Isolering av gamle hus: Eld han tarv ...

Foto: Ola H. Fjeldheim

Enkelte ting virker uunngåelige. Du sitter i ditt gamle hus og fryser. Alle klager og katten har okkupert godstolen borte ved ovnen. Strømregningene kommer med tall tilsvarende et gjennomsnittlig kriselån i EU.

Uansett hvor idealist du er, så ender du før eller seinere med å bli lei trekk, kulde og sutring fra medboere og gjester. Du forbanner verdens elendighet, griper telefonen og ringer den første og beste snekkeren. Og derfra går det bare en veg. En varebil med firmalogo og oppfinnsomt navn dukker opp foran huset dit. Sjåføren, som tjener gode penger på å skru gips og lime spon, har bestemt seg før han er ute av bilen. Dommen er klar, og kommer i passelige doser etter som huset besiktiges og dine selvbekreftende klager framføres. Ute er panelen ikke så ille, men gammel og må nok snart byttes uansett. Den kledde lafteveggen er så klart både råtten og langt unna dagens krav, her må panelen av og minst 10 cm isolasjon på. Ny panel så klart, den gamle er for dårlig, råtten, sprø eller begge deler.

Istapper fra taket er som regel et tegn på at den dyrekjøpte energien din er på avveie. Ola H. Fjeldheim
Istapper fra taket er som regel et tegn på at den dyrekjøpte energien din er på avveie. Ola H. Fjeldheim
ola-h2shv.jpg
Ola H. Fjeldheim

Ola H Fjeldheim er litt mer enn gjennomsnittlig opptatt av kulturminner. 

Gjennom flere år har Fjeldheim vært engasjert i Fortidsminneforeningen, og våren 2013 ble han generalsekretær i foreningen.

Fjeldheim skriver også bloggen: Oppistua

 “Vinduene er forresten også ferdige, du bør skifte alle. Jeg kan skaffe deg noen nye billig. Du vil ha makne sier du? Ingen fare, vi fikser noen med sprosser så ingen ser forskjell.” Vel inne i huset blir det raskt klart at gulvet………..osv, osv. “Om det blir dyrt? Det er alltid så mye jobb med gammalt, og en veit aldri hva en får. Fint hus egentlig, god kvalitet og fine materialer – synd en ikke får sånt i dag. Joda, vi ordner panel som likner, ingen fare.  Døra er forresten ikke etter standard, den må nok byttes. Trekker alltid som bare det. “

I mellom slipper du til, og du har så klart i bakhodet alle rådene du har fått av venner, naboer og av 17-åringen bak disken på Maxbo. Isolasjon, ny panel (“16 mm tjukk, fra Finland – sånn er det om dagen, og du skal få en god pris”), vinduene det blåser rett gjennom, hvor lurt det er å gjøre alt “skikkelig”. Snekkeren er erfaren og kjapp, stiller diagnosen etter hvert som dere går gjennom huset.

“Har mye erfaring med gamle hus, har gjort mye sånt. Morra mi kom fra ett sånt hus, husker dyna frøs fast i veggen når vi var på besøk hos morfar. Med den strømprisen vi har nytter det ikke veit du, en kan ikke ha sånn komfort heller i våre dager.”

Når varebilen svinger ut fra gårdsplassen er du litt ør i hodet, litt bekymret for hvilken veg det vil ta, veldig bekymret for lommeboka og spent på hvordan pristilbudet vil se ut når det vel kommer. Han sa de hadde det vanvittig travelt om dagen, men kanskje det kan tas innimellom hvis du bestemmer deg fort. Trivelig kar forresten.

Luftlekkasjer i ny hytte. Fukten i den varme inneluften kondenserer og fryser når den kommer ut. Foto: Ola H. Fjeldheim
Luftlekkasjer i ny hytte. Fukten i den varme inneluften kondenserer og fryser når den kommer ut. Foto: Ola H. Fjeldheim

Herfra tar det som regel en av to retninger

Enten er prisen nederst på tilbudet du får så stor at du kaller inn svigers, svoger, onkel, den hendige naboen eller en kompis som “er god på å snekre”. Du er prisgitt rådene fra kvisegutten på Maxbo, koblet med de du får av alle involverte undervegs.

