Isolasjonsmaterialer A - Å

#

Få oversikt over de produktene som finnes på markedet. Hvilke egenskaper har de og hvor effektive er de?Hva skal man velge? Hvilken isolering du bør bruke avhenger av hva det er som skal isoleres, hvis det skal brukes i våtsone eller i en tørr del av bygget samt hvordan de lokale forholdene er ellers. I tillegg må man forstå at et hus kan bygges på mange forskjellige måter.

Et isolerende materiales viktigste funksjon er  varmeledningsevnen, også kalt lambda-verdien (λ), målt i W/m K. Lambda verdien er et mål på hvor effektivt varmetransporten begrenses og bremses. Jo lavere λ-verdi, jo mindre varmetap og dermed mer effektiv termisk isolasjon. U-verdien er en teoretisk verdi på en konstruksjons isolasjonsevne og er lambda-verdien delt på tykkelsen. Enheten blir skrevet som W/m2K.

Alle prosentsatser som angis her forholder seg til vektprosent. Verdiene for CO2-utslipp per kilo produsert materiale er hentet fra den østerrikske IBO (Österreichishes Institut für Baubiologi und Ökologie) i Wien.

Egenskaper

Lambda-verdiene som er listet nedenfor skal tas med en klype salt.  Nesten alle kilder har ulike lambda-verdier for samme isolerende materiale. Dette er delvis fordi forskjellige fabrikater har ulik isolasjonsevne og delvis på grunn av at isolasjonsevnen påvirkes av fuktinnhold og vekt som kan variere i de forskjellige beregningsmetodene. Det finnes også ulike måter å oppgi lambda-verdier på: teoretiske, praktiske m.m.

Når det gjelder sammensetningen av materialene varierer naturligvis også denne mellom forskjellige fabrikat- og produksjonsmetoder. Alle prosentsatser som angis her forholder seg til vektprosent.

Isolasjonsmaterialer av naturfiber gir en mer robust konstruksjon enn et bygg med mineralfiberisolasjon, fordi det førstnevnte er hygroskopisk, utjevner fuktighet og krever ikke sårbare plastfolier. De har også en ganske stor varmekapasitet og fuktbufrende egenskaper som også kan stabilisere luftfuktigheten innendørs, noe som igjen bidrar til et bedre inneklima. Riktig lagt i konstruksjonen er de mindre utsatt for luftbevegelse i materialet.

Løsfyll av trefiber eller cellulosefiber er en godt utprøvd og effektiv måte å isolere vegger og tak. Isolasjon uten borsalter foretrekkes. Platematerialer uten tilsatt lim er selvfølgelig best, men paneler limt med maisstivelse  er bedre av hensyn til miljøet enn de med polyolefinfibre. Fiberplater er mye brukt i Tyskland, når platene er montert som selvbærende sjikt utenpå konstruksjoner. Matter av hampfiber er også et foretrukket isolasjonsmateriale fordi det fungerer bra uten noen tilsetningsstoffer. Når det gjelde grunnmurer er lettklinkerblokker eller skumglassblokker gode materialer.

I bygningsgropen kan man bruke skumglass som løsfyll, et nytt materiale som kan erstatte plastskumisolasjon og der det kreves bærende egenskaper er de dyrere celleglassplatene et godt alternativ. Perlitt består av løse kuler og kan brukes som isolerende fyll i skallmurer (kistemur). Treullsement-plater er et godt materiale hvis du skal pusse utsiden av isolasjonen.

Hvis du ønsker å være enda mer tro det opprinnelige er selvfølgelig sagflis, tang og torv tradisjonell isolasjon fungerer godt selv i dag. Selv tegner jeg i dag hus med termotre (cellulosefiber) i veggene og hasopor (skumglass) i bakken. 
 

Aerogel, Isokalk

  • Kalkmørtel tilsatt aerogel (se også tranparent isolasjon under i listen) (λ = 0,028 W/mK)
  • Består av Aerogel granulater som isolerer, mineralsk tilsetning med lav vekt, naturlig vannbasert kalk, hvit sement (kromatfri) og hvit kalsium hydroksyd
  • Kan legges på mineralske underlag som steinvegger, sementstein, uisolert teglstein.
  • Helt diffusjonsåpen, og slipper vanndamp igjennom. vannavstøtende. Lyddempende, ikke brennbar og kan får i et stort utvalg overflater og strukturer. Kan males med silikatmaling eller kalkmaling.
  • Egner seg til utvendig isolering av bevaringsverdige murfasader, da den isolerer godt selv i tynne sjikt. Inneholder ikke nanopartikler.
  • Nettsider

Bomull

  • Bomull (λ = 0,040 W / mK) har gode isolerende egenskaper og brukes i isolasjonsmatter. Råmaterialet består av ren bomull og bomullsrester fra tekstilindustrien.
  • Den trenger ikke være beskyttet mot innsekter, men boraks (0,6 - 3%) er tilsatt for å redusere brennbarheten.
  • Transporten fra produsentlandene er lang og energikrevende. Det brukes store mengder giftstoffer både i dyrking og foredling av bomull, men det har ikke vært oppdaget giftstoffer i leveranser av isolasjon.
  • Det avgis ikke skadelige gasser fra det ferdige produktet. Produksjonen av materialet slipper ut ca 0,02 kg CO2 / kg isolasjon.

Bølgepapp

Bølgepapp. Foto: Varis Bokalders
Bølgepapp. Foto: Varis Bokalders
  • Bølgepapp (λ = 0,04 W / mK) lages av flere lag papirark limt sammen, vekselvis flatt og bølgeformet lag, med kanaler arrangert horisontalt.
  • Bølgepapp blir brukt som isolasjon i vegger. Materialet er brannfarlig og må være beskyttet med brannsikre lag.
  • Materialet (Wellit) var vanligvis impregnert med bitumen mot råte og fukt.

