Dette må du vite om enøk

Viktig å vite før du begynner!

#

Det er lett å miste motet, i all informasjonen. Hva stemmer for mitt hus? Hvordan skal jeg gå frem? Kan huset ta skade av noen av tiltakene som anbefales? Vi har samlet de viktigste rådene om hva du skal passe på før du går i gang med energieffektiviserende tiltak eller etterisolering av gamle tømmerbygninger. Våre råd er hentet fra Riksantikvarens veileder Råd om energisparing i gamle hus.

Gamle hus og energisparing

For å motvirke klimaendringene må vi redusere klimagassutslippene. Dette handler om å redusere energiforbruket og hvilken energikilde vi bruker. Men også om hvordan vi bruker husene våre har også stor betydning.

Ettersom klimabelastningene ved selve byggingen (produksjon av materialer, transport, bygging) allerede er tatt for gamle hus, representerer de en viktig ressurs som vi må fortsette å bruke. Godt vedlikehold og bruk av materialer og bygningsdeler med lang holdbarhet betyr at man ikke trenger å produsere og skifte ut bygningsdeler så ofte. Det er fullt mulig å energieffektivisere verneverdige bygninger uten å ødelegge bygningens karakter og historie. Ofte kan det gjøres uten store kostnader, samtidig som utgiftene til oppvarming reduseres og komforten i huset forbedres. Les mer om små og mellomstore tiltak.

 

Husets premisser

For gamle hus er det ekstra viktig å gjennomføre energieffektiviseringstiltak på husets premisser. Store endringer av bevaringsverdige fasader og interiører bør vi unngå. Ennå viktigere er det å unngå tiltak som fører til fukt- og råteskader eller dårlig inneklima. Derfor er det viktig å forstå hvordan huset fungerer, og å være klar over konsekvensene av de ulike tiltakene. Det fins ikke noen fasit på hva som er den beste løsningen når man skal gjennomføre energisparetiltak. Hvert hus har sin egenart både teknisk, arkitektonisk og bruksmessig, og må derfor vurderes individuelt. Ofte bør fagfolk med god kjennskap til tradisjonell bygningsteknologi, håndverk og bygningsfysikk kobles inn for å sikre at man gjennomfører de rette tiltakene på rett måte.

 

ENØK og reduksjon av klimabelastningene

Det er i dag sterk fokus på energibruk for å redusere belastningen på klimaet. For verneverdige bygg vil det ofte ikke være mulig å redusere energibruken slik at det tilsvarer nye bygg. Bruk av fornybar energi kan kompensere for dette, slik at byggene ikke belaster klimaet mer enn nye bygg. Mange gamle hus varmes opp med vedfyring. Ved er en fornybar ressurs og regnes ikke med i CO2 regnskapet. Det finnes også flere andre alternative oppvarmingskilder slik som jord- og bergvarme, pelletsfyring og solvarme.

Flotte Villa Dammen i Moss er et reisverkshus, energieffektivisert på en skånsom måte. Foto: Bygg og Bevar
Flotte Villa Dammen i Moss er et reisverkshus, energieffektivisert på en skånsom måte. Foto: Bygg og Bevar
Logo RA-gull kopi.jpg
Riksantikvaren

Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for Klima- og Miljødepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken.

Klikk her for å gå til Riksantikvarens hjemmeside

Før du starter

Ta vare på de kulturhistoriske eiendommene

Eldre bygninger forteller om historisk utvikling, om hvordan folk levde før, om tilgang til og bruk av ressurser, om eldre bygningsteknologi og materialbruk og om hva folk syntes var pent og praktisk. De er kilde til kunnskap og opplevelser, og har ofte store bruksverdier. I tillegg er bygninger identitetsskapere og bidrar til å gi steder særpreg og karakter.

Verneverdige bygg

Bygninger kan være vernet, enten fredet gjennom kulturminneloven eller vernet gjennom plan- og bygningsloven. Dersom de har et slikt juridisk vern har kommunen eller kulturminnemyndigheten i regionen (i Oslo Byantikvaren) oversikt over hvilke bestemmelser som gjelder. Bygninger kan også være listeførte som bevaringsverdige, for eksempel Byantikvaren i Oslos «Gule liste». Det er viktig å være klar over restriksjoner som eventuelt gjelder for bygningen før man planlegger endringer.

Kulturhistorisk dokumentasjon

Kulturhistorisk dokumentasjon består både av å kjenne bygningens historie og oppbygging, men ikke minst også av å se på «dagens kulturhistoriske tilstand». Hva er bevart? Hva er gjort av endringer? Hvilke deler og overflater er opprinnelige eller gamle? Hva er viktig å bevare? Hva kan framheves og utvikles slik at det blir enda mer attraktivt? Ofte vil en kombinasjon av teknisk og kulturhistorisk tilstandsvurdering gi bedre oversikt enn separate vurderinger. En teknisk svikt kan for eksempel ha oppstått som et resultat av endringer som er gjort gjennom tidene.

