Utvendig etterisolering av murvegg
Utvendig etterisolering av mur- eller betongvegger er et omfattende tiltak som krever at man benytter seg av erfarne håndverkere. En rekke ulike metoder kan brukes. Før man utfører tiltaket må bygningen gjennomgå en grundig tilstandsvurdering, man bør dessuten ha utført andre energieffektiviseringstiltak før tiltaket er aktuelt.
Om tiltaket
- Reduserer varmetapet gjennom ytterveggen
- Ved utvendig etterisolering unngår man kuldebroer ved etasjeskiller og tilstøtende innervegger
- Kan være aktuelt dersom fasaden uansett trenger vedlikehold
- Endrer fasaden på bygningen
- Reduserer lysinnslipp
Oppbygging og materialbruk i eldre mur- og betongvegger varierer. Eldre teglvegger kan være kompakte eller være oppbygd som hulmurer. I eldre murbygninger er det som regel brukt kalkmørtler. Eldre betongvegger kan være plasstøpte, bygget av blokker av lettbetong, porebetong eller betonghullblokker.
Hva kan man isolere med?
- Plater av mineralull
- Plater av polyuretan
- Plater av polystyren
- Vakuumisolasjon
- Pussmørtler med aerogel
Hvilke metoder for etterisolering finnes?
Utvendig isolering med luftet kledning
Den eksisterende murveggen kan bygges ut med en påfôring hvor hulerommene fylles med isolasjon. Utenpå monteres en kledningen som er godt luftet. Isolasjonssjiktet kan også monteres kontinuerlig ved at kledningen festes med lange skruer. Man kan bruke en trekledning, platekledning eller en pusset kledningsplate.
Utvendig isolering og murt forblending
Man kan mure en utvendig forblending av teglstein eller murblokker og fylle hulerommet mellom ny og gammel vange med isolasjon. Det må være en luftespalte mellom den nye vangen og isolasjonssjiktet. Dessuten må det etableres drensåpninger i nedkant av murverket.
Utvendig isolering med puss på plate
Det finnes flere ulike leverandører for denne løsningen. Det er avgjørende at man følger produsentens anvisninger og systemer. Platene legges direkte mot veggen for å unngå luftsirkulasjon og festes med rustfrie bindere og klebemørtel. På platene festes et armeringsnett av plast som gir et godt feste for pussen som legges på i flere lag.
Ekspertens kommentar
Riksantikvaren, "Råd om energisparing i gamle hus"
Ved utvendig etterisolering vil den opprinnelige konstruksjonen bli varmere og risikoen for frostskader minskes. Ved en slik etterisolering unngår man kuldebroer ved etasjeskillene og tilstøtende innervegger. Vinduene bør flyttes lenger ut for å beholde det opprinnelige fasadeutrykket.
Valg av isolasjonssystem på murgårder må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Risiko: Tiltaket fører til tap av originale bygningsdeler. Gatefasadene på eldre murgårder har ofte flott utsmykning. Natursteinspartier, hjørnemarkeringer, kvaderornamenter, vindusomramminger og gesimser vil gå tapt. I tillegg må ofte plassering og utforming av detaljer som beslag, takrenner og nedløpsrør endres.
Bakgårdsfasader og gavler har som regel enklere utforming, og de kan i en del tilfeller isoleres utvendig uten store tap av kulturhistorisk verdi. Tykkelsen på isolasjonssjiktet vil bestemme i hvor stor grad fasadene endres.
Utvendig etterisolering endrer husets proporsjoner og utseende. Forholdet mellom veggliv, gesims, grunnmur, vinduer m.m. endres.