 

Cellulosefiber

Cellulose. Foto: Varis Bokalders
Cellulose. Foto: Varis Bokalders
  • Cellulosefiberisolasjon (λ = 0,038 til 0,043 W / mK) er produsert av nylaget eller resirkulert papir, som for eksempel gamle aviser. Den er tilgjengelig både som løst fyll til innblåsing eller plater og som remser. Nyprodusert papir gir en mer konsistent kvalitet og derfor litt bedre isolasjonsverdi. Materialet males opp, og tilsettes enten borsyre, boraks, vannglass (natriumsilikat), ammonium eller aluminium sulfat for å gjøre materialet mindre brannfarlig og forhindre mugg.
  • Tilsetningsstoffene kan utgjøre opp til 14-25 % av massens vekt. Ammonium anses bedre enn borsalt fra et helseståsted. I mattene er ofte polyolefinfibre brukt som forsterkning.
  • Cellulosefiberisolasjon er hygroskopisk og utjevner fuktigheten. Rett anvendt har cellulosefiber en høy tetthet som hindrer konveksjon (bevegelse i luften) inne i isolasjonen. Cellulosefiber er relativt tung, noe som betyr at lydisolasjonen er bra. I vertikale strukturer (vegger) blåses materialet inn under trykk, slik at hulrom fylles ut effektivt og at sammensynking unngås. I horisontale strukturer (bjelkelag) blåses materialet på plass uten trykk.
  • Cellulosefiber støver på innblåsningsstedet og åndedrettsvern må brukes.
  • Å produsere cellulosefiber fra resirkulert papir er energieffektivt, mens nyprodusert cellulosefiber krever mer energi. Utslippet ved produksjon av løst fiber er på 0,23 kg CO2 / kg. Platene har et utslipp under produksjon på 1,02 kg CO2 / kg.

Halm

  • Halm- eller stråballer (λ = 0,045 til 0,085 W / mK) har blitt brukt som byggemateriale i USA i mer enn 100 år. Halm har fått et oppsving i bruk de siste tiårene av selvbyggere i Skandinavia, Tyskland og Canada.
  • Halmballer er vanligvis brukt som isolasjon mellom stenderne i veggene og taket, men det finnes også eksempler på bygninger med bærende vegger av halmballer.
  • Isolasjonsevnen avhenger av luftfuktighet og hvor mye ballene er komprimert.
  • Svenske halmballer har standard målene 35x35x60 cm, og blir holdt sammen av en snor. De veier ca 20 kg.
  •  I Danmark har halmballene målene 100x80x50 cm. Ballene må være godt komprimert, helst ca 90-140 kg / m 3, de må være tørre (10-16% fuktighet) og ikke vise tegn til mugg.
  • Halm/ strå med lange hår er å foretrekke.
  • Halmisolasjon er ikke like bra som konvensjonell isolasjon slik at man må bruke relativt tykke halmballer.
  • Halm/ strå er brennbart, og må derfor beskyttes av brannfast inndekking med gips eller puss.
  • Halm/ strå er hygroskopisk og regulerer fuktighet, men fuktighetsbelastningen må ikke være for stor. Halmballer må beskyttes mot regn både under lagring og under byggeprosessen. For å unngå kondens av fuktighet i konstruksjonen er det viktig at husene er vindtette, men åpne for dampdiffusjon. Det viktigste grepet for å holde halmen tørr er en konstruksjon basert på et solid fundament og med et solid takskjegg.
  • Halmballer er billige, men byggeprosessen er tidkrevende, og du kan få noen små bosetninger i konstruksjonen.
  • For mer informasjon, se Lerbyggeföreningen i Sverige (www.naturligt-byggeri.org) og www.strawbaleconstruction.co.nz
  • Halmplater (λ = 0,080 til 0,090 W / mK) produseres av løs halm som er presset til plater under oppvarming. Det er limt papp på begge sider av platene. Også sidekantene dekket med papp. Platene (Stramit) er ofte impregnert mot råteangrep.

 

 Hampfiber 

Hampisolasjon. Foto: ThermoHamp
Hampisolasjon. Foto: ThermoHamp
  • Hampfiberisolasjon (λ = 0,038 til 0,045 W / mK) lages som matter av komprimert fiber fra plantens stilk.
  • Siden hamp har en naturlig sopp- og bakteriehemmende effekt trenger isolasjon laget av hamp ikke impregneres.
  • Mattene er hygroskopiske og fuktbufrende, dvs at de opptar og avgir fuktighet uten å endre egenskaper og gir også god lydisolering.
  • Hamp er en hardfør plante som er godt egnet for økologisk landbruk, ettersom den krever lite gjødsel og sprøyting.
  • Industriell hamp som dyrkes for fiber inneholder svært små mengder av narkotiske stoffer.
  • For å gjøre hampfiberisoleringen stivere, kan den iblandes 15% polyesterfiber og noen ganger tilsettes 3-5% soda (natriumkarbonat) som flammehemmer.
  • Hampplantene tar opp CO2 når den vokser, noe CO2 avgis fra produksjonen, netto utslippet blir likevel negativt. Det bindes ca 0.548 kg CO2 / kg.
  • Nettsider: http://detgronnerom.no/ 

 

 Isopor (Polystyrenskum)

Grunnmurssystem i Isopor. Foto: Sundolitt
Grunnmurssystem i Isopor. Foto: Sundolitt
  • Isopor (λ = 0,035 til 0,041 W / mK) består enten av EPS (ekspandert polystyren eller XPS (ekstrudert polystyren med "hud"). EPS består av 91-94% polystyren og 4-7% pentan. XPS består av 99% polystyren og i produksjonen brukes  1% difluoroethane som er en drivhusgass, eller karbondioksid. XPSplater tåler strengere krav til styrke enn plater laget av EPS.
  • Celleplast er laget av fossile råvarer og det er vanlig å bruke pentan som "hevemiddel". Små perler av polystyren med tilsats av pentan utsettes for varme. Polystyrenperlene utvides til en ball som består av opptil 98 % luft. Ballene smeltes sammen til plater.
  • Produksjonen er komplisert, energikrevende, miljø- og helsefarlig, men forekommer i lukkede prosesser. Av petroleum tilvirkes benzen, som er kreftfremkallende og påvirker immunforsvaret, og av benzen produseres styren. I produksjonen og et par måneder etterpå, eller i tilfelle av brann frigjøres xylen og styren, som både er hormonforstyrrende og ødeleggende for nervesystemet. Ferdig polystyrenisolering avgir nesten ingen giftige utslipp.
  • Polystyren brenner kraftig, raskt og med en svart og giftig røyk. Det finnes også celleplast som inneholder bromerte flammehemmere.
  • Isopor opptar kun små mengder av varme og fuktighet og kan derfor ikke bidra til å jevne ut inneklimaet.
  • Isopor brytes ned av ultrafiolett lys og bør derfor ikke brukes utendørs. Det er også en bekymring for produktets livslengde, isoleringsevnen svekkes sakte på grunn av det vannopptaket som skjer fra grunnen over tid. Det finnes også eksempler der maur bygger reir i Isopor isolasjon.
  • Utslippet ved produksjon er ca 3,49 kg CO2 / kg for EPS isolasjon og ca 3,71 kg CO2 / kg for XPS plater.
  • Nettsted: www.sundolitt.no

