Etterisolering av Bygård i mur

Erfaring fra Vestlandet - Bergen

#
  • Bygård, Bergen, Hordaland.
  • Byggeår: ca 1918.
  • Arkitekt: ukjent.
  • Stil: Jugend. 
  • Konstruksjon: Mur. Pusset fasade Murt kjeller og grunnmur.
  • Etterisolering og utbedring av skader

Energieffektivisering av gamle murgårder kan være utfordrende. Ornamenter og utsmykning kan vanskeliggjøre en utvendig isolering, mens det teknisk sett vil være problematisk med tiltak på innvendig side. Dersom man allikevel satser på etterisolering bør man gå varsomt frem og planlegge godt. I denne erfaringen ser vi på hvordan utfordringen er løst på en Bygård i Bergen

En klassisk bygård er som regel bygd på et relativt lite areal, med flere etasjer og mange boenheter. I utgangspunktet en ganske rasjonell byggemåte også sett fra et energisparingsperspektiv. Ut fra vår tids krav til bokomfort og energisparing er det for mange allikevel utilstrekkelig.

Dersom man skal energieffektivisere en bygård finnes flere muligheter. Vinduene kan utbedres (lenke varmeisolasjon av eldre vinduer), nye varmekilder kan tas i bruk eller man kan etterisolere loft og etasjeskiller. Dersom disse tiltakene gjøres riktig, vil det i liten grad påvirke utseende på bygget. Effekten er stor og tiltakene vil kanskje være tilstrekkelige. Hvis man derimot ønsker mer omfattende tiltak, kan det være etterisolering av ytterveggene som gjelder. Da møter man to problemer. Ved en utvendig isolering er risikoen for tap av kulturhistoriske verdier stor. Ved en innvendig, dukker det opp en rekke tekniske utfordringer.

Innvendig isolering av murgårder 

Innvendig isolering kan være den eneste løsningen dersom utsmykning, ornamentering eller restriksjoner forhindrer utvendige tiltak. Teknisk sett er det imidlertid er dårligere løsning. Ved all innvendig isolering vil temperaturen i ytterveggen bli lavere. En kaldere vegg kan føre til frostskader på tegl og puss. Det kan også føre til skader på innmurt treverk. Innmurt treverk finner vi gjerne i etasjeskillene og i takkonstruksjonen. Kuldeborer kan dessuten bli et problem, dette vil kunne redusere effekten av isoleringen. Kuldeborer oppstår blant annet hvor etasjeskillene møter veggen. Her vil det bli en forbindelse mellom gulv og uisolert yttervegg.

Illustrasjon Kuldebroer Christer
Kuldebro. Illustrasjon: Christer Stenby

 

Dersom man allikevel etterisolerer på innvendig side er det viktig å foreta en grundig tilstandsvurdering av huset. Det innebærer blant annet å foreta kontroll av teglsteinens frostbestandighet og vannabsorpsjonsevne. Det kan være en ganske ujevn kvalitet på eldre murstein, så det lønner seg å sjekke flere partier. Innmurt treverk og tilliggende organisk materiale må også kontrollere. Her kan det forekomme råtesopp og andre skader. Dersom tilstandskontrollen ikke gjøres godt nok risikerer man at latente soppskader blomstrer opp og fører til store tekniske og i verste fall helsemessige skader.

 

Illustrasjon Temperatur I Veggen Christer
Figuren viser hvordan varmetapet gjennom veggen reduseres ved en innvendig etterisolering, illustrert ved den blå linjen. Dette kan føre til at veggen får et nullpunkt inne i veggkonstruksjonen. Her kondenserer den fuktige luften. Illustrasjon: Christer Stenby

Bygården i Bergen

Bygården i denne erfaringen hadde flere til da skjulte problemer i form av råte- og hussoppskader. Skadene skyldtes blant annet en taklekkasje og en feilisolering gjennomført på 1990-tallet. Til tross for dette ble det bestemt at gården skulle etterisoleres igjen, men da på en tryggere måte. Ansvaret for arbeidet fikk Walter Norhus fra Byhus as.

