Bellegården - på bryggen i Bergen

Erfaring fra Vestlandet

#
  • Lagerbygning på bryggen i Bergen
  • Byggeår: ca 1769
  • Konstruksjon: Laft med sperretak
  • Prosjekt: Skadeutbedring, etterisolering av yttervegger og tak

Bellegården ble bygget i 1769 som lagerbygning for kjøpmennene på bryggen i Bergen. Bygget har 2 etasjer, loft og svalgang, og er laftet med 3" tømmer. Da handelsvirksomheten begynte å avta ble lagerbygningen bare delvis modernisert. Noen bærende vegger ble fjernet, åpninger for vinduer ble laget og vedlikeholdet avtok. Utover 2000-tallet var bygget preget av sterkt forfall og sto i fare for å rase sammen. Råte og skadeinsekter sammen med inngrep i konstruksjonen bidro til at bygget bokstavelig talt var på hell.

Bellegården er fredet og som del av bryggen i Bergen, på Unescos liste over verdens kulturarv. Dette legger strenge føringer på hva som kan gjøres og hvordan. Men utbedringer måtte skje for at bygget ikke skulle gå tapt. Heldigvis var det Gamle 3Hus med blant annet Bjørn Systad som fikk ansvaret for redningsoperasjonen.

Tilstandskontroll

En stor utfordring for husene på bryggen er skadeinsekter. Det er særlig stripet borebille, eller mit som bergenserne sier, som forårsaker store skader. Borebillen angriper den seige yteveden som gir materialene strekkstyrke. Det kan være vanskelig å anslå omfanget av angrepet fordi skadene er lite synlige fra utsiden. Allikevel kan all styrke i materialene være borte, særlig der hvor det er liten andel kjerneved. I Bellegården var deler av takkonstruksjonen særlig hardt angrepet, men også laftet og etasjeskillene var svekket.

De fleste husene på bryggen står på lag av krysslagte tømmerstokker, såkalte bolverk. Det gjør ikke Bellegården som er bygget på en ringmur. Grunnforholdene er dårlige fordi deler av bryggen står på gammel sjøbunn og oppfylt organisk materiale. I Bellegården var det 60 cm setningen diagonalt i bygget.

Det var også store råteskader i bygget. Gulvet i første etasje var så skadet at de måtte erstattes. Setningsskadene førte til at bygget hellet kraftig over, noe som bidro til at regnvann i dråpefallet falt på ned på den ene langveggen. Her ble det store fukt- og råteskader i laftet. Mange steder var dessuten laftehodene råtnet bort.   

Nye metoder prøves ut

Vanligvis er man nødt til å utbedre skader der bygget er reist. På bryggen står imidlertid byggene svært tett, så omfattende reparasjonen er vanskelig. Det er dessuten vanskelig å identifisere borebilleskadede bygningsdeler og bekjempe skadeinsektene på plass. Dersom man følger Riksantikvarens regelverk kan man ikke benytte gift, gass eller andre kjemikalier i bekjempingen.

For å løse problemene ble Bellegården gjenstand for flere pionerprosjekter. For første gang godkjente Riksantikvaren at en bygning kunne demonteres og flyttes for utbedringer. Roger Knutsen i Gamle 3Hus forteller at bygget ble merket og flyttet til Flammestad i Lindås kommune. Her var det et stort lokale som opprinnelig huset en trevarefabrikkant. Bygget hadde blant annet en stor hall for tørking av tømmer. Dette ble åstedet for en ny teknikk i bekjempingen av borebillen.

På grunn av råteskader og omfattende insektskader måtte en rekke bygningselementer kasseres. De øvrige ble rengjort og kjørt inn i tørkekammer. Her ble tømmeret varmet opp til 55 grader celsius, slik at insektene døde.  Med seg i dette prosjektet hadde man blant annet Mycoteam, som har spesialkompetanse på sopp og skadedyrsbekjemping. Deretter ble bygget møysommelig bygd opp igjen og skadede deler ble erstattet. Retningslinjene for arbeidet var autentisk antikvarisk restaurering – det vil si at man benyttet seg av samme metoder og verktøy som da bygget ble reist.

Bellegården Palle Justesen Blåser Isolasjon Foto Gamle 3hus
Palle Justesen blåser inn celluloseisolasjon. Foto Gamle 3Hus

Etterisolering – mer enn varme og komfort

Bellegården er i privat eie og det har vært en målsetning at bygget skal tas i bruk som kontorlokaler og butikker. Det kalde og trekkfulle bygget måtte derfor gjennomgå flere energioppgraderinger for å kunne tjene dette formålet. Men, isolering av et bygg kan også ha en konserverende virkning på bygningen. Bjørn Systad forteller at man valgte etterisolering blant annet for å få et tørrere og varmere bygg. Dette bidrar blant annet til å forhindre nye sopp og insektangrep. Dessuten var det et ønske å få et levende bygg med aktivitet og besøk.

Hele bygget med unntak av den ene langsiden med svalgang har utvendig kledning. I likhet med mange laftede bygg på Vestlandet var den veggen utstyrt med opplengere. Dette er vertikale oppstivere som stabiliserer veggen. De danner også spikerslag for kledningen og gir den rikelig med lufting i et fuktig klima. De gir imidlertid også rom for etterisolering uten av vegglivet flyttes ut mer enn tidligere, dermed opprettholdes forholdet mellom vegg og sokkel, vegg og takutstikk.

Innblåsing av celluloseisolasjon

Gamle 3Hus ønsket å bruke et materiale med hygroskopiske egenskaper. Det vil si evne til å ta opp og avgi fuktighet etter endringer i omgivelsene. Man ønsket dessuten en løsull for å sikre god fylling og tetting av sprekker og skjøter i konstruksjonen. Man valgte å bruke innblåst cellulosefiber, som langt på vei har de samme egenskapene som materialene huset er bygget av. Isolasjonen ble blåst inn rett mot tømmeret på utvendig side, det ble montert en vindsperre og utlektet kledning.

Man ønsket å ha god kontroll på forholdene i veggen. Det ble derfor montert både fukt- og varmesensorer inne i isolasjonssjiktet. Via en datamaskin kan man avlese tilstanden i veggen uten å måtte åpne konstruksjonen.

Ved siden av ytterveggene ble også taket isolert. Det ble valgt en utvendig isolering. Bakgrunnen for det var at man ønsker at takkonstruksjonen skulle være synlig fra innsiden. En utvendig isolering er dessuten en god teknisk løsning – fordi konstruksjonen blir varmere og dermed tørrere. Mot varm side etablerte man et tettesjikt med en dampbrems. Bakgrunnen for det var at man ønsket å unngå lekkasjer av varm og fuktig luft inn i isolasjonssjiktet. Det ukantede sutaket ble ikke ansett å være lufttett nok.

Takkonstruksjonen ble bygget med to luftespalter. En tradisjonell oppbygning som gir god sikkerhet mot eventuelle lekkasjer. Til taktekking valgte man teglpanner.

Bellegården Nytt Tak Legges Foto Christer Stenby
Taket bygges opp igjen. Foto: Christer Stenby

Et pionerprosjekt

Arbeidene på Bellegården er unike i sitt slag. For første gang kunne man demontere et fredet bygg på bryggen og utføre reparasjoner på en ekstern lokasjon. Nye teknikker i bekjempingen av skadeinsekter ble utprøvd og ikke minst ble en etterisolering utført. Etterisoleringen vil ikke bare sikre et levende bygg med aktivitet, men også konservere og beskytte bygningen mot fremtidige skader.