 

Kalsiumsilikatskum

  • Kalsiumsilikatskum-plater (λ = 0,060 til 0,070 W / mK) lages av kalkstein, silikat, vannglass og 3-6% cellulose.
  • Platene tåler ekstremt høye temperaturer, er gode fuktregulatorer fuktbremsende og forhindrer mugg på grunn av sin høye pH (pH 10).
  • Ingen farlige gasser frigjøres verken under produksjon, bruk eller avhending.
  • Platene kan kuttes, sages og borres i.
  • Energiforbruket i produksjonen er relativt høyt.
  • Nettsider: www.calsitherm.de

 

Kokosnøttfiber

  • Kokosnøttfiber (λ = 0,045 til 0,050 W / mK) filtres sammen til matter eller plater, og består av fibrene er i det grønne skallet som omgir kokosnøtten.
  • Materialet er brennbart og lett antennelig, og derfor impregnert med ammonium polyfosfat, ammoniumsulfat, borsalt eller vannglass (løsning av natrium- eller kaliumsilikat).
  • Kokosfiber er fuktbestandig og er motstandsdyktig mot råte og bakterier.
  • Kokosfiber brukes til tetting av fuger og varmeisolasjon.
  • Transport over store avstander teller negativt miljømessig. Kokosfiber er et avfallsprodukt som kan brukes som isolasjon eller polstring. For mange land i tropene kan dette være en nødvendig inntektskilde.

 

Kork

  • Korkisolasjon (λ = 0,040 til 0,045 W / mK) er produsert fra barken av korkeik treet og importert fra Spania, Portugal eller Nord-Afrika.
  • Det er markedsført som ark/ plater eller i granulert form.
  • Kork kan høstes om lag 25 år etter planting. Korkeiktrærne blir strippet hvert 8-15 år, en tredjedel av barken tas av ved hvert uttak.
  • Korkisolasjon er motstandsdyktig mot fukt og råte, og angripes ikke av skadedyr. Kork er også stabilt og beveger seg lite ved temperaturendringer.
  • Hvis materialet blir stående vått i lang tid kan det begynne å mugne.
  • For å øke isolasjonskapasiteten, er det vanlig å ekspandere utvide korken i  vanndamp ved 380 grader Celsius i trykktank. Deretter presses den sammen til plater. Korkens eget lim holder materialet sammen.
  • Platene er relativt sterke og har god elastisitet og evne til å gjennvinne form og blir derfor gjerne brukt til isolasjon som er utsatt for trykkbelastninger som for eksempel takterrasser.
  • Granulert kork kan brukes som isolasjon i bjelkelag.
  • Korkeiktreet tar opp CO2 mens det vokser og noe CO2 avgis under produksjonen. Utslippet blir negativt dvs. materialet binder ca 1,39 kg CO2 / kg.

 

Lettbetong

  • Lettbetong (λ = 0,10 til 0,20 W / mK) er laget av finmalt kalkstein / kvartssand (70%), kalk 70-20%), sement (7-18%), gips (3-7%) og vann . Som hevemiddel tilsettes aluminiumspulver (0,1%). Når aluminiumpulveret tilsettes de øvrige ingrediensene dannes hydrogen, noe som fører til at blandingen gjærer opp og danner luftbobler. Når massen har stivnet kappes den til ønskede dimensjoner og herdes.
  • Den har middels gode isolerende egenskaper, dårlig fukt motstand, god fuktreguleringsevne, middels god evne til å magasinere varme og middels trykkfasthet.
  • Tilsetningsstoffer som silikon og cellulosederivater kan forekomme.
  • Lettbetong brukes i vegger, tak og gulv som både bærende- og trykkfast isolerende materiale.
  • Forventet levealder er sterkt avhengig av bindemiddelets (sement) kvalitet.
  • Lettbetongkonstruksjoner er ofte forsterket med armeringsjern. Men veggene må gjøres tykkere sammenlignet med andre materialer for å oppnå god isolasjons effekt.
  • Nettsider: www.yxhult.se | www.hplush.se | www.aeroc.se | www.texoblock.lv | Weber
  • Ny lettere lettbetong (λ = 0,045 W / mK). Produsert med formål å bedre isoleringsevnen.
  • Den er laget av kvartssand (50%), hydraulisk kalk (24%), sement (24%), hevemiddel (2%) og vann. 
  • Spesielt designet for å få bedre isolasjonsevne og er utformet for å brukes til å bygge passivhus.
  • Et slikt produkt er Xellas Multipor (Ytong). Multiporelementet har forskjellig tetthet i ulike deler av blokken, det har en tyngre bærende del og en lettere isolerende del.

 

Lettklinker (Leca-kuler) 

Leca Lettklinker. Foto: Weber Norge
Leca Lettklinker. Foto: Weber Norge
  • Lettklinker (λ = 0,079 til 0,12 W / mK), lages ved å brenne leire ved 1250 grader i en roterende ovn. Leiren ekspanderer og former små kuler med et hardt skall og en porøs luftfylt kjerne.
  • Lettklinker brukes som isolerende materiale som løst fyll i isolasjon av bygningsgropen, det er ganske trykkbestandig men har en tendens til å «skli ut» ved punktbelastning.
  • Energibruken og klimagassutslippene i produksjonen er relativt høy. Ca 0.296 kg CO2 / kg isolerende materiale.
  • Lettklinker kan også være støpt sammen med sement til blokker og elementer som brukes som konstruksjonselementer i grunnmur og kjellervegger, men da svekkes materialets isolerende evne noe.
  • Lettklinker-blokker består av 75 vektprosent lettklinker, 23 vektprosent portlandsement og 2 vektprosent vann.
  • Lettklinker i mindre størrelse gir større styrke. Noen ganger tilsettes små mengder poredanner.
  • Lettklinker-blokker har relativt god trykkfasthet, lydisolerende evne og varmelagringskapasitet. Den tåler fuktighet, men vil slippe fuktighet i gjennom. Lettklinker-blokker brukes til kjellervegger og grunnmur, ute- og innendørs vegger.
  • Lettklinker-blokker kan brukes i bærende vegger opp til 3 etasjer, veggen armeres da i fugene.
  • Blokkene er tilgjengelig som sandwichpaneler til bruk som yttervegger, med en kjerne av isolerende materiale f eks polyuretanskum / isopor.
  • Nettsider:

