isofiber, og er derfor dårligere eigna som isolasjonsmaterial i gamle hus der man ikke har dampsperre.  

Situasjonen for Vonenhuset var dårlig og det var til slutt nødvendig å planlegge en helhetlig forbedring av de dårlige bygningsfysiske forholda. Det blei nødvendig å gå til det drastiske steget og demontere all kledning på huset. Ove Losnegård har lang erfaring med slikt arbeid og har vært en god håndverker for eier og forvaltninga i dette prosjektet. Det er svært viktig at det er en god dialog mellom alle parter når et hus skal etterisoleres. Vonenhuset er komplekst fordi det er bygd nærmest rett på bakken og at det har svært mange og store vinduer. Det er først og fremst vindtetting av bæresystemet og utbedring av varevinduer som er det viktigste for et utett lafteverk. Men med en godt ut-lekta og kledd tømmerkonstruksjon er det mulig å etterisolere ytterveggene. Golv og tak er et eget isolasjonsprosjekt som også er under planlagt arbeid.   

I dette prosjektet har det vært utbedringer av de dårlige bygningsfysiske forholda som har vært det viktigste, slik at vi mister minst mulig verdifulle materialer. Men eier og forvaltinga ønsker også at huset blir best mulig beboelig uten at det går på bekostning av fredningsformålet. Derfor har fylkeskommunen vært i god dialog med eier i hele prosjektet og gitt råd om type isolasjon og hvilke tekniske løsninger og gjennomføring av disse som er mulig. Eier er svært opptatt av å få til den beste løsninga for huset, og er godt i gang med å finne et nytt oppvarmingssystem. Det står igjen mye arbeid i å utbedre eldre isolering av etasjeskiller, tak, vinduer og drenering, men med en så positiv eier som tar de bygningsfysiske forholda på alvor vil Vonenhuset bli et godt hus som puster og kan ta opp og avgi fukt. Når arbeidet blir ferdigstilt vil det gi et godt hus med et langt mindre energiforbruk uten at det blir store synlige inngrep.

Hva slags bruk det er i et hus eller objekt vil alltid være styrende for hvilke tiltak som kan/bør gjennomføres. Vi ser ofte generelt på gamle hus at isolasjon blir brukt uansett planlagt bruk. De fleste tenker at det kan være godt å ha, og det er energisparende. Det kan fort få store konsekvenser for bygningsfysikken dersom det ikke står varme på i huset kontinuerlig. Energisparing i gamle hus er derfor et tveegga sverd som må planlegges godt og bør drøftes med kompetente fagfolk før man gjør velmenende tiltak.