Huset mitt er fra 1927 og har mange og store tre-fags vinduer i typisk jugend stil. Vinduene er såpass spesielle at jeg har vegret meg for å bytte de ut, dels på grunn av av prisen på nye vinduer, dels på grunn av utseende. Det er jo også mye arbeide med å ta ut gamle og montere nye, og huset vil med nye vinduer miste mye av særpreget.

Innevinduer er noe herk

I stedet har jeg gjennom årene hatt forskjellige løsninger på innevinduer/varevinduer uten å være fornøyd.  Det blir aldri tett nok og på vinterstid iser yttervinduene igjen, dessuten synes jeg varevinduer skjelden er pene. De tar jo også halve vinduskarmen. 

Gjorde mange undersøkelser før start

I en artikkel i magasinet Gjør Det Selv sto det for en stund siden en artikkel. “Energivinduer for småpenger», var tittelen og henviste egentlig til varevinduer. Man kunne spare mye energi ved å skifte ut glasset i gamle varevinduer til nytt energiglass, og i særdeleshet hvis man fikk montert et termovindu med energiglass, sto det.  Jeg undersøkte også hva Enova anbefalte, søkte råd i websiden til Bygg og Bevar og mange andre. Jeg lastet også ned «Glassfakta» fra Pilkington.

Undersøkelsene har ført til en større prosess enn jeg i første omgang trodde jeg var i stand til, blandt annet å håndtere en fres. Jeg har nå holdt på i tre år, vesentlig på sommerhalvåret. Resultatet er veldig bra, ingen trekk, ingen igjenising av varevinduer, varmt og behagelig, faktisk et helt annet rom, og ikke minst;  strømregningene er redusert med nærmere 20%.

Gammelt treverk har bedre kvalitet

Mange eksperter ser ut til å være enige i at treverket i vinduer i gamle hus er bedre enn de som brukes i dag. I eldre trehus finner man såkalt kjerneved brukt i vinduer og som kan vare atskillig lenger enn nye, men de må vedlikeholdes. De gamle vindusrammene var stort sett hele og de hadde også solide dimensjoner. 

Termovindu i gamle rammer, er det mulig?

Jeg begynte å undersøke om det var mulig  å sette inn termoglass i de gamle rammene. Med god hjelp av en fleksibel og kunnskapsrik glassmester fikk jeg vite hva som måtte til. Minimum for en termoglassrute var en mellomromslist på 6 mm.  Jo bredere mellomrom jo bedre isolasjon.  Det ideelle er jo langt mer, opp til 16 mm, men det var det ikke plass til her. Falsen måtte freses så dypt som mulig og det viste seg at treverket med sine spesielle profiler ville tåle 9 mm mellomlist.  Det vil si 4 mm glass på begge sider av listen, det ble 4+9+4 =17 mm, uten at utseende på vindusprofilene ble stygge. Termovinduene ble bestilt gjennom glassmesteren og ble levert med argon-gass mellom de to glassplatene og montert med energiglass innerst.  Dette består av et klart glass belagt med et selektivt sjikt som slipper igjennom kortbølget solenergi og reflekterer langbølget romvarme.

Det er dyrt å lage termoglass til de små rutene og energigevinsten vil ikke stå i forhold til kostnadene. Som regel blir heller ikke varmeisolasjon like god som hos større vinduer.

Det ble derfor valgt en annen løsningen i småvinduene. Det ble montert energiglass innerst og vanlig glass ytterst. I mellom rutene ble det lagt en gummilist som ble forseglet med silikon på begge sider. Jeg har målt med en infrarød thermometer-pistol, og det viser så og si ingen forskjell. Det man skal passe nøye på her er å pusse de små rutene helt rene så det ikke blir fingermerker på glassplatene innvendig, og sørge for at det ikke kommer fuktighet inn i mellomrommet. Jeg brukte derfor bommulsvanter når rutene ble satt sammen.  De små dobbeltrutene presses så ned i den nyfresede rammen etter å ha lagt godt med silikon på kantene.  Så forsegles det med silikon på yttersiden. 