 

Lettleire/ leirhalm

  • Lettleire (λ = 0,30 W / mK) eller leirhalm er en blanding av leire og halm og har i århundrer brukt som byggemateriale. Leiren konserverer de organiske materialene og halmen isolerer.
  • Hus av leirhalm trenger en bærende konstruksjon i tre.
  • Leirhalmen kan fylles i veggenes hulrom eller bli støpt som byggeklosser som tørkes før bruk.
  • Leiren mikses til en velling bestående av fet leire og vann. Halmen fuktes forsiktig med vellingen men bør ikke bli våtere enn absolutt nødvendig.
  • Halmen blir så vendt om et par ganger med en høygaffel, og får deretter ligge å trekke.
  • Vegger av leirhalm stampes i forskaling eller mures opp av prefabrikkerte blokker. Forskalingen blir fjernet så snart de er fylt. Det er viktig at veggene for å tørke skikkelig. Det må bygges meget tykke vegger for å få et godt isolert hus, samtidig er det vanskelig å få vegger tykkere enn 30 cm å tørke ut.
  • Leirhalm er et av de materialene som brukes av selv-byggere, ettersom materialet er billig. Selve byggemetoden er arbeidskrevende.
  • Treflisleire. I stedet for halm og leire kan du blande tørr treflis, leire, vann, sand og halm eller annet organisk materiale i gjørma. Sagbruksflis eller sagspon er bedre enn skogsflis, som ofte inneholder bark og kan være forurenset.
  • Blandingsforholdet kan variere betydelig. Materialene blandes best i en stor plan mikser med en kapasitet på minst 250 liter. Start med flis, tilsett en tykk leirvelling og sand slik at det blir en tykk blanding. Spe med vann hvis det blir for tungt. Tilsett halm og bland godt. Konsistensen skal være ganske tykk og veldig klissete.
  • Skogsflisleire legges i 5 cm tykke lag og stampes, mest langs kantene. Forskalingen fjernes så raskt som mulig slik at veggen tørker raskere og ikke begynner å råtne.
  • Lecaleire kalles en metode der (Leca) lettklinkerkuler blandes i gjørma. men du har problemer med vedheft mellom leire og Leca, som påvirker stabiliteten. Derfor blander også ofte inn kutterflis som armering i lecaleran.

 

 Lett-teglblokker  (Vokskaketegl)

Lett-teglblokker. Foto: Varis Bokalders
Lett-teglblokker. Foto: Varis Bokalders
  • Isolerende tegl (λ = 0,12 W / mK) er mye brukt i Tyskland og i de senere årene har det kommet på markedet isolerende tegl der hullene er fylt med perlitt eller mineralull for å redusere varmegjennomgangen. Størrelsen på teglsteinene er 24,8 x 49, 0 x 24, 9 cm (λ = 0,08 W / mK). En 49 cm tykk vegg gir en godt isolert vegg.
  • Nettsider: www.wienberger.de markedsmateriell "Poroton"

 

Linfiber

Linfiberisolasjon. Foto: Varis Bokalders
Linfiberisolasjon. Foto: Varis Bokalders
  • Linfiberisolering (λ = 0,038 til 0,040 W / mK) består av fiber som er for korte for tekstilproduksjon.
  • Fibrene bindes sammen ved at de hurtig varmes og formes til matter.
  • Materialet er naturlig motstandsdyktig mot skadedyr, råte og mugg, og antennes ikke så lett. Det er hygroskopisk og har gode egenskaper med hensyn til fuktbufring, opp til 25% av egenvekten.  God lydisolerende evne.
  • Fibrene limes av og til sammen til matter med potetmel som bindemiddel.
  • For å få stivere matter kan det tilsettes 2-18 vektprosent polyesterfiber.
  • For å bedre brannsikringen tilsettes gjerne litt borsalt.
  • Lin trenger ikke kunstgjødsel eller sprøytemidler for dyrking. Utslippet under produksjon er 0,023 til 0,037 kg CO2 / kg.
  • Nettsider: www.goshandel.se | www.ekologiskabyggvaruhuset.se | www.swefab.se | www.claessons.com

 

Mineralull

  • Mineralull (λ = 0,034 til 0,040 W / mK) kan være glassull eller steinull. Mineralull leveres som løst fiber til innsprøyting, matter og bånd.
  • Mineralull har gode isolerende egenskaper og er brannsikker.
  • Bygg isolert med mineralull bør være tette både mot luft og diffusjon av fuktighet inn i strukturen.
  • I tykke lag med løs ull kan det oppstå indre konveksjon (bevegelse i luften) som senker isolasjonsevnen.
  • Fordi materialet mangler fuktbufrende evne kan fuktighet kondensere, synke ned og gjøre skade i trebygninger. Fuktig mineraulll kan lukte ille på grunn av urea-innholdet.
  • Mineralull er ubehagelig å jobbe med.
  • Materialet kan inneholde en betydelig mengde lungeskadelige fibre, disse er mindre enn 5 mikron og lengre enn 3 mm. Fibrene skal ikke inn i inneluften og beskyttelsesutstyr anbefales for å hindre innånding.
  • Flere produsenter har endret produksjonsprosessene slik at mineralull nå mindre lungeskadelige fibrene.
  • De fleste mineralske produkter inneholder små mengder fenol / formaldehyd som bindemiddel. Utslipp av formaldehyd kan oppstå, spesielt hvis materialet er vått. Brann frigjør giftige gasser, spesielt fenol. Små mengder av silikon og mineralolje er noen ganger tilsatt for å redusere støv.
  • Det kreves mye energi i produksjonen av mineralull.
Steinull fra Rocwool. Foto: Rockwool
Steinull fra Rocwool. Foto: Rockwool
  • Steinull er sammensatt av diabas og dolomitt. Små mengder av fenol / formaldehyd inngår som bindemiddel. 1% silikon eller mineral olje tilsettes for å redusere støv og bedre fuktmotstand.
  • Råvarene blandes og smeltes ved 1600 ° C, massen blir deretter blåst ut gjennom en dyse mot en roterende flate. Fibrene bindes sammen med 5% fenol/formaldehydlim ved 220 ° C. Fenol er giftig ved innånding og svelging. Formaldehyd er mistenkt for å forårsake kreft og ved kroppskontakt er det allergifremkallende. Ca 1,61 kg CO2 / kg av isolerende materiale slippes ut i produksjonen.
  • Nettside: www.rockwool.no
Glassvatt fra Glava. Foto: Glava
Glassvatt fra Glava. Foto: Glava
  • Glassull produseres på samme måte som steinull, bortsett fra at steinen har blitt erstattet med kvarts sand (30%), feltspat, og / eller dolomitt (30%) og resirkulert glass (30%).
  • De senere årene har andelen av resirkulert glass er økt vesentlig. Råvarene blandes og smeltes ved 1400 ° C. Den smeltede massen blir blåst ut gjennom en dyse mot en roterende flate.
  • De tynne glasstrådene behandles med 10% herdet ureamodifisert fenol / formaldehyd og om lag 0,5% mineralolje for å binde støvet. Fenol er giftig ved innånding og svelging. Formaldehyd mistenkes å forårsake kreft, ved håndtering er det allergifremkallende.
  • Glassull skaper hudirritasjoner ved kroppskontakt. Det finnes også studier som viser noen likheter mellom glassull og asbest.
  • Når glassull oppvarmes til over 150 ° C utvikles skadelig damp og ved 200 ° C brytes bindemiddelet ned.
  • Om lag 1,7 kg CO2 / kg av isolerende materiale slippes ut i produksjonen.
  • Nettside: www.glava.no
  • ISO-Soft er en amerikansk mineralullisolasjon med lange, spenstig glassfiber, som er bundet sammen med akryl og er helt uten formaldehyd og urea. Denne isolasjonen har samme utseende og føles som bomull, men har samme isolasjon som mineralull. ISO-soft klør og støver ikke, og kan være et alternativ for allergikere.

