Tetter du der det trekker?

Ukens blogg er hentet fra VillaDammen.no

Termografikameraet visualiserer infrarød stråling. Dermed «ser» en temperaturforskjeller. Foto: Bjørge Sandberg-Kristoffersen

Det er lite, som forener eiere av gamle boliger mer enn kald trekk. Et gammelt hus vil aldri bli helt tett. Ikke bør det bli det heller, først og fremst av bygningstekniske årsaker. Sjenerende og ukontrollert trekk kan derimot minimeres. Men hvordan tetter man egentlig et hull?

Litt tetting kan utgjøre mye for følelsen av komfort og velvære. Ønsker du å styrke familiefelleskapet, få flere gjester på besøk eller kanskje du kun er ute etter å spare inn litt på oppvarmingsutgiftene? Ja, da kan et lite dykk ned i kunsten å tette være noe for deg.

Hva er trekk?

Men aller først. Hva er egentlig trekk? Vi har alle kjent det, og noen av oss får til og med stive nakker og skuldre om morgen av det.
Når vinden blåser utenfor, eller når temperaturforskjellen ute og inne er stor, skapes det forskjeller i lufttrykket utenfor og inni huset ditt. Da begynner luften å bevege på seg. Akkurat, som på værmeldingen beveger luften seg inn mot lavtrykk og ut av høytrykk. Det, som da skjer, er at luften trekker seg inn eller ut av huset ditt gjennom alle små og store hull og utettheter. Og du kan kjenne det som trekk eller kalde, ukomfortable områder.

Trykkforskjellene endrer seg med vær, vind og inne/utetemperatur, og kan være svært lokale. Kommer kald uteluft inn vil det både være ubehagelig og kreve ytterligere oppvarming. Trekker varm luft ut har oppvarmingen, du har betalt for, vært til ingen nytte. Selv kråkene sitter igjen uten noen ting.

Varmen fra oppholdsrommet vårt i første etasje trekker oppover i høyden og presser på vegger og tak i 2. etasje. Vedovnen vår i 1. etasje behøver luft tilsvarende 200 – 350 kubikkmeter hver time for å brenne godt. Dette er omtrent halvparten av det totale luftvolumet i en typisk norsk enebolig. Når denne luften forsvinner opp og ut av pipen, må det fylles på igjen. Den nye luften, som finner veien inn, kommer ikke bare gjennom lufteventilene, men gjennom alle hull og utettheter i Villa Dammen.

 

Hvor skal du lete?

Hvor skal vi begynne å lete etter hull? Du finner dem i overgangene mellom grunnmur, vegg, gulv og tak, og der vindus- og dørkarmer møter vegg og gulv. Og det stopper ikke her. Det kan også trekke inni veggene, taket og gulvet ditt. Gamle hus har ofte store hulrom i reisverk og bindingsverksvegger, og denne typen trekk bidrar til å ødelegge det lille, som er av isolasjonsevne. Det vil også kunne utsette konstruksjonen for fuktskader og råte hvis fuktig luft får satt seg i treverket.

 

Hvordan lete?

Det aller enkleste er å starte detektivrunden med en finger og et stearinlys. Våre følsomme fingre og den flakkende flammen fra stearinlyset vil gi deg førsteklasses informasjon om hvor det trekker fra. Vil du gå grundigere til verks kan du trykkteste eller termografere boligen. Det er ikke bare svært nyttig, men har også en viss underholdningsverdi. Særlig termograferingen. Nå støtter også Enova rådgivning inkludert termografering.

Trykktesting identifiserer også utettheter. Testingen utføres ved at en vifte, som lager over- og undertrykk i boligen, monteres i en døråpning. Alle åpninger mot uteluften, som ventiler, ventilatorer, vifter, dører og vinduer stenges eller tettes igjen . Man måler så hvor mye luft, som passerer viften. Siden alle åpninger er tettet vet en at dette kommer fra lekkasjer i alt som vender ut mot været – husets ytterfrakk, eller klimaskjermen, som vi ingeniører kaller det. I nye boliger er det krav om trykktesting. Hvis du gjennomfører en omfattende oppgradering av klimaskjermen i eldre boliger er trykktesting en effektiv måte å kontrollere at jobben er utført skikkelig.