Hvilket Vindu (1)

Det er viktig å ha de kulturhistoriske verdiene i minnet! Et uheldig vindusbytte.. Foto: Bygg og Bevar

Planlegging

For å kunne planlegge energisparetiltak bør en ha god oversikt over:

  • Hvordan huset er konstruert og hvilke særlige forhold en må legge vekt på for å unngå skader, slik som for eksempel fuktforhold i kjeller og inne i veggen
  • Hvordan huset er beskyttet mot ut- og innvendige fuktpåkjenninger
  • Hvordan huset fungerer når det gjelder ventilasjon og oppvarming
  • Hvor godt de ulike delene av bygget er isolert
  • Den tekniske tilstanden
  • Hvilke bygningsdeler og karaktertrekk det er viktig å verne om for å ta vare på husets kulturhistoriske verdier

Enkle tiltak, slik som å tette for trekk og utbedre vinduene, kan en gjennomføre uten å ha slik omfattende oversikt. Gjennomføres mer omfattende isolerings- og tettetiltak, er det viktig å ha kontroll over konsekvensene av dem.

 

Teknisk tilstandsvurdering

Før man gjennomfører omfattende tiltak på en bygning bør en utføre tilstandsvurdering slik at en kjenner til hvordan huset er bygget opp og hvilke skader eller svakheter som finnes. Dette bør som oftest utføres av fagmann. Tilstandsanalysen bør inneholde:

  • Registrering av tilstand, begynnende fukt-, frost- og råteskader og årsaker til eventuelle skader
  • Registrering av sannsynlige skjulte skader og konsekvenser dersom de er reelle
  • Registrering av forhold som har betydning for energiforbruket og inneklimaet, slik som tetthet og ventilasjon
  • Vurdering av risiko ved aktuelle energieffektiviseringstiltak
  • Behov for vedlikehold og reparasjoner
  • Behov for ytterligere undersøkelser
Tilstandsvurdering 14.JPG

Skadene skal ikke bare dokumenteres. Man må kunne si noe om årsaken til dem. Per Hillern peker ut myceltråder på veggpanelet. Soppangrepet har sin opprinnelse i gulvbjelkene som på grunn av mangelfull drenering har vært utsatt for vann. Foto: Bygg og Bevar

Standarder og anvisninger

Standarder eller anvisninger er i praksis ofte gode verktøy både for den som skal utføre arbeidene og som referanse ved bestilling av tjenester. Det er to standarder som kan være aktuelle: Norsk Standard (NS) 3424 Tilstandsanalyse av byggverk og NS-EN 16096 Bevaring av kulturminner - Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige bygninger.

Termografering

Termografering og tetthetstesting kan være gode hjelpemidler for å få oversikt over byggets tetthet og isolerende evne. Ved termografering får en et fotografi som viser temperaturen på de ulike overflatene. Termografering måler infrarød stråling. Slik registrering kan avsløre kuldebruer, utettheter og mangelfull isolering. Termografering kan også brukes til å kontrollere kvaliteten på etterisoleringsarbeider. I noen tilfeller kan termografering også avsløre vannansamlinger og våte partier.

For å gjennomføre termografering kreves normalt en temperaturforskjell på minst 10C° mellom inne og ute. Det er viktig at termografiutstyret er innstilt på en skalering som gjør at man får med seg de høyeste og laveste temperaturene. Skalaen må ikke være så liten at svært små temperaturforskjeller vises fordi dette er uten betydning for varmetapet.

Tetthetstesting

Mistenker man at ventilasjonen i huset blir for lav dersom man tetter og/eller isolerer huset, bør man sjekke ventilasjonsgraden og luftlekkasjene i bygningen for å forsikre seg om at luftskiftet er tilstrekkelig. I en bygning med bare avtrekksventilasjon må luften uansett komme inn gjennom ytterkonstruksjonene, og det kan bli for dårlig luftskifte dersom det tettes for mye.

Ill: Lars Hammarlin, Svensk Byggnadsvård
Ill: Lars Hammarlin, Svensk Byggnadsvård

Faren for bygningsfysiske skader og dårlig inneklima

Fukt og temperatur

Når vi gjennomfører energisparetiltak endrer vi de bygningsfysiske forholdene (fukt og temperatur). Dette kan medføre risiko for skader over tid. Derfor må vi kjenne husets oppbygging, forstå hvordan konstruksjonene fungerer og vurdere konsekvensene ved endringer. Det er spesielt viktig å vite at gammel og ny bygningsteknologi er svært ulik, se illustrasjonen på forrige side. Bruk av moderne løsninger og materialbruk kan føre til skader.