 

Mose

Isolering med mose. Foto: K. M. Frøyset/ Gamle Hus Hager & Interiør
Isolering med mose. Foto: K. M. Frøyset/ Gamle Hus Hager & Interiør

«I dag er husmose en fellesbenevnelse for de moseartene som brukes i forbindelse med restaurering av tømmerhus og da som isolasjonsmateriale i meddrag og i lafteknuter. I forbindelse med restaurering av historiske bygninger har man i løpet av de siste 20 årene fått økt forståelse for bruk av tradisjonelle materialer og teknikker. Dette gjelder de fleste håndverksfagene og bruken av mose er i dag etablert som en naturlig del av istandsetting av gamle bygninger og til dels også i forbindelse med nybygg.»

 Antikvar Einar Engen 

 

Muslingskall

  • Muslingsskall (λ = 0,112 til 0,135 W / mK) finnes som råstoff fra naturen og som avfall ved fabrikker for hermetiske muslinger, særlig ved Limfjorden i Danmark. Produksjonen der gir mer enn 100 000 tonn avfall, i form av skjell, hvert år. Dette er i hovedsak skall av blåskjell og kamskjell.
  • Skjell er et kapillærbrytende og drenerende materiale, med en anstendig bæreevne og isolasjonsevne. Materialet er lett og billig. Skjell er helt vanntette og danner små isolerende luftlommer når de pakkes sammen. Vekten er 308 kg / m 3 for full skala og 655 kg/m3 av knust skjell.
  • Knuste muslingskall har litt bedre isolerende egenskaper enn hele skjell. Materialet brukes hovedsakelig av selv-byggere i Danmark, primært for markisolasjon, men også som takisolasjon. Selv om vekten på skallene er lav, blåser de ikke bort.
  • Metoden er relativt ny i Norden, men nederlenderne har lenge brukt skjell til for eksempel veibygging. Det eneste problemet er at blåskjell kan lukte ille hvis de ikke har blitt luftet skikkelig.

Perlitt

  • Perlitt (λ = 0,045 til 0,060 W / mK), er laget av vulkansk glassmineral som oppvarmes til 1000 - 1100 ° C. Når det nedsmeltede materialet varmes opp  fordamper vannet som har vært bundet i stenen, materialet utvider seg til 15-20 ganger større volum og får dermed en porøs struktur.
  • Råstoffet kommer fra gruver på Island, den greske øya Milos, Ungarn og  Tyrkia.
  • Perlite kan ikke brenne, og reagerer ikke kjemisk med andre materialer.
  • Perlite-granulat brukes som isolerende materiale for løsfylling av tomrom i veggene og som markisolasjon. Materialet er diffusjonåpent og har en trykkfasthet som gjør det egnet som grunnlag for flytende gulv. Omtrent 0,34 til 0,72 kg CO2 / kg avgis fra produksjonen.  
  • Nettsider: www.tegelmaster.se
  • Hyperlit er perlitt, som har blitt sprayet med silikat (0,2%) ved 400 grader og dermed blitt fuktbestandig.
  • Perlite behandlet med bitumen kan frigi skadelige utslipp, og bør ikke brukes innendørs.
  • Det finnes også på markedet isoleringsmaterialer laget av perlitt (20%) tilsatt andre materialer som for eksempel trefiber (80%) eller cellulosefiber produsert som isolasjonsplater. Disse platene er ofte også tilsatt ammonium fosfat (6%) og borsyre (2%). Perlfloc.

Polyuretanskum

  • Polturetan PUR (λ = 0,025 til 0,035 W / mK) er produsert av diphenylmethane diisocyanate og polyoler med tilsetningsstoffer som pentan og aminer. For å få materialet til å bli et skum tilsettes et «hevemiddel».
  • Den er brukt som isolasjon og fugemasse, produktet sprutes inn som et skum som stivner inne i konstruksjonen.
  • I produksjonen brukes isocyanat som er giftig og allergifremkallende. Frigjøring av isocyanater skjer hovedsakelig under produksjonen og ved bearbeiding av materialet. Man skal være forsiktig med sliping og sveising. Mindre rester av isocyanater kan avgis i huset i ettertid.
  • Brennes materialet avgis store mengder svært giftige gasser (blåsyre).
  • Polyuretan kan inneholde aromatiske aminer som er klassifisert som allergifremkallende. Materialet inneholder flere helse- og / eller miljøfarlige kjemikalier som isocyanater, butadien og klorparafin.
  • Materialet bør unngås på grunn av giftinnholdet.
  • Utslippet fra produksjon, utvinning, transport, produksjon og emballasje er på ca 4.928 kg CO2 / kg.