En utvendig etterisolering var uaktuelt på bygget fra 1918. Det ville ødelegge fasaden og særpreget på jugend bygården. Det ble heller ikke snakk om en innvendig etterisolering av hele bygget. Stort sett ble tiltakene begrenset til leilighetene som var skadet fra tidligere. Her måtte man uansett rive ned det innvendige interiøret for å kunne drive effektiv skadebekjemping. I flere leiligheter ble derimot interiøret beholdt urørt. Det vil som regel være stor risiko for at bevaringsverdig interiør ødelegges dersom er forsøker å demontere det.

I denne erfaringen vurderte man at bygget ville tåle opp til 100mm isolasjonstykkelse. Det ble gjort omhyggelig fuktsikring på innvendig side og fasadens tåleevne for frost og vannabsorpsjonsevne ble kartlagt. Man etablerte dessuten en spalte mellom isolasjonen og murveggen for å kunne sirkulere ut eventuell fuktighet.

Etasjeskiller og loft 

Etterisolering av tak og etasjeskiller er vanligvis et effektivt tiltak fordi en stor del av varmetapet stiger gjennom konstruksjonen. Dessuten vil det i liten grad få konsekvenser for byggets utseende. Disse løsningen ble også valgt i dette tilfellet.

Bygården har ikke kaldt loft. Arealet har derimot vært innredet til leiligheter siden bygget var ferdig. Det var derfor aktuelt å etterisolere takkonstruksjonen. Ettersom taktroen i bygget var skadet og hadde forårsaket fuktskader i ytterveggen, måtte den åpnes. Da var det lønnsomt å samtidig etterisolere mellom taksperrene. Her ble det bygget opp en tradisjonell løsning med to luftespalter. Dette bidrar til en god sikring mot eventuelle lekkasjer. Den gamle taksteinen var i god stand og ble gjenbrukt.

Etasjeskillene mellom leilighetene og mot den kalde kjelleren ble etterisolert mellom bjelkelaget. Det ble brukt plater av mineralull. Mellom leiligheten har isolasjonen hovedsakelig en lyddempende funksjon. Mot den kalde kjelleren forhindrer den derimot varmetap og gir gulvet en mer behagelig overflatetemperatur.

Når etasjeskillet over kald kjelleren etterisoleres vil temperaturen i kjelleren synke som følge av at varmetapet blir mindre. Det kan føre til økt fuktighet og mulige råteskader i konstruksjonen. Sammen med tiltaket er det derfor nødvendig å kontrollere om ventilasjonen i kjelleren er tilstrekkelig. I denne bygården var det fra tidligere fuktproblemer i kjelleren. Disse skyldtes imidlertid dårlig utførelse ved installering av lysgraver ved kjellervinduene. Den opprinnelige ventilasjonen var tilstrekkelig god for å forhindre fuktproblemer. Omlegging av nedløp har dessuten bidratt til å redusere fuktbelastningen mot kjelleren.

Tiltak som er gjort

Etterisolering av tak

Innvendig etterisolering av murvegger

Ekspertens kommentar

Marte Boro, Riksantikvaren

Innvendig etterisolering av murgårder er tiltak som krever omfattende undersøkelser og vurderinger for å redusere sjansen for skader. Som denne artikkelen illustrerer så kan slike tiltak føre til store skader. Vi får håpe at tiltakene og løsningene som er gjennomført på denne bygården er gode nok til å sikre mot framtidige skader. Det kan også være et alternativ å isolere slike gårder utvendig mot bakgården hvor fasaden ikke har så fin utforming og med mindre detaljer. Dersom gavlen står uten et nabohus tett inntil vil utvendig etterisolering være et svært godt og enkelt tiltak.