Hvor skjer vanligvis varmetapene i en bolig oppført i reisverk, og hvor stor energibesparingseffekt gir de ulike utbedringstiltakene? 

Vårt hus-eksempel: "Reisverkshuset"

Bygningen vi tar utgangspunkt i er en bygning oppført i reisverk i to etasjer. 

Bygningen er verneverdig utvendig, med originale vinduer, inngangsdør, detaljer ved takutspringet og opprinnelig tekking på taket.

Man anbefaler å ta vare på alle de originale detaljene og bygningsdelene. Vi kaller dem verneverdier. Derfor må man velge tiltak som ikke ødelegger disse verneverdiene.

Hva er verneverdiene til reisverkshuset? 

• Kvaliteten og bredden på utvendig panel/ kledning
• Hvordan hjørnene er løst; hjørnekasse eller skråskjært, gjerdet.
• Vinduenes utforming, sidehengslet, antall karmer, sprosser mm.
• Vinduenes plassering, ut mot hjørnene, symmetrisk eller asymmetrisk?
• Brede lister, smale lister eller uten lister?
• Jordfarger som gul, oker, rød, grønn eller tofarget?

Vanlige hus har også mye det er viktig å ta vare på. Det kan være den stilen eller arkitekturen, materialene som er brukt og kvaliteten på de ulike bygningsdelene. Tilsammen skaper alle detaljene et helhetlig og estetisk hus. Når man skal ta vare på en bygnings kulturhistoriske verdier eller historiske særtrekk er det viktig å gjøre minst mulig med den. Det er sagt enkelt: det er penest slik som det er bygget originalt! Sjekk vernestatusen på bygningen om den er fredet eller regulert til bevaring.

Hvordan er den teksniske oppbyggingen av et reisverkshus?

Løsningene man velger må også være i samsvar med hvordan huset er konstruert, den tekniske oppbyggingen.

Bygningen har et kaldt loft og kald kjeller. Etasjeskillene er utført i stubbloftskonstruksjon, det vil si at hulrommet i etageskillene er fylt med leire. Veggen har innvendig og utvendig kledning i treplank. I mellom er det hulrom på 50 mm, 2 lags papp på innsiden og utsiden av stående plank. Bygningen har originale enkle vinduer med innvendig ekstra varevinduer. Eksempelhuset er en enebolig, plassert i Osloklima og i åpen hage med full mulighet for sol fra alle kanter.

Sjekk etter gamle byggskader før du går i gang!

Man må være helt sikker på at det ikke finnes råte i veggen som kan bli verre når man gjør energisparende tiltak. Etterisolering gjør huset tettere og varmere, noe som gir bedre forhold for sopp og råte. Sjekk derfor den tekniske tilstanden grundig før du går i gang!

Varmetapstall for reisverkshus.

Her forsvinner varmen:

• Ventilasjon 14%, ofte mindre på grunn av dårlig ventilasjon i denne typen hus
• Infiltrasjon 13% - trekken gjennom veggene
• Kuldebroer 0% - overgangen vegg/gulv for eksempel.
• Glass, vinduer, dører 19%
• Gulv (på grunn/ mot det fri) 16%
• Tak 14%
• Yttervegger 24%

Ulike tiltak og antatt effekt

Tallene er utarbeidet av SINTEF Byggforsk og NIKU på oppdrag fra Riksantikvaren. For fullstendig tabell se Informasjonsark 3.16.4 Eksempel på energisparing reisverkshus.

Temperaturstyring

Nattsenking av temperatur fra 21 til 19 C. Besparingen i reisverkshuset er beregnet til 4%.

Potensielle byggskader: Det å senke innetemperaturen noen grader på dagtid og/ eller om natten er uproblematisk.

Tetting av luftlekkasjer

Tetting av lekkasjer reduserer energibehovet med 10% - 13% avhengig av hvor tett man får det.

Med tetting mener man å redusere trekk fra vinduer, overgang gulv/ vegg og rundt ytterdører. Tetting kan gjøres ved å ta av listene forsiktig, stappe linstry eller isolasjonsremse i sprekkene, evt tape over med en diffusjonsåpen tape og sette listene tilbake.

Potensielle byggskader: Økt tetting fører til behov for mer ventilasjon!

Etterisolering av vegger

Utvendigisolering er et energimessig gunstig tiltak og ofte det beste teknisk. Men det ødelegger den originale fasaden!  

Energisparing: Effekten på 100 mm utvendig isolering er 15% reduksjon, innvendig isolering med 50 mm gir en besparelse på ca 10%. Ved å kombinere 150 mm utvendig med innblåsing av isolasjon i veggen eller 100 mm innvendig, kommer besparelsen på ca 16%.