 

Rug-granulat

  • Knuste rugkorn og rugkli brytes ned under trykk og varme og formes til porøse isolerende pellets/ granulat (λ = 0,048 W / mK). Granulatet kan brukes som isolasjon. Ruggranulatene fylles i hulrom, tak eller gulv. Under produksjonen tilsettes kalk, myse og vannglass for å beskytte kornet mot gnagere og insekter.
  • Materialet er en god fuktregulator og kan komposteres etter bruk til fruktbar jord igjen.
  • I Tyskland markedsføres materialet under navnet Ceralith.

Saueull

Saueull-isolasjon. Foto: Varis Bokalders
Saueull-isolasjon. Foto: Varis Bokalders
  • Saueullisolasjon (λ = 0,0385 til 0,045 W / mK) er relativt brannresistent og har god evne til å absorbere, lagre og levere fuktighet, ca 30-40% av egenvekten. Ull kan ta opp mye fuktighet uten å miste sine isolerende egenskaper. Lange fibre brukes til tekstiler, de korte fibrene egner seg til isolasjon.
  • Saueull er brukt som varmeisolasjon i bygninger og sterkt komprimerte ullmatter brukes som trinnlydisolasjon. Saueull er også brukt som rørisolasjon fordi det tåler høye temperaturer.
  • Saueull er utsatt for innsektsangrep og importerte materialer kan være impregnert med 1-2% halogenorganiske giftige forbindelser, eulan og mitin ff (møllkuler). Man har nylig sett på alternativer til biocider, en metode er å vaske ulla med planteekstrakter med sterk lukt som lavendel, sedertre og uttrekk av neemtre-frø. En annen alternativ måte å beskytte ulla er å blande den med et tynt lag med leire. Den saueullisolasjonen som selges på det tyske markedet inneholder ofte 1-3% borsalt og er forbedret med opptil 18% polyesterfiber for å stive av platene.
  • Utslipp under produksjon er ca. 0,087 til 0,243 kg CO2 / kg isolasjonsmateriale.
  • Nettsider: www.lanatherm.ch | www.thermafleece.com | www.sheepwoolinsulation.ie

 

Sivmatter

  • Sivmatter (λ = 0,042 til 0,048 W / mK). Sivet presses sammen og festes sammen med forsinket ståltråd.
  • Sivmattene blir i hovedsak brukt som underlag for puss trehus, men kan også brukes som ekstra isolasjon. Mattene er hygroskopiske og diffusjonsåpne.
  • For å bedre isoleringsevnen er det viktig at konstruksjonen er vindtett.

 

Skumbetong

  • Skumbetong (λ = 0,10 W / mK) brukes i massive konstruksjoner, både som bærende og isolerende materiale. Skumbetong består av 50% sement og 50% granulert masovnovnsslagg, vann og en skumdanner (denne er tensidbasert og nedbrytbart) den kan ha Leca, perlitt eller ekspandert polystyren som ballast.
  • Materialet er relativt lett og solid. Det kan formes til blokker eller elementer på fabrikken, men det finnes også produksjonsutstyr til bruk på byggeplass.
  • Elementene er bærende men må forsterkes med galvanisert stål, noe som trengs først og fremst i transporten av elementene.
  • Materialet er ikke kapillærbrytende. Skumbetong er et relativt nytt materiale, noe som betyr at det er begrenset erfaring med bruken av det.

 

Skumglass

Skumglass. Foto: Varis Bokalders
Skumglass. Foto: Varis Bokalders
  • Skumglass som løs fyllmasse (λ = 0,097 til 0,11 W / mK) er laget av resirkulert glass som er malt opp, tilsatt et hevemiddel og oppvarmet til rundt 1000 grader. Hevemiddelet gjør at det smeltete glasset blåses opp og danner små luftfylte bobler som gir gode isolerende egenskaper.
  • Glassplaten full av luftbobler sprekker opp når den avkjøles i mindre biter (10-60 mm). Materialet brukes det som et stabil og holdbart bærende lag i veibygging og som isolasjon for fylling av byggegroper.
  • Den lette skumglassgrusfyllingen er kapillærbrytende, drenerende og frostsikrende.
  • Materialet er sterkt, vanntett og diffusjonstett, det verken råtner eller brenner, livslengden er veldig lang.
  • Fyllmassen kan stampes med en liten hoppetusse avhengig av om formålet er drenering, bæring eller isolering.
  • Fordelen i forhold til celleglassplater er at materialet er billigere og det bruket mindre energi i produksjonen, men isoleringsverdien er bare ca halvparten så isolasjonslaget må være minst dobbelt så tykt.
  • Nettsider: www.hasopor.com, www.glasopor.no
  • Skumglass blokk (λ = 0,15 W / mK) består av 85% skumglass og 15% sement. Det er formstabile, motstandsdyktige mot frost, mugg og brann og inneholder ingen skadelige tilsetningsstoffer.
  • Blokkene brukes i konstruksjoner på samme måte som lettklinkerblokker.
  • Celleglassplater (λ = 0.040 til 0.050 W / mK) (Foamglas)lages av resirkulert glass (for eksempel gamle bilvinduer). Glasset smeltes og så blåses det inn 0,5 til 2% karbonpulver som begynner å brenne, forbrenningen danner bobler av CO2. Sluttproduktet er skiver med en lukket struktur som inneholder 98% luft.
  • Materialet er sterkt, vanntett og ugjennomtrengelig, det verken råtner eller brenner og har veldig lang levetid. Men materialet er dyrt og energiforbruket i produksjonen er høy.
  • Materialet egner seg godt til bruk i grunnkonstruksjoner. Celleglass høye trykkfasthet muliggjør at du kan gjøre betongplaten mye tynnere eller helt fjerne betongplaten mot bakken, og legge til andre designelementer direkte på celleglasset. Celleglass er også godt egnet til utvendig isolasjon av kjellervegger. For å tette hjørner og skjøter mellom platene brukes vanntett bitumen. Bitumen inneholder små mengder kreftfremkallende stoffer, og bør ikke brukes innendørs. Materialet muliggjør konstruksjoner helt uten kuldebroer og på en overbygd gårdsplass isolert med celleglass, kan du kjøre en bil uten at isolasjonen ødelegges.
  • Det produseres også vegg- og takelementer i celleglass.
  • Utslippet ved produksjon er ca 1,27 kg CO2/kg isolerende materiale.
  • Nettsider: www.foamglas.se |www.koljern.se

 

Slagg og aske

  • Granulert masovnslagg (fra jernverk) (λ = 0,10 til 0,08 W / mK) er porøse biter av smelteovnsslagg og ble tidligere brukt til å fylle bjelkelag mot trinnlyd og som termisk isolasjon.
  • Smeltet slagg helles i vannbad og slagget stivner i porøse biter av ulik størrelse.
  • Slagget brenner ikke og i pakket form tåler det høy belastning.

