Bygård i mur - skader etter feil isolering

#

Erfaring fra kystklima - Bergen

Etterisolering av bygård i mur ga skader

 

 

 

  • Bygård, Bergen, Hordaland.
  • Byggeår: ca 1918.
  • Arkitekt: ukjent.
  • Stil: Jugend. 
  • Konstruksjon: Mur. Pusset fasade Murt kjeller og grunnmur.
  • Prosjekt: Reparasjoner etter feil isolering.
  • Omfang: Taklekkasjer og ekte hussopp i murverket.

Bygården ble bygget i 1918 i jugendstil og ligger sentralt i Bergen by.  Som med mange andre bygg har bygården gjennomgått mange endringer i tidenes løp. Utvendig har den beholdt sitt originale utseende, men innvendig har skiftende stiler og krav til bokomfort medført endringer.

En slik endring var etterisoleringen som forekom på 1990-tallet. Da ble noen leiligheter isolert på innvendig side etter initiativ fra leilighetsbeboerne.

Gamle feil 

Innvendig isolering av murvegger er en risiko. Farlig blir det dersom gamle skader ikke er utbedret og tiltakene utføres feil. Da Walter Norstrand fra Byhus as skulle rehabilitere deler av en bygård i Bergenble det snart klart at det noe var galt. Råtne gulvbjelker og hussopp ble avdekket.  Årsaken; en taklekkasje og feil utført etterisolering.

Innvendig isolering av en murvegg kan forårsake store skader dersom tiltaket ikke gjennomføres riktig. Det gjelder ikke bare den tekniske utførelsen av tiltaket, men også kartleggingen og tilstandsvurderingen som må gjøres i forkant. Ofte vil et slikt arbeid være vanskelig å vurdere for den enkelte beboer, man bør derfor ta hjelp av profesjonelle for å vurdere om tiltaket i hele tatt kan gjennomføres.

Om innvendig isolering

Når man etterisolerer på innvendig side blir den ytre del av veggen kaldere. Dermed vil opptørkingen av fukt ta lengre tid. En annen ulempe er at duggpunktet flyttes inn i konstruksjonen. Resultatet kan være at man opplever frostsprengning og ødeleggelser i fasaden og kondensering inne i konstruksjonen. Ved innvendig isolering er det dessuten vanskelig å få til en god klemming av dampsperren. Mangelfull klemming kan resultere i luftlekkasjer til isolasjonssjiktet. Da er det en fare for kondensering av den fuktige innelufta mot murveggen. Under slike forhold er det fare for soppvekst og skader på konstruksjonen. Figur 1. viser hvordan temperaturen blir lavere i ytterveggen ved innvendig etterisolering.

En taklekkasje + feilisolering = hussopp

Hussopp trives med vann, varme, kalk og cellulose fra tre. Under disse betingelsene vil det være risiko for store skader. Dette gjelder særlig i mursteinshus fordi murstein kan trekke til seg vann fra lekkasjer, fuktig jord osv. Gjennom lange myceltråder kan muggsoppen også hente vann fra andre steder i bygget. Tilliggende organisk materiale som bjelker og spikerslag blir svært utsatt i slike situasjoner.

Bygården i Bergen hadde en gammel taklekkasje. Årsaken var manglende takpapp og en skade i taktroen. Denne skaden førte til at vann fra undertaket lakk inn i murveggen. At den ikke var synlig fra utsiden gjorde den vanskelig å avdekke uten grundige undersøkelser. Allikevel var den en sterkt medvirkende årsak til soppskadene.

Isolert sett ville også taklekkasjen utgjøre en risiko for bygget. Men det var i sammenheng med etterisoleringen på 1990-tallet den var en medvirkende årsak til råte og hussoppskader. På grunn av at veggen var isolert på innvendig side gikk opptørkingen noe senere da mindre varme gikk fra boareal og ut i veggen. Stadige lekkasjer medførte at murveggen forble fuktig. Dette fikk store konsekvenser for bjelkene som holdt etasjene oppe. Bjelkenes endestykker var innmurt i murverket og trakk fukt fra den våte steinen. Det var tidlig klart at disse var hardt angrepet av råtesopp og bæringen sto etter hvert i fare for å briste. Walter forteller at bjelkeendene fra en tidligere rehabilitering dessuten var pakket inn i en tett papp. Denne lukket nå fuktigheten rundt treverket og fremskyndet prosessen ytterligere. 

Uheldige løsninger 

Ved etterisoleringen på 1990-tallet brukte man en forhudningspapp tett mot murvangen, deretter isolasjon, dampsperre og innerkledning. Disse sjiktene ble for tette. Dessuten begynte soppen å angripe forhudningspappen som inneholder cellulose. Soppen spredte seg deretter til murverket.

Selv om den opprinnelige vannskaden var knyttet til øverste del av murveggen, var det relativt små skader i de øverste etasjene. Skadene forplantet seg i hovedsak nedover i bygget og særlig i leilighetene som var etterisolert.  

Store utskiftninger ble nødvendig 

Da Byhus oppdaget at bygget hadde soppskader og at det var snakk om ekte hussopp, måtte alle utsatte områder i huset kontrolleres. Det ble laget kontrollpunkter i alle leiligheter hvor man kontrollerte for soppangrep. Arbeidet ble vanskeliggjort ved at mange bjelker viste seg å se uskadet ut med det blotte øyet, men sterkt skadet ved prøvetaking med boring i treverket. Man valgte derfor å ta prøver av de fleste bærebjelkene i etasjeskillene.

 I leilighetene som var rammet av sopp måtte håndverkerne rive seg inn til murverket. Det ble dessuten hugget hull i hulmuren slik at soppdrepende middel kunne sprøytes inn. Enkelte steder var også murverket såpass skadet av sopp og vann at det ble nødvendig å utbedre den.

Blir ofte oppdaget sent 

Utfordringen med soppskader er at de ofte oppdages på et sent stadium. Den oppdages gjerne i forbindelse med at inneklima blir dårligere eller at annet arbeid skal gjøres. Da kan soppen allerede ha gjort stor skade. De mest skadeutsatte stedene er undersiden av bjelkelag mot krypkjeller, varmeisolerte tak og utlektede kjellervegger. Men risikoen er til stede i alle bygningskonstruksjoner dersom man ukritisk siolerer, særlig på innsiden i murbygninger. Ved feil utførelse og mangelfull oversikt over forutsetningene i bygget øker den tilsvarende.

Nye tiltak

I etterkant av soppsaneringen ble det lagt stor innsats i å forhindre muligheten for nye angrep. Skadene på taktroen ble utbedret, ny taktro og takpapp ble lagt. Det ble etterisolert i enkelte leiligheter. Her ble imidlertid arbeid utført slik at sjansene for nye skader ble minimert. Det har alltid vært innredet leiligheter i loftsetasjen på bygården. I forbindelse med utbedringen av vannlekkasjen ble også takonstruksjonen etterisolert. 

Dersom man skal isolere en murbygning på innsiden vil det alltid være nødvendig å konsultere med kyndige fagfolk for å sikre et godt resultat. Ellers kan tiltaket koste dyrt for bygning, helse og lommebok.