Er prisen en kona sier du kan leve med er det full fart med et snekkerfirma som skifter det meste, gjerne med en haug folk i arbeid som virker å ha som mål å skreddersy minst mulig. Karen med varebilen ser du knappest, fyren har det jo travelt. De som gjør jobben er lærlinger, eller snakker samme språk som Lech Walesa. Uansett, etter en del tid og enda mer penger har du et hus hvor det meste er skiftet. Og selv om du egentlig hadde tenkt å “ta bare det og det”, så har prosjektet vokst og utskiftingene blitt fler enn du tenkte. Er det noe som er fast med sånne prosjekter, så er det det. Kanskje savner du lyset gjennom vinduene på våren, kanskje savner du preget huset hadde før. Litt lavere har jo regninga fra Hafslund blitt også, men kanskje ikke så mye som du tenkte. Er du heldig tar det 20 år før du må på’an igjen. Men det er en annen historie.

Hussoppangrep, som fort kan komme på kjøpet når en isolerer uten kunnskap om eldre hus. Foto: Ola H. Fjeldheim
Hussoppangrep, som fort kan komme på kjøpet når en isolerer uten kunnskap om eldre hus. Foto: Ola H. Fjeldheim

Og sånn er det bare. Eller kanskje det finner alternativer?

Vel, faktisk finnes det en annen veg. Men den krever at du tenker litt annerledes i starten. Som hos legen. Kommer du dit og sier du er sjuk, så vil hun gjøre et forsøk på å finne ut hva det er, ikke bare gi deg en standardmedisin. “Ok, du er syk ja. Jeg er flink med syke folk, har hatt mange av dem. Her er resept på antibiotika, viagra og noe heftig smertestillende, og så tar vi blindtarmen for den får du trøbbel med snart uansett. Har vært mye armbrudd denne vinteren, så vi gipser den også tenker jeg. Den høyre.”

IR-måling gir deg muligheten til å stille diagnose. Foto: Ola H. Fjeldheim
IR-måling gir deg muligheten til å stille diagnose. Foto: Ola H. Fjeldheim

Huset ditt skal ha en diagnose før det får medisin 

Litt kan du gjøre selv. Start med å titte litt på huset. Er det steder det trekker? Er noen steder kaldere enn andre? Er det istapper fra taket? (Ute altså, hvis ikke har du andre problemer). Hvor gammelt er huset? Er det endret på noe tidspunkt, skifta panel, vinduer, bygd på? Du skal finne ut hvor utfordringene er. Og du skal snakke med folk som kan slikt hus som du har. Du ville neppe selv gått til veterinæren hvis du var dårlig. Av samme grunn skal du styre unna en standardsnekker også. For han driver egentlig i en annen bransje. Alle hus er forskjellige. Derfor kan jeg ikke skrive her en oppskrift som vil virke for alle. Men jeg skal forsøke å gi noen enkle tips.

Først, litt enkel fysikk

Varmen slipper unna fra huset ditt på tre måter: gjennom stråling, gjennom luftbevegelser eller gjennom varmeledning. Luftbevegelser er oftest hovedproblemet i gamle hus. Dette er godt nytt, for dette også enklest å gjøre noe med. Luftbevegelser kaller vi på godt norsk trekk, og dette har mange ulemper. Varmluft stiger opp, og ofte gjennom åpninger i konstruksjonen og ut. Dette skaper et undertrykk, slik at kald luft suges inn lengre nede i konstruksjonen. Huset ditt kan faktisk fungere som en pipe, og effektivt flytte ganske store mengder luft. Kilowatt ut, kuldegrader inn. Kroppen vår er også veldig følsom for trekk, så i et hus med trekk kan du lett fryse selv om romtemperaturen er høy.

Varmeledning kan være litt vanskeligere å oppdage, men her kan du hente mye på å se på hvordan huset er bygget, og på hvordan det oppfører seg om vinteren. Istapper fra taket kan være tegn på dårlig isolasjon der, men også et tegn på luftlekkasjer. Vinduer med enkelt glass leder varme, og tynne vegger kan også gjøre det. Varmeledningsevne måles i sk U-verdi. Lav verdi er bra for deg, høy ikke så bra.