 

Spon og sagflis

  • Spon (λ = 0,06 til 0,08 W / mK) som løs fyllmasse i vegger og tak var vanlig før. Renset spon kan isolere noe bedre (λ = 0,045 til 0,55 W / mK).
  • Spon tørkes til materialet har 20% restfuktighet, massen fylles i vegger og pakkes godt (80-125 kg/m3).
  • Byggningskonstruksjonen skal være utformet slik at du kan fylle på, fordi spon siger litt med årene.
  • Materialet er hygroskopisk, dvs. tar opp og avgir fuktighet.
  • For å redusere risikoen for angrep av skadedyr og insekter kan spon tilsettes med 5% lesket kalk.
  • For å bedre brannvern og redusert risiko for mugg brukes forskjellige metoder. På det tyske markedet selges spon innblandet med en tynn sementvelling, det finnes også sagflis som er tilsatt aske (5-8%) eller magnesiumklorid. Hjemmeside: www.westra.fi
  • Sagflis (λ = 0,07 til 0,10 W / mK) ble tidligere brukt som isolasjon i vegger og loft, men problemet med sagflis i veggene er at det synker sammen og det kan dannes uisolerte hulrom i konstruksjonen. Slike hulrom kan gi kuldebroer. Sagflis egner seg derfor best i bjelkelag.

 

Tang/ Ålegress

  • Tang (λ = 0,042 W / mK) er et flott miljøvennlig alternativ til moderne isolasjonsmaterialer. Tang har omtrent samme isolasjonsevne, er naturlig impregnert mot råte med kalk- og silika- forbindelser, er det behagelig å jobbe med og har en lang levetid.
  • Tangen som brukes er alminnelig Ålegress (Zostera marina), en av få marine blomsterplanter.
  • Tang er et gammelt kjent isolasjonsmateriale som har blitt brukt til å isolere hus, til taktekking, som drev (fugetetting) og som polstring i madrasser. Det var vanlig i Danmark og Nord-Tyskland, men har også vært brukt på vestkysten av Sverige.
  • Tangen veier ca 40-60 kg / m 3 men pakkes i konstruksjoner til 70-80 kg/m3.
  • Tangen skal rengjøres og tørkes, helst også bli utsatt for regn slik at en del av saltet vaskes bort. Saltet impregnerer mot mugg og gjør den litt brannsikrere, men for mye salt kan slite ut verktøy og maskiner. I Tyskland vaskes tangen i maskiner, tørkes der etter i en stor tørketrommel og sprøytes inn i veggen strukturen på samme måte som cellulosefiber.
  • Tang kan komposteres etter bruk, og den eneste negative effekten er transport. I Danmark, for eksempel på Læsø, har tak med bratt takvinkel et 60-80 cm tykt isolerende tekke av tang som har holdt seg i flere hundre år.

 

Tekstilfiber

  • Tekstilfiber tepper/ matter (λ = 0,035 W / mK) er laget av tekstilavfallfiber (filler og gamle klær) med polyester som bindemiddel.
  • Energiforbruket er lavt og isolasjonsverdien kan sammenlignes med cellulosefiber.
  • Tekstilfiberisolasjon ble tidligere produsert i Norge av Ultimat, som la ned i 2008.
  • Vattmatter  (λ = 0,04 W / mK) er en papir-dekket isolerende matte av jute og bomull avfall eller kuhår.
  • Mattene har en tetthet på ca 0,1 kg/dm3 og er klassifisert som brannfarlig.

 

Torv

  • Torvisolation (λ = 0,05 til 0,08 W / mK) ble tidligere brukt som et alternativ til sagflis. Torv brukes som løsfyll i bjelkelag eller som platemateriale.
  • Torven som brukes er øverste laget av torvmyrer hvor nedbrytningen ikke er gått så langt og hvor fibrene fremdeles er intakt.
  • Tor som løst fyll tørkes, males opp og tilsettes ofte ekstra 5% kalk.
  • Torv har en lav pH, og synes å virke natulig bakterie- og mugghemmende.
  • Tilgjengeligheten på torv i Sverige er god.
  • Torv har en tendens til å synke sammen i veggkonstruksjoner og må derfor kunne da etterfylles.
  • Det støver ordentlig når man isolerer med torv.
  • Tovplater eller blokker (λ = 0,038) er en annen måte å gjøre bruk av torv som et isolerende materiale.
  • Platene isolerer noe bedre enn løsfyllet. Kan inneholde bitumen som bindemiddel.

 

Transparent isolasjon

  • Transparent isolasjon er et av den nye tidens isolerende materialer som slipper igjennom lys. Materialet aerogel (λ = 0,03 W / m • K - 0004 W / m • K), kalles «frossen luft» og er et av de letteste materialene vi kjenner.
  • Kalwall har transparente byggningskomponenter som brukes der man ønsker innslipp av lys gjennom tak og vegger. Disse er de fylt med aerogel og har en U-verdi = 0,3 W/m2K.
  • Transparent isolasjon utnytter materialenes struktur som er formet som bivoks, rør-, fiber-strukturer eller cellestruktur, slik at lyset slipper gjennom. Disse strukturene skaper små hull med stillestående luft som isolerer.
  • Materialene som strukturen består av er vanligvis transparent. Det gjennomskinnelige materialet er ofte laget av syntetiske polymerer som polykarbonater PC, polymethylmeakrylat PMMA, etylen tetrafluorethylene ETFE og aerogels, eller laget av fornybare råvarer som zellulosatriacetat.
  • Produksjonsprosessene kan omfatte miljø-og helsefarlige kjemikalier, men de ferdige produktene er ifølge produsentene fri for problemer.
  • Materialene er fremdeles relativt dyre, men gir muligheter for å slippe inn dagslys og direkte solvarme på en energieffektiv måte. Brukes som takvinduer og veggelementer og er også i bruk i noen solcellepaneler.
  • Nettsider: www.aerogel.se | www.kalwall.com

 

Tre / Massivtre

  • Massivt tre er brukt i tradisjonelle tømmerhus-vegger og i moderne massive trehus, men tre har ikke så gode isolerende egenskaper. Furu eller gran, vinkelrett på fibrene har en varmekonduktivitet på (λ = 0,120 W / mK).
  • Et godt isolert tømmerhus bør være tilleggsisolert, og fremfor alt må man sørge for at huset er vindtett.
  • Ekstra isolasjon skal fortrinnsvis skje på utsiden av tre-konstruksjonen.
  • Vindtetthet kan oppnås ved å legge kledning utvendig på huset og ha en vindtett papp innenfor dette panelet.