Bratt lærekurve

Jeg har aldri prøvd meg med fres og det ble en bratt lærekurve, men jeg var nylig blitt AFP-pensjonist og tok den tida som trengtes.  Det er mye å hente både estetisk og økonomisk ved å gjøre det selv; nye vinduer til hele huset ville kostet ca. 350.000,-  mens min metode koster ca. 40.000,- i nye glass og selvsagt enormt mye arbeide, men som fint kan gjøres som egeninnsats.  Alle vindusrammene måtte tas ut, malingen måtte skrapes helt ned med bruk av varmepistol, og så frese ut større og dypere fals. Flere av rammene måtte tas fra hverandre og limes i flere omganger og så males.

Ta vindu for vindu, suksessivt

Med denne metoden kan man skifte ut suksessivt og ta den tiden det trenger. 

Det er også flere vinduer som ikke trenger termoruter.  Alle vinduene i uthuset,  som har ett stort tofags og tre mindre to-fags, blir ikke byttet ut med termovinduer, men kun pusset opp og malt.  Man får da et likt utseende om man har satt inn termoglass eller ikke.

Vindusposten er vunnet tilbake

Vi har med nye termovinduer i de gamle vindusrammene ikke bare fått det lunere og en mindre strømregning, men også et hyggeligere rom med god plass i vinduskarmen. 

Arbeidsbeskrivelse - skritt for skritt

1. Fresen er det viktigste redskapet                    

I denne sammenhengen er fresen det aller viktigste redskapet i prosessen og det er veldig viktig hva slags fresejern man velger. Her er det mye tid å spare.

2. Hva kreves av de gamle vindusrammene?

Før en setter i gang en slik prosess er det viktig å sjekke at vindusrammene er dimensjonert til å tåle en utfresing. De nye termovinduene krever minimum en mellomlagslist på 6 mm. Dette er minimumsavstanden for å lage et termovindu.  Et termovindu, noen sier isolerglass, er i sin opprinnelig form to vindusglass som limes mot en mellomlagslist i aluminium. Mellomrommet fylles med argongass og forsegles. 6 mm er som nevnt minimumskravet, men isoleringsevnen blir bedre med større avstand.  Det ideelle er 16 mm og det brukes gjerne med tre glass i moderne bygg. Det var det ikke plass til i vindusrammen vi snakker om her, men 9 mm gikk akkurat, uten at de gamle vindusprofilene ble borte.  

3. Først må de gamle vindusrammene ut

Det er 89 år siden hengslene til vinduene ble skrudd fast i karmen og vinduene hektet på, så det sier seg selv at det ikke alltid er like lett å få skruene ut etter så mange år.  Skruene er som oftest rustne, noen sitter bom fast og halve skruehodet brekker i det man skal skru de ut. Det er rett og slett ikke enkelt med så gamle materialer, men med hjelp av varmepistol, solide skrujern, brekkjern og en god porsjon tålmodighet går det som regel bra.

Vi fjernet så vinduslistene rundt, samt den gamle «dyttestrien». Det var en strabasiøs jobb for de var dyttet så grundig inn. Den ble erstattet med moderne isolasjonsmateriale i dette tilfelle Glava i rull. For at det ikke skal regne inn i stua mens vi holder på med restaureringen laget vi noe provisoriske rammer og satt inn et pleksiglass som rute.  De tre små vinduene øverst ble byttet ut med finerplater.  Det er i sommerhalvåret vi har gjort dette og da går det greit med litt glisne vindusruter for en periode.

Isolasjonen som skal inn i mellomrommet mellom vegg og vindu må ikke stappes for hardt inn, da kommer det ikke luft nok inn i isolasjonen og det blir dårligere isolasjonsevne.  Dytt lett inn, men fyll ut hulrommet skikkelig.

4. Noen av vinduene så håpløst dårlig ut

Det kan se ut som mange vinduer er håpløse å få reparert. Men når man har fått av de  gamle vindusvinklene, og malingen fjernet fra rammene er det som regel håp.  Er det områder som er helt råttent må man rett og slett legge inn en såkalt lus, eller skifte ut en hel side av rammen.

