Hvorfor isolere etasjeskillet mot kald kjeller?

• Forhindre at varme forsvinner ned i kjelleren
• Høyere overflatetemperatur på gulvet
• Relativt enkelt å utføre
• Et inngrep som er lite synlig

Hva kan man isolere med?

• Isolasjon i form av plater eller på rull
• Løs isolasjon som blåses inn

Denne erfaringen er hentet fra et tømret hus hvor kjellerbjelkelaget ikke står i fast forbindelse med ytterveggen (se illustrasjon over). Denne oppbyggingsmetoden har vært nesten enerådende i laftehus, men har også vært brukt i hus med yttervegger av bindingsverk og reisverk.

Hvordan isolerer man? 

1. Det er en forutsetning å ha kjennskap til tilstanden på gulvbjelkene før man setter i verk tiltaket. I dette tilfellet oppdaget man at flere bjelker var skader og måtte byttes ut.
2. Hulrommet mellom bjelkene var fylt med leire. Leira ble fjernet fordi man ønsket å erstatte den med et materiale med bedre isolasjonsevne. Stubbeloftsleire isolerer imidlertid godt mot lyd og dersom den fjernes kan lydisolasjonen bli dårligere. Hvis man ønsker, er det mulig å la stubbeloftsleiren ligge og kun isolere på oversiden av denne. 
3. Etter nødvendig utskiftning av skadede gulvbjelker ble gulvet avrettet og det ble lagt på asfaltsplater på undersiden.
4. Deretter blåste man inn ca. 150 mm celluloseisolasjon i bjelkelaget. Ved innblåsing av isolasjon er det viktig å kontrollere at alle hulrom blir fylt. Det er særlig viktig å tette godt i overgangenmellom vegg og gulv. Her kan det fort oppstå lekkasje av kald luft.
5. På oversiden ble det lagt et lag med sponplater og deretter gulvbord.
6. Det ble ikke laget nye ventiler i kjelleren. Man holder imidlertid oppsyn med fuktnivå og eventuelle nye skader i rommet.

Ekspertens kommentar

Riksantikvarens veileder "Råd om energisparing i gamle hus"

Etterisolering av hulrom i konstruksjonen er som regel enkelt. Det kan gi stor effekt dersom hulrommet er stort nok. Et alternativ for å få mer plass til isolasjon vil være å demontere deler av gulvet eller deler av stubbeloft og suge ut det eksisterende stubbeloftsfyllet.

Noe av den ufrivillige ventilasjonen kan skyldes at kald uteluft kommer inn gjennom ytterveggene i hulrommet over stubbeloftsfyllet. Da vil den kalde luften kjøle ned hele gulvet. Det er derfor viktig å stanse lekkasjen av kald luft inn i bjelkelaget. Å isolere hulrommet i etasjeskillet bare ut mot ytterveggen vil kunne ha stor betydning.

Eldre kjellermurer er gjerne tykke slik at det er vanskelig å komme til for etterisolering fra nedsiden over kjellermuren. Da er det et godt alternativ å sprøyte inn isolasjon, men vær oppmerksom på at isolasjon ikke må komme i kontakt med fuktig kjellermur slik at den trekker opp fukt.

Risiko:

Når man etterisolerer etasjeskillet mot kjelleren vil kjelleren bli kaldere. Kald luft har mindre evne til å holde på fukt enn varm luft. Når temperaturen senkes, stiger derfor den relative fuktigheten. Med lavere temperatur vil også uttørkingen reduseres. Etterisolering fører også gjerne til økt tetthet slik at utluftingen av kjelleren blir redusert. Når kjelleren på denne måten blir fuktigere, kan det føre til mugg og råtevekst og skader på konstruksjonene. Det kan også øke behovet for frostsikring i kjelleren. Sørg derfor for at kjelleren er ventilert og har en viss varmetilførsel.

Innblåsing av isolasjon i hulrom gjøres gjerne uten at man åpner opp og kontrollerer den tekniske tilstanden. Det anbefales å åpne opp på kritiske steder for kontroll før innblåsing. Dersom man finner skader bør disse repareres og man bør vurdere nøye om innblåsing vil medføre risiko for ytterligere skader.

Fjerning av stubbeloftsfyllet vil gjøre bjelkelaget lettere og lydisolasjonen kan bli dårligere. Når man fjerner stubbeloftsfyllet fjerner man originalmateriale som kan ha kulturhistorisk verdi