Nasjonal strategi for sirkulær økonomi

#

Regjeringen har en målsetning om at Norge skal være et foregangsland når det gjelder utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre. Som ledd i arbeidet har Deloitte utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for en nasjonal strategi for sirkulær økonomi. 

Den oppsummerende rapporten som ble presentert 3. september 2020 gjennomgår grunnlaget for økt sirkularitet i en rekke næringer i Norge. Potensialet i Bygg, eiendom og anleggsnæringen som er blant landets største er også gjennomgått. 

Flere av merknadene i rapporten aktualiserer viktigheten av kunnskapen som eksisterer blant fagmiljøer, bedrifter og organisasjonene i bygningsvernet. Flere forslag til konkrete tiltak og skisseringen av potensialet preges av behov for kunnskap og erfaring som lenge har vært levende i vedlikeholdet og istandsettingen av den eldre bygningsmassen. 

Kartleggingen tar for seg næringsmuligheter, barrierer og virkemidler som kan være aktuelle fra myndighetene side.   

 

Muligheter for næringen

Kartleggingen tar for seg potensielle muligheter for sirkularitet og økonomisk utvikling. Her er de viktigste funnene:

  • Bedre vedlikehold, reparasjon og rehabilitering av eksisterende anlegg og bygningsmasse.
  • Økt bruk av materialer som egner seg for reparasjon, demontering, ombruk og resirkulering.
  • Økt bruk av industrialisert produksjon og 3D-printing (forhåndskuttede, prefabrikkerte materialer/moduler o.l.).
  • Økt arealutnyttelse gjennom flerbruks- og sambruksløsninger i eksisterende bygningsmasse og i nybygg.
  • Økt bruk av resirkulerte materialer i bygg- og anleggsprosjekter.
  • Økt ombruk av materialer i bygg- og anleggsprosjekter. 
  • For Næringene har et stort forbruk av jomfruelige materialer og høy andel avfall som ikke gjeninnføres i økonomien.  

Barrierer for økt sirkularitet

  • Regulatorisk og politisk. Regulatoriske barrierer i både norsk regelverk og EU-regelverk hindrer en mer sirkulær bygg-, anlegg- og eiendomssektor.
  • Økonomisk. Generelt sett knytter de økonomiske barrierene seg i stor grad til lave kostnader for primære materialer, i tillegg til høye kostnader knyttet til arbeidskraft i denne sektoren.
  • Teknologisk. Det mangler digitale verktøy som kan bidra til å fremme en sirkulær økonomi, eksempelvis gjennom å gi innsikt i tilgjengelige materialer og tilhørende kvalitet.
  • Strukturell. Mange ulike aktører med ulike interesser i verdikjedene i bygg-, anlegg- og eiendom fremstår som en barriere for nødvendig samarbeid om sirkulære løsninger.
  • Kunnskap og kultur. Manglende kunnskap om sirkulær økonomi. En sterk kultur for å bygge nytt fremfor å tenke arealeffektivisering og sirkulære løsninger preger bransjen

 

Virkemidler

Oppsummering av virkemidler som kan være aktuelle for å stimulere til økt sirkularitet.

  • Revidere byggteknisk forskrift (TEK) for å skape større insentiver til å rehabilitere bygg, flerbruk/sambruk og ombruk av byggematerialer, herunder vurdere behovet for egne TEK-krav for rehabilitering.
  • Gjennomgå innretningen av dokumentavgiften for å skape større insentiver til å rehabilitere eksisterende bygningsmasse fremfor å rive og bygge nytt.
  • Gjennomgå relevant regelverk og prosedyrer for å gjøre det enklere å velge flerbruk og sambruk både i offentlig eide bygg og næringsbygg, og enklere å endre bruksformål.
  • Støtteordninger, eksempelvis gjennom Enova, som kan gi støtte til vedlikehold og forlenget levetid på bygg både for næringsliv og privatpersoner.
  • Endre regnskapsloven slik at det blir mulig å periodisere for fremtidig vedlikehold på bygg.
  • Stille krav om material- og ombruksregnskap ved ombygginger.