Tetting og innvendig isolasjon blir mer effektivt enn å gå løs på fasaden!  Men en innvendig isolering fører med seg mye innvendig arbeid! Alle vegger må tas og vinduene ha nye karmer. Hvis interiøret er spesielt eller verneverdig, anbefales det ikke å rive noe, Man kan dekke til slik at det originale beholdes intakt inne i veggen.

Potensielle byggskader: Når det etterisoleres innvendig vil man få kuldebroer der gulvet møter veggen. For mye isolasjon innvendig gjør at fasaden ikke tørkes opp av varme innen i fra. Bygningen kan få fukt- og råteskader utvendig på grunn av dette. Innblåsning av isolasjon som ikke lett tørker av seg selv kan gi store skader i veggen. Se etter isolasjon som kan benyttes uten fuktsperre. Pass på at kledningen står luftig på lekter ut fra veggen. Innblåsning gjøres inni konstruksjonen, ikke i dette lufte-hulrommet!

Isolering av etasjeskiller mot kaldt loft og kjeller

Isolering av etasjeskillene er vanligvis enkelt. Høyere gulvvarme gjør det mulig å senke temperaturen i rommet.

Energisparing: Gulv mot kjeller, beholde stubbloftsleire og blåse inn isolasjon over: 7%.  Gulv mot kjeller, fjerne stubbloftsleire og legge inn mineralull: 11%. Gulv mot kjeller, fjerne stubbloftsleire, fylle med mineralull og isolere 200 mm  på undersiden, 12%. Tak mot loft, isolere 150 mm på oversiden (oppå loftsgulvet) og beholde stubbloftsleire, 9%. Tak mot loft, isolere 300 mm på oversiden (oppå loftsgulvet)  og beholde stubbloftsleire, 10%. Tak mot loft, isolere 300 mm på loftsgulvet og til sammen 300 mm i gulv mot kjeller, 23%.

Potensielle skader: Det kan oppstå kondens i isolasjonen på loftet, hvis det ikke er dampsperre på varm side av taket. Det er viktig å ikke legge tett gulv oppå isolasjonen på loftet. Etter isolering vil temperaturen på loftet synke og dermed øker luftfuktigheten. Det samme skjer i kjelleren. Økt ventilasjon er derfor veldig viktig. Husk at stubbloftsleire kan ha god lyddempende effekt, selv om den ikke isolerer så godt mot kulde.

Vinduer

Ofte er vinduene viktige å ta vare på hvis de er originale. Med montering av varevinduer kan man oppnå en lavere U-verdi.

Energisparing: Enkeltvinduer som får varevindu av dobbelt isolerglass,  8%. Utbedret koplet vindu, utvendig enkelt glass innvendig isolerglass, 9%. Skifte vindu eller varevindu (SINTEF prosjekt 3D1110) 11%.

Potensielle byggskader: Tettere vindu med lavere U-verdi vil kreve mer ventilasjon, ellers vil luften inne bli dårligere i kvalitet og man øker faren for mugg og råte. Bytte av vinduer til nye bør kun gjøres i de tilfeller der de originale er svært skadet. Gode kopier i samme kvalitet og utforming som de originale er å anbefale.

Kombinasjon av tiltak

Godt nok- løsningen

Dette er en pakkeløsning som i stor grad tar vare på de estetiske og kulturhistoriske verdiene. Tiltakene reduserer energibehovet med om lag 53%.

Tiltak: Tetting av luftlekasjer, etterisolering 50 mm innvendig, 300 mm i gulv mot kjeller og 300 mm mot kaldt loft, innvendig varevindu i isolerglass.

Så mye som mulig- løsningen

Dette er en kombinasjon av løsninger som forutsetter omfattende tiltak og installering av balansert ventilasjon med varmegjenvinner. Dette redusrer energibehovet med rundt 71%. Løsningen er ikke forenelig med å ta vare på kulturhistoriske verdier.

Tiltak: Tetting, etterisoelring av yttervegg 150 mm, innblåsing i hulrom og innvendig 100 mm isolasjon. 300 mm i gulv mot kjeller og 300 mm mot kaldt loft. Utskifting av gamle vinduer til nye med lav U-verdi. Montere balansert ventilasjon med varmegjenvinner.

Ventilasjon

I utgangspunktet må man regne med at bygningen er underventilert. Det vil si at det sjelden er lufteluker i gamle hus. De lekker litt over alt! Utbedring av ventilasjonen er derfor svært viktig. Dette kan bidra til å øke energibehovet dersom det ikke kan kompenseres ved varmegjenvinning av varmluften som blåses ut. 

Last ned pdf fra Riksantikvaren: Energisparing i reisverkshus