Noen bygningsdeler er avhengige av en viss varmetilførsel innenfra for å unngå byggskader. Når man etterisolerer på varm side av en konstruksjon reduseres denne varmestrømmen, og faren for kondens og oppsamling av fukt utenfor isolasjonssjiktet kan øke. Innenfor isolasjonssjiktet blir temperaturen høyere og fuktforholdene vanligvis bedre. Spesielt i eldre bygningsdeler som er ømfintlige for variasjon i fuktighet, eller som har et fuktproblem fra før, bør man være varsom med å gjennomføre isoleringstiltak på innvendig side.

Jo tykkere isolasjonslaget er, jo kaldere vil de ytre delene av isolasjonen bli og det vil være fare for kondensasjon av vannet dersom den fuktige innelufta siver ut. Hvor tykt isolasjonssjiktet kan/bør være for eksempel opp mot et kaldt loft, er vanskelig å si. Det avhenger av hvor tett himlingen er og hvor tette åpningene (luker med mer) i etasjeskillet er. Beregninger viser at for en laftet enebolig i to etasjer som har et tradisjonelt loftsbjelkelag isolert med stubbloftsleire, vil 15 cm tilleggsisolasjon gi en energireduksjon for bygget på 8%, mens 30 cm isolasjon gir 9% reduksjon. Dette viser at det er mest å tjene på de første centimeterne. Kilde: SINTEF/NIKU

 

Ventilasjon og inneklima

Ventilasjonen i eldre hus er som regel basert på «naturlig oppdriftsventilasjon». De drivende kreftene i avtrekksystemet er vind og inneluftens termiske oppdrift. Den termiske oppdriften oppstår fordi varm luft er lettere enn kald luft og derfor stiger opp. Lufta går ut gjennom avtrekkskanaler i pipa og gjennom utettheter i øvre del av huset. Om vinteren når det er kaldere ute er oppdriften størst. Friskluft blir tilført gjennom ventiler og utettheter i bygningskonstruksjonen og ved lufting gjennom vinduene. Fyring med ved bidrar også til ventilasjonen, fordi luft blir sendt ut gjennom ovnen/pipa og frisk luft trekkes inn i huset. Den termiske oppdriften vil være svakere i sommerhalvåret, men da er det mer akseptabelt å lufte gjennom vinduene.

Et godt inneklima er viktig både for brukere og for huset. Noen ganger er ventilasjonen utilstrekkelig i gamle hus, men vanligvis er den for kraftig. Vi forurenser innelufta med fukt, utåndingsluft (CO2) og partikler. Vi puster, lager mat og tørker klær. Møbler, tepper, elektrisk utstyr og maling gir fra seg gasser. Fuktighet kan føre til mugg og råteskader. For å transportere bort fukt og forurensninger, er det behov for å skifte ut innelufta med frisk luft utenifra.

Hva som er tilstrekkelig luftskifte diskuteres. Dagens krav til nybygg setter store og klart definerte krav til utskifting av luft. For at dette ikke skal lede til store energitap, er man avhengig av varmeveksling slik at varmen fra lufta som er på vei ut blir brukt til å varme opp lufta som er på vei inn eller til å varme opp varmtvannet. Dette forutsetter styrt ventilasjon (ventilasjonsanlegg) og tette hus. Måling av den relative fuktigheten gjøres enkelt med en fuktmåler. Nyere undersøkelser viser at fuktstyrt ventilasjon kan redusere energibehovet og -tapet samtidig som innelufta har tilfredsstillende kvalitet.

Når vi tetter husene våre reduseres den naturlige opptrekksventilasjonen. Ofte vil vi ikke tette så mye at dette blir noe problem, huset vil allikevel være utett nok til at vi får god nok isolasjon. Men det vil i noen tilfeller være nødvendig å etablere ventiler jevnt fordelt rundt i huset og mekanisk avtrekk.

Baderom og kjøkken er de rommene som er mest utsatt for fukt i boliger. Ofte er det montert mekanisk avtrekk i disse rommene også i eldre hus. For baderom finnes det flere typer ventilatorer. Den beste vil ofte være en som slår seg på automatisk når fuktigheten når et visst nivå. Ved å bruke kjøkkenvifte sendes både matos og fuktighet fra matlagingen ut.