 

Trefiber

Trefiberplater. Foto: Varis Bokalders
Trefiberplater. Foto: Varis Bokalders
  • Trefiberisolasjon er tilgjengelig som porøse matter (λ = 0,037 W / mK), porøse plater (λ = 0.045), som middels harde plater (λ = 0.055 til 0.07 W / mK) og som harde plater (λ = 0,11 W / mK ).
  • Råvarene som brukes er avfallsvirke fra furu og gran. Treet er kuttet opp til sponflis, som vaskes og renses. Ren sponflis utsettes for damp for å mykne. Myk sponflis er males til fibermasse med en fiber tykkelse på 1,5 mm eller mer. For å lage fiberplater av massen blandes dette med vann. Vakuum og trykkvalser fjerner det meste av vannet og treets limstoff fungerer som bindemiddel. Virket må være frisk for at dette skal fungere, benyttes gammelt trevirke må lim tilsettes. Platene tørkes ved 180-200 ° C og kappes deretter i ulike størrelser.
  • Trefiberisolasjon brukes som løsfyll eller som porøse plater som er enkle å bruke. Noen plater har til og med fals for å motvirke lekkasjer i skjøtene.
  • Fiberplater blir også brukt som isolasjon mot trinnlyd og som lydabsorbenter.
  • Noen av trefiberplatene er uten tilsetningsstoffer, men det finnes også plater som er tilsatt borsalt, ammonium, ammoniumsulfat eller aluminium sulfate. Ammonium polyfosfat 5% er ofte tilsatt for å beskytte mot brann. Noen ganger tilsettes 1-3% aluminium sulfate for å aktivere treets limstoff, og ammonium sulfat for å forbedre brannmotstanden.
  • Noen plater har en hinne av voks. Oljeherdede plater er mer fuktighetstolerant og inneholder vanligvis mer furuolje.
  • Fiberplater med tilsatt lim bør unngås av hensyn til miljøet. Blant annet kan det inngå inntil 45 polyuretanlim, et stoff som ikke er anbefalt av miljøhensyn.
  • Trær tar opp CO2 når de vokser, men det slippes også ut noe CO2 i produksjonsprosessen. Det samlede Utslippet blir likevel negativt, da det bindes ca 0.351 kg CO2 / kg.
  • Nettsider: www.termotra.se | www.cremab.sewww.woodfibre.se | www.swefab.se | www.gutex.de | www.homatherm.com | www.pavatex.ch | www.agepan.de | www.steico.com  | www.isocell.at | www.isofloc.com | www.kronoply.de

 

Treull-sement

  • Treull-sement plater og blokker (λ = 0,07 til 0,15) består av treull (35%), kalkstein (17%) med sement eller magnesium som et bindemiddel (48%).
  • De er motstandsdyktige mot fuktighet, fuktbufrende , lydabsorberende, trykkfaste, brannsikre og har en høy pH som hemmer vekst av muggsopp.
  • Platene er tunge og er derfor lydisolerende, de blir ofte brukt som undertak i klasserom og idrettshaller.
  • På grunn av sin fuktbestandighet blir materialet brukt i svømmehalltak og på grunn av sin fuktbufrende evne som himling i bad.
  • Treull-platene kan kjøpes ferdig malt og leveres i forskjellig fiberkvalitet. Den ru overflaten gjør platene til en utmerket underlag for puss og blir brukt som tilleggsisolasjon av tømmervegger. Disse kan da bli pusset eller dekket med trepanel.
  • Av treullsementblokker kan man bygge bærende vegger og treullsement-elementer forsterket med granstaver med spenn på opp til 3 meter. Slike strukturer er både bærende og isolerende. Nylig har det blitt utviklet ekstra tykke treullsementblokker med formål å bygge super-isolerte passivhus.
  • Nettsider: www.cembrit.se | www.traullit.se

 

Vacuumisolering Vacupor

  • Vacuumisolering (Vacupor) (λ = 0,005 W / mK) består av et materiale som på engelsk kalles "fumed silika". Det er en mikroporøst uorganisk materiale, 85% består av silisiumdioksid (SiO2) og 15% av silisiumkarbid (SiC), som lukkes i et vakuum mellom metallfilmer av aluminium, og formet som tynne plater. Produktets varmeledningsevne er svært lav og isolasjonsevnen er dermed svært god.
  • Vacupor er ikke brennbart, kan gjenbrukes, og innebærer ikke helse-og miljørisiko.
  • Hvis man bryter gjennom platen og vakuumet forsvinner forverres isoleringsevnen drastisk.
  • Materialet er dyrt, men hvis du trenger å isolere elegante detaljer som karnapper eller arker, er det et utmerket materiale.
  • Estimert levetid skal være mer enn 30 år.
  • Nettside: www.tknutsson.se

 

Vermiculitt

  • Vermiculitt (λ = 0,053 til 0,065 W / mK) er laget av glimmer, et mineral som er ganske vanlig. Når materialet varmes opp til 800-1000 ° C deler det seg i tynne skiver og krøller seg sammen til en lett og porøs masse som brukes som isolasjon, enten som løsfyll eller plater.
  • Ved å tilsette massen til betong i blandingsforholdet 06:01, får man en lettere og mer varmeisolerende betong.
  • Ekspandert vermiculitt er kjemisk stabilt, ikke-brennbart og tåler høye temperaturer. Vermiculitt tar opp mer fuktighet og har høyere risiko for setningsskader enn perlitt.
  • Energiforbruket i produksjonen er stor. 

 

Varis Bokalders er arkitekt og har skrevet flere bøker om økologisk byggeri.

Artikkelen har tidligere stått i Byggnadsvård 1-11 og er en del av Byggnadvårdsföreningen og Energimyndighetene i Sveriges bok om energieffektivisering i kulturhistorisk verdifull småhusbebyggelse.

Den er skrevet om for å passe til norske forhold og den er oppdatert med nye produkter som har kommet på markedet etter at artikkelen ble publisert første gang.

Anbefalt litteratur

Bjørn Berge: "The Ecology of Building Materials" Architectural Press 2009

Varis Bokalders og Maria Block: "Byggekologi : kunskaper för ett hållbart byggande"