Dette må du vite om enøk i trehus

Viktig å vite før du begynner!

#

Det er lett å miste motet, i all informasjonen. Hva stemmer for mitt hus? Hvordan skal jeg gå frem? Kan huset ta skade av noen av tiltakene som anbefales? Vi har samlet de viktigste rådene om hva du skal passe på før du går i gang med energieffektiviserende tiltak eller etterisolering av gamle tømmerbygninger. Våre råd er hentet fra Riksantikvarens veileder Råd om energisparing i gamle hus.

Før du starter:

Sjekk om bygningen er vernet eller fredet. Dette sjekker du ved å ta kontakt med kulturminnemyndigheten i fylket du bor i. I Oslo er det Byantikvaren. De har oversikt over hvilke bestemmelser som gjelder.

La huset bestemme! Tiltak bør gjøres på husets premisser. Alle vil jo unngå skader som kan gi fukt- og råteproblemer eller dårlig inneklima. Men for å oppnå en god løsning, uten skader, må man ta hensyn til bygningskonstruksjonen. Se hva som er mulig for din konstruksjon og bygningstype.

Enøk er mer enn isolasjon! Mange gamle hus varmes opp med vedfyring. Ved er en fornybar ressurs og regnes ikke med i CO2 regnskapet. Ved er miljøvennnlig. Og du kan fyre i den gamle ovnen, men få gjerne en fagperson til å gå over den for å se om den må settes i stand før bruk. Ovner som er eldre enn 1940 er unntatt bestemmelsene om utslipp.

Planlegg godt

Enkle tiltak, slik som å tette trekk og utbedre vinduene, kan gjennomføres uten omfattende oversikt. Før større tiltak bør man ha en gjennomgang med en fagperon. For gamle hus betyr dette en som forstår de gamle konstruksjonene og bygningsfysikken i tømmerhus. Ikke alle kan det. mange moderne løsninger er IKKE egnet i gamle hus. For mer detaljert beskrivelse av hvordan du lager en plan, se veileder: Råd om energisparing i gamle hus

  • Lag en tilstandsanalyse. Få en gjort en befaring, og lag en liste over skader og årsaker til skader. 
  • Registrer forhold som har betydning for energiforbruket. 
  • Vurdering av tiltak og rissiko. Husk økt behov for ventilasjon!
  • Termografering kan gi en oversikt over byggets tetthet og isolerende evne.

Dampsperre eller ikke?

Bruk av plast i gamle hus ved etterisolering er et stort diskusjonstema. Moderne bygningsteknologi er basert på lufttette og godt isolerte yttersjikt. Veggen skal være helt tett mot varm side inne - og åpen mot kald side ute. 

De fleste eldre hus bygget før 1950-60 har ikke dampsperre. For gamle hus vil innføring av dampsperre bety en stor endring av fuktbevegelsen i bygningsdelen. Det er vanskelig å tette et gammelt hus, så det vil trolig oppstå lekkasjepunkter.

Erfaringen er at så lenge man ikke isolerer for mye på loftet, vil det som regel gå bra uten fuktsperre i rom som kjøkkenmed avsug over komfyr, soverom og stue. Plater eller panel inne vil være med å tette slik at mengden fuktighet som trenger ut i vegggen eller bjelkelaget ikke blir så stor. NB! For bad vil det være riktig å ha dampsperre og god utlufting.

Valg av materialer - dette må du passe på!

Isolasjonsmaterialene som ble brukt før 1950 transporterer fuktighet, de er hygroskopiske. Minerallull har ikke hgroskopiske egenskaper. Derfor anbefales det å bruke dampsperre når denne typen isolasjon benyttes. Har du ikke dampsperre, bør man vurdere andre typer isolasjonsmateriale. Les mer: Isolasjonsmaterialer A-Å

Steinull, har mange av de samme genskapene som mineralull. Spesielt i kontakt med kalk, eller kalholdig mur kan steinull gi gode vekstforhold for ekte hussopp. 

Organisk isolasjon, (trefiber, cellulose, ull, hamp mfl) kan være tilsatt giftstoffer for å hindre soppvekst, skadedyr eller brennbarhet. Sjekk hva produktet inneholder! Organisk isolasjon har gjerne gode hygroskpiske egenskaper, og kan benyttes uten dampsperre. 

Gipsplater, er et problemmateriale når det gjelder muggsopp dersom det blir utsatt for fukt. Mugg kan føre til allergi og kroniske luftveisinfeksjoner. Derfor er ikke materialet anbefalt til bruk i kjeller eller rom  der det er fare for fuktighet.

Last ned hele veilederen Råd om energisparing i gamle hus.