Noe du trolig vil ha veldig nytte av er en sjekk av huset med infrarødt kamera 

Det koster noen tusenlapper (normalt under kr 5000), men betaler seg garantert. Undersøkelsen kan gjøres med eller uten trykksetting av huset. Diskuter med din leverandør hva de mener er best, og gå for det – i hvert fall hvis prisen er innen rimelighetens grenser. Pass på at “kameramannen” er nøye, og at det tas mye bilder både av detaljer og med oversikt over større flater. Med IR-bilder, og egne undersøkelser av konstruksjoner, trekk, istapper og annet så er du bedre rustet. Og timene du har brukt vil være godt betalt, for du vil spare penger på dette. Vil du ikke gjør det selv, betal noen som kan det for å gjøre det. Det vil også garantert lønne seg.

Gulv under utbedring. Bordene har vært tatt ut, dårlig bjelkelag måtte skiftes ut, og det ble etablert bedre lufting under. Hulrommet er innblåst med isofiberisolasjon. Foto: Ola H. Fjeldheim
Gulv under utbedring. Bordene har vært tatt ut, dårlig bjelkelag måtte skiftes ut, og det ble etablert bedre lufting under. Hulrommet er innblåst med isofiberisolasjon. Foto: Ola H. Fjeldheim

Så var det tiltak: 

Først, stopp trekk. Dyttestry, tettelister, kanskje bygningspapp eller vindduk, justering av dører og vinduer. Noen steder må du kanskje ta av lister for å få tettet – er listene gamle, så lirk dem forsiktig av og sett dem tilbake igjen. Steder hvor konstruksjoner møter hverandre er utsatt, f.eks laft og bindingsverk eller tre og mur.

Deretter, sjekk isolasjon i tak eller mot loft. Isoler loftet hvis det trengs. Her kan du godt dra på litt, særlig hvis du har et loft hvor det er lett å komme til både for jobben og for seinere sjekk. Og husk luftlekkasjene, de må begrenses mest mulig her.

Så var det vinduene da. Spareråd nr en

Følger du standardrådet vil du oftest spare deg til fant, for utskifting lønner seg veldig sjelden. Sjekk hva du kan gjøre med dem som er – hemmeligheten er jo å gjøre det tiltaket som både er økonomisk lønnsomt, bidrar til å spare klima gjennomredusert strømforbruk og som øker komforten i huset ditt. Og har du gamle vinduer tar du vare på kulturhistorien også. Tette varevinduer med ettlags energiglass er det som best optimaliserer disse tre samtidig. Vil du ha mer effekt til en høyere pris, gå for innervinduer med termoglass (se bloggpost “Øyne mot vinden”). Skifte vinduer gir heller ingen miljøgevinst. Det slippes mer klimagasser i produksjonen enn det du sparer inn i vinduets levetid, og nye vinduer inneholder fler miljøbelastende stoffer enn vinduer produsert på gamlemåten med kittfals.

Etter dette vil jeg foreslå du ser an en vinter. Er du fornøyd – bra. Kanskje katta legger seg et annet sted også, så får du godstolen. Skulle du føle for å gjøre mer er gulvet neste sted å vurdere. Dette er litt mer krevende, bruk tid på å velge en god løsning. Velg isolasjon som bidrar til redusert skaderisiko, bruk for enhver pris ikke mineralull i gulvet. Og hvis du har et skikkelig tregulv bør du ta vare på dette.

Skade i tak, innertak og laftevegger etter feil utført tekking og isolering, 15 år etter. Foto: Ola H. Fjeldheim
Skade i tak, innertak og laftevegger etter feil utført tekking og isolering, 15 år etter. Foto: Ola H. Fjeldheim

De fleste andre tiltak kan du glemme, i hvert fall hvis det er økonomi eller miljø som er motivet

Kanskje bør du gjøre en skikkelig vurdering av hvordan huset varmes opp, men også her er det mange løsninger som er ulønnsomme. En luft/luft-varmepumpe er sjelden noe smykke for et hus, men den vil gi en viss gevinst året sett under ett – gitt at du ikke faller for fristelsen å ha det litt varmere, eller bruke den til kjøling om sommeren.

Ok, du blir ikke utlært på dette ved å lese denne teksten. Men det å kaste bort penger på ulønnsomme og miljøfiendtlige løsninger som samtidig raserer huset ditt er faktisk mulig å unngå. Du må bare tenke litt sjæl, og du må velge med omhu hvem du lytter til.

“Eld han tarv

som inn er komen

og om kne kulsar.

Til mat og klede

den mann hev trong

som hev i fjell fari.”

Håvamål, vers 3