Så og si alle rammene måtte slås fra hverandre og limes på nytt. Rammene må så spennes opp med egnede redskaper, gjerne som bildet under t.h. med en reim.  Det er også en fordel å bruke tvinger for å holde rammene på plass slik at de ikke vrier seg og blir skjeve.

5. Vanskelig å få løsnet rustne skruer

De gamle skruene er veldig sprø og skruehodet blir ofte så ødelagt at man ikke får skrudd de ut.  Da må det kraftigere «lut» til og vinkelsliperen er et nyttig redskap. Skruehodene på vindusvinklene må slipes vekk og vinkelen kan lirkes av.  Da står det igjen såpass store skruestumper som man med en god knipetang kan skru ut.

Skruene på hengslene er også vanskelig å få ut og her er det best med varmepistolbehadling og kanskje et sjokkslag med skrujernet og en hammer.

Ryker også disse skruene må man bore vekk skruehodene og lirke opp hengslet og så bruke en knipetang til å vri de av med, slik som med vinklene.

6. Fresing

Etter at gamle skruer, beslag og hengsler er fjernet og vinduene behørig limt sammen,  er det tid for fresen.  Dette er hovedverktøyet i denne rehabiliteringen og innsetting av termovinduer i de gamle rammene.

Det er dybden på vindusrammen som skal freses dypere, og fresejernet må være tilpasset bredden der det gamle glasset lå. Se også bildet under.  Fresejernet må ikke gå lengre inn på vindusrammen enn det gamle glasset gjorde og må kjøpes i nøyaktig størrelse. Her er det nøyaktig 12 mm.   Dybden kan man regulere som man vil og som illustrasjonen under viser krever det nye termovinduet 21 mm dybde;  4 mm vanlig glass, 9 mm mellomlagslist, 4 mm energiglass og 4 mm til kitting, totalt 21 mm.

7. Når man har frest ferdig

Etter å ha frest ferdig er det på tide å bestille nye termoglass.  Da er det viktig at man måler opp nøyaktig før en bestiller, for man kan jo ikke bytte de hvis de er for store eller små i forhold til rammen.  Mål, dobbelt og trippel før bestilling.  Selv i denne prosessen hvor man gjør nesten alt selv, er termovinduene ikke gratis. La det være rom for at ikke rammene er helt rette og la målene til termoglassene ha et slingringsmånn på ca. 2 mm i hver side. 

8. De gamle skruehullene  må tettes

De gamle skruehullene må tettes og jeg har brukt forskjellig typer to-komponent lim til det.  Ofte er også områdene rundt det gamle skruehullet, eller under vinkeljernet så skadet av råte at det må bygges opp igjen med flere operasjoner.  Dette er en langdryg jobb, men avgjørende for et godt resultat.  Når alle hullene og skadene er tettet og reparert er det en fornøyelse å skru på de gamle beslagene og hengslene igjen.

9. Da kan man legge i termorutene og kitte

Etter at termorutene er satt inn er det tid for kitting, eller fuging.  I dette tilfelle ble det brukt silikon i stedet for kitt.

10. Maling av vindusrammene

Maling av vindusrammene er en sann fornøyelse i denne «maratonøvelsen». De gamle vinduene er nå forvandlet til isolervinduer med et nostalgisk utseende og framstår som langt flottere enn et nytt vindu, synes jeg. 

Seier´n er vår!

I dag har alle vinduene i første etasje fått termoruter i de gamle rammene.  Det har gått tre år siden starten og det har vært en bratt lærerkurve og ufattelig mange arbeidstimer, så en må være litt over gjennomsnittet interessert i å bevare gamle hus, samt glad i praktisk arbeid. Men det er utrolig mye energi å hente når det er for en selv og familien en jobber.

Å sette inn de ferdige vinduene er spesielt. Etter å ha tatt av listene, pirket ut den gamle stria som ble brukt som isolasjon i 1927, etterisolert hulerommene med ny isolasjon, pusset og malt listene - da føler man at det er verdt de timene man har lagt ned!

I dag kan vi også si, Kom høst, kom vinter!  Og ikke bare kom vår og sommer. Det har ikke bestandig vært sånn, men termovinduer i de store jugendvinduene har forandret huset innvendig med langt mer komfort uten at det utvendig er forandret.