ENØK - Slik kommer du i gang

Rekkefølge, tiltak og løsninger i energieffektivisering

#

Når gamle hus skal gjøres varmere, mer komfortable og energieffektive må du være målrettet og smart. Det betyr ikke dyrere eller vanskeligere. Tvert imot er det ofte billigere og enklere. Her får du tipsene om hvordan du går i gang.

Behovet for å tilpasse bygningene våre til nye krav og endrede behov har alltid vært tilstede. Mange eiere av gamle hus ønsker å øke komforten og redusere energiforbruket. Vi vil ha høyere og jevnere temperatur. I hus med store luftlekkasjer og lite eller ingen isolasjon kan det være en utfordring. Tiltak som kan passe for moderne bygninger passer imidlertid ikke alltid med den gamle bygningens virkemåte og konstruksjon – da er det nødvendig med tilpasninger og en forsiktig tilnærming. Det første du må gjøre er å bli kjent med huset ditt! Alternativet kan være store skader teknisk og kulturhistorisk.

 

Bli kjent med huset ditt

I motsetning til hva mange tror er et gammelt hus et godt utgangspunkt for energieffektivisering. Ikke bare fordi potensialet for innsparing er stort, men fordi husene i utgangspunktet er lokalisert og utformet for å redusere energibruk og eksponering for vind og fuktighet. Mange eldre bygninger har en kompakt bygningskropp med lavt utvendig areal i forhold til bruksarealet. Vindusplasseringen maksimerer gjerne tilfanget av lys. Dette er prinsipper man i dag benytter i prosjekteringen av passivhus!

Ingen gamle hus er helt like. I mange tilfeller er det allerede gjort endringer gjennom årene. Kanskje har noen allerede byttet vinduer, taktekking eller laget et tilbygg. Hvordan bygningsdeler som yttervegger, sokkel og tak er konstruert vil være styrende for fremgangsmåten. I tillegg til selve huset er det dessuten mange andre faktorer som vil ha betydning for valgene du tar. Befinner huset seg i et tørt innlandsklima eller ute ved kysten? Er det en fritidsbolig eller helårsbolig?

Fitjar.JPG

Det er stor variasjon i klimapåkjenningene rundt om i Norge. Innlandet kan være kaldt og tørt, mens deler av Vestlandet er varmt og fuktig. Enkelte steder som her på Sørvestlandet er ofte vindtetting et mye viktigere tiltak enn etterisolering. Foto: Bygg og Bevar

Tallene for redusert forbruk baserer seg på tallene fra Fortidsminneforeningens utgivelse "ENØK i gamle hus" Beregningene tar utgangspunkt i et "typisk" gammelt hus. Det er bygget før 1956 og det er konstruert i tungt bindingsverk. Huset har en konstruksjon og kledning i tre. Huset har en kvadratisk grunnflate og et samlet oppvarmet areal på 146 m2 Andre typer hus kan ha egenskaper som gjør at du må velge annerledes.

Utgangspunktene er ulike, men en forutsetning er lik – huset må være på vedlikeholdsnivå om det skal være energieffektivt! Det er derfor også viktig å kontrollere om det finnes det noen eksisterende eller latente skader på huset, som soppangrep eller fuktproblemer. I mange eldre konstruksjoner er det dessuten viktig å opprettholde diffusjonsåpne flater, slik at fukt enkelte tørker opp. I murbygninger er det særdeles viktig. Les mer om hvordan huset ditt virker

Du kan gjøre mange vurderinger selv, men ofte kan det være vel anvendte penger å få hjelp av en bygningsvernrådgiver eller en håndverker med erfaring fra arbeid på gamle hus. De kan gi deg råd tilpasset akkurat ditt hus.

 

Målrettede tiltak

Identifiser problemet – dette skal styre dine valg. Mange huseiere setter i gang med tiltak uten å være målrettede. Ofte fører det til unødvendig fordyrende tiltak uten ønsket effekt. Det er eksempelvis bortkastet å isolere ytterveggene før man har tettet mot uønsket trekk, gjort noe med etasjeskillene eller vinduene. Dersom du først gjør billige og enkle tiltak kan disse vise seg å være tilstrekkelige. Det gjør det dessuten enklere å ha oversikt over hvordan tiltakene virker på huset.    

Skal man gjøre effektive og målrettede tiltak, bør man vite hvor varmen forsvinner eller kulda kommer inn. Det er smutthullene man først må avdekke. Ofte kan erfaringer tilsi hvor de er. For eksempel i overgangene mellom gulv og himling, eller himling og vegg, rundt vinduer og i etasjeskillet mot kaldt loft. Vil du har mer spesifikk informasjon kan du trykkteste eller Thermofotografere huset ditt.  