I eldre hus med åpne avtrekkskanaler til over tak kan man installere et sentralt mekanisk ventilasjonsanlegg, men tidsstyrte vifter i de enkelte rommene/ kanalene er mye enklere og billigere. I bygninger der luftskiftet har vært lavt, kan sentralt mekanisk ventilasjonsanlegg innebære større varmetap fra ventilasjonen. Et sentralt mekanisk ventilasjonsanlegg må i alle tilfeller prosjekteres av en uavhengig rådgiver (ingeniør), ikke av de som leverer slike anlegg.

Zetlitzgate.JPG

Eldre murgård i Bergen. Ytterveggene i denne bygningen er hule, såkalt bergensk hulmur. Foto: Bygg og Bevar

Belastninger fra klimaet

Kaldt og tørt innlandsklima setter helt andre krav til bygningene enn vindfullt, fuktig kystklima med mye slagregn. Den lokale byggeskikken i Norge tar hensyn til de ulike klimasonene. Vi kan lære mye av tradisjonene våre når det gjelder bygningers materialbruk, tekniske løsninger, plassering og organisering. Denne lærdommen bør vi ta med oss videre både ved nybygging og vedlikehold av eldre bygg. Ved energieffektivisering er det svært viktig at man ikke reduserer bygningens evne til å tåle påkjenningene fra været.

Dampsperre

Bruk av plast som dampsperre ved etterisolering er et stort diskusjonstema. Moderne bygningsteknologi er basert på lufttette og godt isolerte yttersjikt med et damptett innvendig sjikt og et dampåpent utvendig sjikt. Dersom det blir skader i slike svært tette og godt isolerte bygningsdeler, kan den fuktige innelufta trenge ut i bygningsdelen uten tilstrekkelig mulighet til å tørke ut. Dette kan raskt gi skader.

De fleste eldre hus bygget før 1950-60 har ikke dampsperre. Ofte gir innvendige overflatesjikt som tapeter og maling tilstrekkelig fuktsperre kombinert med en  forholdsvis stor varmestrøm utover. Vann kan komme inn, men har mulighet for å tørke ut. For gamle bygg vil innføring av dampsperre bety en stor endring av fuktbevegelsen i bygningsdelen. Det vil også være mye vanskeligere å få til god tetting av dampsperrene ved overgangene mellom bygningsdelene i et gammelt hus enn når man bygger nytt. Det vil derfor ofte oppstå lekkasjepunkter.

I dag har de fleste boliger ganske tørr luft inne. Husholdningene er enkle med lite fuktproduksjon, i motsetning til tidligere da klesvask og mye tradisjonell matlaging med koking i lange perioder produserte mye fukt. Erfaringen er at så lenge man ikke isolerer for mye på loftet, vil det som regel gå bra uten fuktsperre i rom som kjøkken med avsug over komfyr, soverom og stue. Innvendige plater og paneler vil være med på å tette slik at mengden fuktighet som trenger ut i veggen eller bjelkelaget ikke blir så stor. I rom med stor fuktbelastning, slik som baderom, vil det være riktig å ha dampsperre og god utlufting.

Valg av materialer

Tradisjonelle bygningsmaterialer er som regel mindre bearbeidet og krever mindre energi å produsere enn moderne, og gir derfor mindre klimagass- og miljøbelastning.

På begynnelsen av 1900-tallet ble ulike materialer som bare hadde isolerende funksjon tatt i bruk i veggene. Kjennetegn for isolasjonsmateriale fram mot 1950-tallet var at de var hygroskopiske. Det vil si at de var fuktutjevnende, de kunne ta opp og avgi fukt i form av vanndamp. Mineralull har ikke hygroskopiske egenskaper. Hygroskopiske materialer vil lettere avgi fuktigheten til lufta igjen enn for eksempel mineralull. Uansett er det en forutsetning at fuktbelastningen ikke er for stor over tid, slik at fukten ikke samler seg opp og gir soppvekst og råteskader. Flere typer organisk isolasjon blir tilsatt giftstoffer for å hindre brann, soppvekst og skadedyr. Vær derfor bevisst ved valg av materialtype.

Steinull har vist seg å føre til oppblomstring av gamle angrep av ekte hussopp fordi den inneholder mineraler soppen trenger for å vokse. Soppen har evnen til å hente vann gjennom sine mycelstrenger fra en fuktkilde flere meter unna. Ekte hussopp kan forårsake omfattende råte i treverk og spre seg hurtig i treverk og tilstøtende murverk.

Gips er et problemmateriale når det gjelder muggsopp dersom materialet blir utsatt for fukt. Mugg kan føre til allergi og kroniske luftveisinfeksjoner. Bruk derfor ikke gips der det er fare for fuktighet, slik som for eksempel i en kjeller.

Les mer i Rikantikvarens Energiveileder