Valgets kval og overkommelige kompromisser

Man lærer seg fort å se etter løsninger når det man trodde og kanskje håpet på ikke lot seg gjennomføre. Noen løsninger gir seg selv, andre må man lete litt etter. Og så er det jo ikke en selvfølge at alle med stemmerett er helt enige… Hva da når man står ovenfor valgets kval og skal finne dette berømmelige kompromisset alle kan leve med?

Det knuses noen egg for å lage en omelett… 

Den siste tiden her på Hessland har gått med på å rive av plater og se hva som gjemmer seg bak. Vår argumentasjon for å gjøre dette er et sterkt ønske om å fjerne 1980-tallet i tillegg til å se på muligheter til en tilbakeføring til husets opprinnelige tilstand så langt det er mulig. Jeg har tidligere skrevet om at vi er litt her og litt der, og litt over alt… Og at hele huset ser ut som en byggeplass og så godt som alle rom er berørt på ett eller annet vis. Men ved å gjøre det slik så ser man faktisk en helt ny helhet. Rommene snakker sammen og jeg syns i hvert fall personlig, at det er mye enklere å danne seg et bilde av hvordan vi kan og bør arbeide videre fremover. 

For fjorten dager siden skrev jeg at vi har strippet en del i storsua. Vi har nå kommet litt lenger… Her viste det seg å bli et par løsninger som ikke var selvsagte og som vi måtte gå noen runder rundt før vi kom til et overkommelig kompromiss. 

Vakkert tak 

Taket i stuen er vakkert med brede plank opprinnelig malt med hvitlimfarge. Et form for tak som fint kunne ha vært der fra husets opprinnelse. Derfor antok vi nettopp det. Men nysgjerrige som vi er, pirket vi bort en liten bit etter gammel skade i taket inn mot veggen og kikket opp. Hm. Der så vi at den rappede veggen fortsatte oppover! Over det vakre taket, som da viste seg å være et sekundært nedsenket tak… Over dette taket kunne man nemlig se den gamle taklisten. Det har rett og slett vært et høyere tak med synlig bjelker fra begynnelsen av! Åh, tenker man da! Kanskje skal vi ta tilbake det med rappede vegger og høyere tak med bjelker? Så spennende! Og så går man noen runder til og undersøker videre. Hm.

Dårlig dokumentert 

Ved innredning av loftet (vinden) på 1980-tallet, ble ikke de storeundersøkelser og dokumentasjoner gjort. Og heller ikke de store hensyn – dessverre. En god del av de valg som ble gjennomført den gang, er med å å prege våre valg i dag. Også her i storstua. Det skal sies at det senkede taket nok er 100 år eldre enn deres moderniseringer. Men resultatet av det hele var at vi, etter flere undersøkelser, måtte konstatere at vi ikke kunne tilbakeføre til det opprinnelige taket med synlige bjelker. I hvert fall ikke uten å rive opp hele annen etasje…

Så ok. Da beholder vi det vakre taket vi har her. Hva da med veggene? Undersøkelser viser at det med synlige bjelker i tak, har vært rappede vegger. Rapping er en teknikk hvor det hugges hakk i tømmeret, eller det legges å lister, netting eller annet som kan holde på leirpuss(lerkliningen) som skal på. Leirpuss fordeles jevnt over veggen og danner et fantastisk god underlag for både maling og tapet. Det er isolerende og lyddempende, samtidig som det er vakkert. Det hadde jo vært morsomt å prøvd rapping! Men… Skulle vi da ha rappede vegger med det sekundære taket? Vi vet jo at de ikke har stått fremme samtidig… Og hva skulle vi ellers velge?

Tapet! Tapet! Eller…? 

Vi hadde funnet en del tapeter også her. Det eldste er fra rundt 1870, et pent og enkelt siruppsnipptapet. Dette vet vi at har stått fremme sammen med taket, men det hadde jeg jo ikke lyst på…! Jeg har et helt annet type mønster i mitt arkiv som jeg har himla lyst til å bruke her;-) Siruppsnipptapeter er fantastiske og perfekte andre steder. Men det er ikke det jeg ville valgt til en bygning fra 1823…

Rigid, fornuftig eller normalt menneskelig?

Hvor mye egne ønsker kan vi forsvare ut i fra de fysiske spor vi finner. Dette er et klassisk spørsmål for antikvarer. Spesielt når man driver hjemme hos seg selv. Når man gir råd til andre er det mye lettere;-) Vi finner ikke noe i mellom rappingen og det første laget papp med tapet på fra rundt 1870. Rappingen er i sin helhet banket ned, så de bittesmå spor av farge vi finner, er vi ikke hundre prosent sikre på heller. Vi finner bittesmå spor av både oker og rosa. Begge farger typiske for empiren.

Hvor ender dette?

Og hva valgte vi da til slutt etter valgets kval? Kom vi frem til et overkommelig kompromiss? Våre egne ønsker om hvordan stuen skulle se ut har vært med på våre valg her. I og med at det var så lite (men allikevel så mye…) vi fant, så danner vi faktisk et bevisst nytt historisk spor uten at det er forankret i et dokumentert grunnlag! Vi hadde falt litt for ideen om rappede vegger, men vurderte å komme frem til en liknende overfalte ved hjelp av pappspente vegger, enten som de er eller som underlag for tapet.Tradisjonelt her i området og for empiren med pappspente vegger og tak malt med limfarge. Et lite blogginnlegg med den praktiske biten håper jeg kommer senere;-)

Å velge et alternativ som ikke slavisk følger dokumentert grunnlag, men som blir et eget ønske og som en lett blanding, et velfungerende og overkommelig kompromiss, viste seg å være et lite hodebry for min del. Jeg må jo, som antikvar og nerd,  kunne stå inne for alt som gjøres her, med all mulig argumentasjon i behold! Men ønsket om malte slette vegger med en kraftig empire tapetbord, veide tungt… Men det gjør også muligheten til å bruke ett av mine favorittmønstre fra empiren som jeg har liggende i verkstedet… Så valget er faktisk ikke tatt enda;-)