Små og mellomstore tiltak er ikke bare inngrepene som krever minst av deg som huseier. Det er også tiltakene som i minst mulig grad medfører store endringer i huset virkemåte Tiltakene gir som regel tilstrekkelig økning av komforten, et godt inneklima og reduksjon i energiforbruket. Kostnadene er lavere og vil snart betale seg ved lavere energiforbruk.  

tetting.jpg

Tetting av luftlekkasjer mellom vegg og vinduskarm. Et enkelt og effektivt tiltak. Foto: Villa Dammen

Tetting av luftlekkasjer

Gamle hus baserer seg på naturlig ventilasjon. Det vil si at det er temperaturforskjeller mellom inne og ute som fører til luftbevegelser. I vårt klima er det oftest varmere inne enn ute. Siden den varme luften er lettere enn den kalde stiger den og søker seg ut gjennom skorsteiner og ventilasjonskanaler, samt gjennom utettheter. Det skaper et underskudd av luft som gjør at kald uteluft søker seg inn gjennom sprekker i dører, vinduer, i overgangene mellom vegg, gulv, eller vegg og himling. Dette kalles gjerne ufrivillige ventilasjon. Alt for mange og store utettheter kan føre til store oppvarmingskostnader. Et enkelt og godt tiltak er å tette disse luftlekkasjene. Pass imidlertid på at du  opprettholder tilstrekkelig ventilasjon. Mange hus har kanskje ikke egne ventilasjonskanaler – omfattende tetting kan dermed gi for dårlig luftkvaliteten. Da kan det være nødvendig å etablere ventiler e.l.  Dogg på innsiden av vinduets nederkant kan være et tegn på utilstrekkelig luftutveksling. Luft med høy fuktighet som treffer en kald overflate, som et vindu, vil kondensere. Les mer om tettetiltak.   

tetting tabell.JPG

Effekten av tettingen: Grafen viser beregnet årlig innsparing i kWh med forskjellige lekkasjemengder (oms/h = luftutskiftning/time)* Fortidsminneforeningen.

Vinduer

Mange ønsker å erstatte gamle vinduer med nye for å redusere varmetapet. Men de opprinnelige vinduene er en viktig del av husets uttrykk. Dessuten er gamle vinduer ofte laget av gode materialer som gir lang levetid. Er de skadet kan de repareres, i tillegg finnes det en rekke tiltak som kan gjøre de gamle vinduene energieffektive.

Vinduene kan utgjøre så lite som 5–10 % av husets totale ytterflate. Varmetapet står imidlertid ikke i forhold til det lille arealet. Det er derfor mye å hente på å oppgradere gamle vinduer. En god løsning er å montere varevinduer. Slike kommer i ulike varianter, de kan være koblet i samme ramme eller monteres i egen ramme eller som et varevindu bare av glass. I en del tilfeller kan dessuten varevinduene bestå av isolerglass eller ulike typer energiglass som reduserer varmetapet. Les mer om varmeisolering av gamle vinduer.

u verdi vinduer.JPG

Sett inn graf. Oppgradering av gamle vinduer med innvendige varevinduer. Grafen viser beregnet årlig innsparing i kWh med to forskjellige typer glass. Fortidsminneforeningen

Etterisolering av loft og kjeller

Etterisolering av etasjeskillet mot kaldt loft og kjeller er et effektivt, billig og relativt enkelt tiltak. Det vil i liten grad endre utseende på huset og vil som regel gjøre større tiltak som etterisolering av veggene overflødig. Det er mulig å blåse inn isolasjon slik at man unngår å måtte demontere gulv og lister. I mange tilfeller er det imidlertid lurt å åpne konstruksjonen for å inspisere eventuelle skader i etasjeskillet.

Ved etterisolering av etasjeskillet må man være oppmerksom på at varmetapet til loft og kjeller reduseres. Det fører til at disse rommene blir kaldere og den relative luftfuktigheten blir høyere. Risikoen for kondensering øker hvis det lekker varm og fuktig luft fra underliggende rom. Når det gjelder loft må man vurdere om himlingen er tett nok, særlig mot luftlekkasjer rundt loftsluker, ved overgang vegg og himling, samt ved rør og andre gjennomføringer. God ventilasjon av kjeller og loft er viktig for å unngå fuktskader. Diffusjonsåpne overflater på massive bygningsdeler vil dessuten bidra til å redusere risikoen. 

Les mer om tiltaket

isolering av kjeller og loft tabell.JPG

Etterisolering mot loft med trefiberisolasjon: Grafen viser beregnet årlig innsparing i kWh med ulike tykkelser isolasjon. Fortidsminneforeningen

Temperaturstyring

Det er som regel ikke behov for å ha samme temperatur hele døgnet. Installering av et temperaturstyringssystem krever lite inngrep og vil i liten grad ha noe å si for husets utseende. Ved å senke temperaturen om natten og når huset står tomt på dagtid kan redusere utgiftene til oppvarming. Det er også mulig å ha forskjellige temperaturer i ulike deler av huset. En del ovner og varmepumper har innebygde systemer for styring av temperaturer. Det finnes også avanserte systemer som styrer hele huset.

 

Andre tiltak som bør vurderes

Noe varmetap ut av konstruksjonen kan være gunstig. Det vil være en god fuktsikring, særlig i bygninger hvor den utvendige kledningen ikke er luftet. I noen tilfeller kan det derfor være aktuelt å vurdere alternative varmekilder. Man kan komplimentere eksisterende varmekilder ved å utnytte jordvarme gjennom et bergvarmesystem eller ulike varmeslynger. Det er også mulig å investere i en ovn som magasinerer varmen i større grad, som en masseovn. Ulike typer solfangere kan utnyttes, dessuten et solcellesystem som kan redusere strømforbruket.

I mange tilfeller er det heller ikke nødvendig å varme opp hele huset. Enkelte rom kan i perioder stå uoppvarmet, eller ha en lavere temperatur enn oppholdsrommene.