Dørene åpnes

Arbeidet er avsluttet

#

Du åpner en dør som har vært lukket i mange tiår. Bak den finnes et rom ingen har vært i eller egentlig husket var der. Et rom der tiden har stått stille, der støvet har lagt seg, hvor luften er innestengt og stemningen dempet. Tenk deg at dette rommet ligger midt i Oslo. Midt i travelheten. Midt blant menneskene.

I 1916 bygde Christiania seilduksfabrikk et nytt administrasjonsbygg i Fossveien 24, øverst på Grünerløkka. Administrasjonsbygningen er oppført i upusset tegl i tre etasjer med fasade og hovedinngang fra Fossveien. Den er ikke prangende, men et tydelig markert inngangsparti utført i granitt med tunge eikedører signaliserer at dette ikke er arbeidernes bygning.

I andre etasje ble det innredet et direksjonsrom som trolig sto ferdig til bedriftens 60 års jubileum. Nettopp dette rommet skulle være et ansikt utad, en bekreftelse på at Christiania Seildugsfabrik var i tiden. Elektrisiteten, møblene, det kostbare teppet og det importerte tapetet oste av selvfølelse, makt og alvor. Rundt styrebordet satt menn som fremforhandlet kontrakter med kunder og arbeidsavtaler med de nesten 1000 ansatte, storparten av dem kvinner. Fra rommet i Europas ytterkant sto man i forbindelse med hele verden.

38041 foto BoB.jpg

Interiøret omfatter en rekke portrettmalerier. Portrettmaleriene er utført av henholdsvis Aasta Nørregaard, Eilif Pettersen og Elsa Lystad. Møblene er levert av det velrennomerte Myrstedt & Stern AB i Stockholm. Foto: Bygg og Bevar

Historien om seilduksfabrikken på Grünerløkka kommer ikke lenger enn 1960, da ble fabrikken flyttet og lokalene kom i de påfølgende årene til å huse en rekke private virksomheter, alt fra grossister til skoler og småindustri. I 2003 flyttet kunsthøgskolen inn i fabrikklokalene. Direksjonsrommet forble imidlertid urørt med sin historie.  

Vi på seilduken

Urørt frem til 2017, da prosjektet "Vi på seilduken" ble etablert med bygningsvernrådgiver Sjur Harby som prosjektleder. Sentralt i prosessen sto Eiendomsselskapet Seilduksfabrikken DA som i dag eier og forvalter bygningsmassen. Formålet; ta vare på rommet. For her var et originalt linoleumsgulv, en forgylt lysekrone, et 21 kvadratmeters tyrkisk teppe, et unik gyllenlærinspirert tapet og et høyst borgerlig møblement. Et unikt rom det ikke finnes maken til og historien om et rom hvor det moderne arbeidslivet ble meislet ut. Les mer om inventaret

 

Rettesnoren i prosjektet har vært forsiktighet. Derfor er blant annet taket tørrenset, men ikke malt opp igjen. Tapetet er forsiktig satt i stand.  Alt for å unngå at rommet "pyntes". En rekke konservatorer og håndverkere har vært knytte til prosjektet. Alle med sine spesialfelter og alle med historier og kunnskaper om gjenstandene de har satt i stand. I prosjektet har blant annet Oslo Konserveringsatelier, Centrum Fornikling, Trojo Orientalske Tepper og bygningsantikvar Ragnar Kristensen vært involvert. Prosjektet fikk også sin egen blogg, med jevnlige oppdateringer fra fremdriften i direksjonsrommet.

38017 foto BoB.jpg

Fredrik Jong fra Oslo Konserveringsatelier forteller om arbeidene som er gjort i direksjonrommet. Bak skimtes bysten av en av fabrikkens grunnleggere, Ole Mathæus Hauge. Foto: Bygg og Bevar

Etter nærmere to års arbeid, var det 15. januar 2019 duket for en gjenåpning av rommet. Takket være engasjerte eiere i Seilduksfabrikken DA og dyktige håndverkere og konservatorer. Hva har så rommet blitt? Det er i alle fall ikke bare et rom med eksklusivt interiør, det er en betydning utover det materielle som bevares for ettertiden. Her kan det skapes en formidlingsarena for industrihistorie og for utmeislingen av det moderne arbeidsliv. Ikke minst vil det gi besøkende en fornemmelse av å gå rett inn i historien. 20 mars er det omvisning i direksjonsrommet for alle interesserte – møt opp!

Restaureringsarbeidet er gjennomført med tilskudd fra Norsk Kulturminnefond og Byantikvaren i Oslo. Arrangementet 20 mars er et samarbeid mellom Seilduksfabrikken DA og Oslo Museum.

Sjur Harby har vært prosjektleder for arbeidene som er gjort i direksjonsrommet. Foto: Bygg og Bevar
Sjur Harby har vært prosjektleder for arbeidene som er gjort i direksjonsrommet. Foto: Bygg og Bevar