Etterisolering av etasjeskillet mot kaldt loft med trefiberplater

Erfaring fra østlandet - Rodeløkka

#

Etterisolering mellom bjelkelaget med trefiberplater.

Hvorfor etterisolere bjelkelaget mot loft? 

  • Varmetapet gjennom loft og tak er stort
  • Kan gi større effekt enn isolering av andre bygningsdeler
  • Relativt enkelt tiltak
  • Påvirker i liten grad husets utseende
Illustrasjon Rodeløkka Loftsbjelkelag 1 Christer

Leirefylt bjelkelag uten loftsgulv mot kaldt loft. Ill.: Christer Stenby, Bygg og Bevar

I denne erfaringen var etasjeskillet mot det kalde loftet fylt med leire. Men det var ikke et stubbeloft. Leiren hvilte på to lag panel, rupanel og panelen i himlingen i andre etasje.

Hva kan man isolere med? 

  • Mineralull i form av løsull, plater eller rullprodukter
  • Celluloseisolasjon, trefiber, hamp, lin e.l. i form av løsull, plater eller rullprodukter

Hvordan isolerer man?

  1. I denne erfaringen var det ikke et gulv i loftsetasjen. Det var leire i bjelkelaget.
  2. Luftingen på i loftsetasjen var god, det var ikke nødvendig å montere ekstra ventiler.
  3. Den gamle leiren ble først fjernet fra loftet. Dette kan gjøres manuelt med spade. Man kan også leie inn et spesialfirma med utstyr som suger ut massen. 
  4. Isolasjonsmaterialet som ble brukt var trefiberisolasjon i form av plater på 200 mm. Her ble det altså ikke lagt isolasjon i to sjikt som mange gjør. En god vindtetting av etasjen sørger imidlertid for at det blir lite luftsirkulasjon i isolasjonssjiktet.
  5. Loftet skulle ikke brukes som lager eller lignende. Det ble derfor ikke lagt gulv over isolasjonssjiktet. Det å ikke legge gulv bidrar til å redusere faren for kondensering i isolasjonssjiktet. Dette gjelder særlig dersom det er utettheter i himlingen.
  6. I denne erfaringen ble det ikke brukt dampsperre eller dampbrems på varm side. Valget om ikke å bruke dampbrems ble gjort fordi trefiberplatenes hygroskopiske egenskaper, evnen til å transportere fuktighet, ble vurdert som tilstrekkelig god for å håndtere eventuell fukt.
  7. Ved etterisolering av loft er det viktig å hindre luftlekkasjer fra varm side. Husk derfor å tette loftsluker og dører godt.

Ekspertens kommentar

Riksantikvarens veilederen "Råd om energisparing i gamle hus"

Etterisolering på oversiden: Dette tiltaket gir få kuldebruer og gir liten fare for kondens- og fuktproblemer. Etasjeskillene mot kaldt loft bør etableres over hele gulvet. Det er en fordel å kombinere isolering på loftssiden av etasjeskillet og hulromsisolering dersom det ikke gjøres spesiell lufttetting langs kantene ut mot veggene.

Risiko: Luft tetthet er meget viktig når man etterisolerer mot kaldt loft. Man må derfor vurdere om himlingen er tett nok slik at varm og fuktig luft ikke trekker ut gjennom utettheter og opp på loftet. Riksantikvaren anbefaler ikke mer enn 20 cm isolasjon opp mot loftet. Ved større isolasjonstykkelser er det fare for kondens og råteskader. For murgårder er det viktig ikke å la isolasjonen fylle ut takkonstruksjonens opplegg på veggene. Dette er et utsatt punkt for lekkasjer og vanskelig å kontrollere.

Etterisolering i hulrom/ mellom bjelkene: Etterisolering i hulrom i konstruksjonen er som regel enkelt og gir stor effekt dersom hulrommet er stort nok. For å få inn nok isolasjon kan man fjerne eksisterende leirfylling for å få mer plass.

Risiko: Lufttetthet, se over. Fjerning av stubbloftsleira vil gjøre bjelkelaget lettere og lydisolasjonen dårligere. For murgårder må man spesielt vurdere konsekvensene for bjelkeendene som ligger inn i ytterveggen.