Energimerking: Hvorfor, hvordan og hva så?

 Energimerke illustrasjon

Artikkelforfatteren er seniorrådgiver hos Riksantikvaren og jobber med miljøspørsmål. I denne artikkelen diskuterer hun energimerkeordningen fra sitt ståsted.

Merkeordningen har som mål å skape større bevissthet om sparing av energi. Når vi fyller inn data for en bygning i dette systemet får vi en karakter for hvor energivennlig huset eller boligen er. Energimerkeordningen har sitt utgangspunkt i EUs energidirektiv og ble satt i verk 1. juli i år i Norge.

Energimerkingen skjer på internett ved at du legger inn opplysninger om boligen eller yrkesbygget i en selvangivelse. Når vi energimerker en bygning, eller bolig, får den en karakter fra A til G for byggets/boligens behov for energi (energiattest) og en tilsvarende karakter for hvor miljøvennlig energikilden som brukes er (oppvarmingsmerke). Karakteren C angir dagens krav etter plan- og bygningsloven. A-B tilsvarer et passivhus eller er lavenergibygning. Eldre bygninger ender gjerne nederst på skalaen. Sammen med energiattesten følger også en tiltaksliste som viser til en del tiltak som kan bidra til å gjøre boligen mer energieffektiv.

Energiattesten sier noe om hvor energieffektiv bygningen eller boligen er. De dataene som kommer ut ved merkingen, er ikke bedre enn de du legger inn, eller har mulighet til å legge inn. Å energimerke boligen på et enkelt nivå er lett, men resultatet sier mer om den type bygning du har, enn om din bygning spesifikt. Det er lagt inn typiske data for bygninger fra ulike perioder, og disse brukes når du angir byggemåte og byggeår. Dersom du vil legge inn mer spesifikk data er dette vanskelig for eldre hus, da valgmulighetene når det gjelder konstruksjon, materiale, tetthet osv. er begrenset. Ved enkel registrering kommer generelle råd om tiltak som kan gjennomføres. Dersom du registrerer deg som spesialist, forutsettes det at du vurderer forslag til tiltak nøye.

Oppvarmingsmerket skal stimulere til bruk av mer fornybar energi til oppvarming. Vi får lav poengsum for olje og elektrisitet som kilde, og høy scoring for fornybar energi som sol, vind osv. Selv om elektrisitet i Norge stort sett er energi fra miljøvennlig vannkraft, gis det lave poeng fordi denne energikilden bør forbeholdes «edlere» bruk enn oppvarming og derved erstatte bruken av for eksempel forurensende kull i elektrisitetsforsyning i Europa. Ved er en fornybar ressurs og CO2-utslipp i den forbindelse er en del av kretsløpet, hvor trær tar opp CO2. Godt resultat for oppvarmingsmerket påvirker ikke energiattesten. Det er altså ikke slik at bruk av fornybar energi til oppvarming kompenserer for høyt energiforbruk og gir deg bedre karakter i energiattesten.

Kravet til merking gjelder de fleste bygg enten når de selges eller er nye. For eksisterende yrkesbygg over 1000 kvadratmeter kreves det, med noen unntak, energimerke til enhver tid. Energiattest for yrkesbygg skal lages av en ekspert. En del bygningstyper er unntatt fra plikten til å ha energiattest. Dette omfatter blant annet frittstående bygninger, boliger eller selvstendig enhet i bolig med bruksareal mindre enn 50 kvadratmeter, eldre bygninger som benyttes til gudstjenester eller andre religiøse formål, vernete bygninger, museumsbygninger og andre bygninger av kulturhistorisk verdi og driftsbygninger i landbruket. 

Hva med eldre bygninger? Om bakgrunnen for at vernete, og en del andre eldre bygninger er unntatt fra plikten til merking, heter det fra Olje- og energidepartementet at slike bygninger vil være krevende å energimerke fordi det er store forskjeller med hensyn til bygningskonstruksjoner og utforming. I tillegg kan energibesparende tiltak for slike bygninger medføre at verneverdiene reduseres. Samtidig er det et betydelig potensial for energiøkonomisering av eldre bygninger. I den grad merkeordningen nå bare stempler disse som dårlige, i stedet for å bidra til forbedring av disse bygningene, er dette negativt. Det er også en mengde eldre bygninger som ikke er definert som vernete og hvor plikten gjelder. Målet med merkeordningen er å få opp fokuset på energiøkonomisering. Å utelate eldre bygg vil, dersom hensikten med ordningen nås, kunne føre til at disse blir mindre attraktive. Samtidig er det helt klart at skal eldre bygg energimerkes, må merkeordningen bedres. Data tilpasset eldre bygningskonstruksjoner må legges inn, de automatiske rådene om tiltak må bedres og perspektivet må utvides slik at livssyklusfokuset trekkes inn i vurderingen. Ordningen fokuserer utelukkende på energiforbruk under bruk. Forbruk av energi under bygging eller annen klimabelastning tas ikke inn utover oppvarmingsmerket. I tillegg bør oppvarmingsmerket få konsekvens for energiattesten. Slik det er nå vil en gammel bygning, som opprinnelig medførte minimal miljøbelastning, som enkelt kan vedlikeholdes, som har gjennomgått enkle energiøkonomiserende tiltak og som fyres med ved, komme svært dårlig ut. Mens en ny bygning, som medfører omfattende klimabelastning under bygging ved alle sine klimabelastende materialer, transportbelastning og lite holdbare materialer, se ut som en miljøvinner.