 

Stearinlys, termografering eller trykktesting?

For å finne lekkasjene i eldre boliger er termografering det, som fungerer best. Et kamera som visualiserer temperaturforskjeller gjør det lett for deg å finne hvor lekkasjene og kuldebroene befinner seg. Vær klar for en pedagogisk oppvåkning når du, som husets eier, kan se på en skjerm hvordan kulden regjerer i husets kriker og kroker. Trykktesting og termografi fungerer hver for seg, men de gjør hverandre bedre. Lekkasjene kan bli mer synlige når viften trekker luften ut og inn gjennom konstruksjonen Den største forutsetningen for et godt utbytte av termografi er imidlertid høyest mulig temperaturforskjell inne og ute. Det gjelder å skape kontraster. Velg deg ut en skikkelig kald dag. Trekk og kuldebroer trer tydeligere frem på termografikameraet hvis det er ekstra kaldt ute og godt og varmt inne.

Kuldebroer og luftlekkasjer er årsak til varmetap, fuktskader og dårlig inneklima. Foto: Bjørge Sandberg-Kristoffersen
Kuldebroer og luftlekkasjer er årsak til varmetap, fuktskader og dårlig inneklima. Foto: Bjørge Sandberg-Kristoffersen
Villa Dammen

Bjørge Sandberg-Kristoffersen er energirådgiver og eier av Villa Dammen med sin kone. De har opprettet en blogg med informasjon om hva og hvorfor tiltakene er gjennomført. Her finnes også informasjon om energieffektivisering, materialebruk og eldre boliger. Les bloggen her 

Asplan Viak har på oppdrag av Riksantikvaren utarbeidet en rapport om tiltakene som er gjennomført i Villa Dammen. Resultatene er sammenlignet med å bygge nytt, samt med et scenario hvor ingen tiltak er utført. Du finner rapporten her.  

Hva har vi gjort

• Alle overganger mellom gulv, vegg, tak og vinduer i 1.etasje er fylt inn med linullisolasjon. Isolasjonen er dyttet inn med kniv, strikkepinner og binders. Linullisolasjon er organisk og har evnen til å ta opp og avgi fukt i motsetning til mineralull, som Rockwool og Glava. Fukt vil kunne kondensere i mineralull og utgjøre en større fare for råte og muggvekst.
• Alle overganger er så dekket med diffusjonsåpen vindsperreduk, som er stiftet fast og dekket med lister.
• Når gulvet i 1.etasje ble etterisolert med linullisolasjon ble undersiden av bjelkelaget dekket med diffusjonsåpen vindsperreduk.
• Alle vinduer er påsatt tettelister. Vi fant frem til en tettelist til båter, som var tynn nok til ikke å hindre at vinduene kunne lukkes.

Først fylles tomrommet mellom karm og vegg med linullisolasjon. Deretter dekkes overgangen med dampåpen vindsperreduk, som stiftes fast og dekkes med list. Foto: Bjørge Sandberg-Kristoffersen
Først fylles tomrommet mellom karm og vegg med linullisolasjon. Deretter dekkes overgangen med dampåpen vindsperreduk, som stiftes fast og dekkes med list. Foto: Bjørge Sandberg-Kristoffersen

Virket det?

Vi trykktestet boligen i forbindelse med innflyttingen i juli, og testet igjen når alt var kommet på plass i januar. Første måling viste at viften kunne skifte ut boligens luftvolum 7,8 ganger på en time. Når tettingen var gjennomført var dette lekkasjetallet senket til 4, 4. Fra 1985 til 2007 var kravet til lekkasjetallet for nye boliger 4,0 luftutskiftninger per time i byggeforskriften. Ikke dårlig for et hus fra 1935 med luftveisproblemer! I ren energibesparelse utgjør dette en reduksjon på rundt 1800 kWh i oppvarming per år. Ingen betydelig utgiftsbesparelse (ca 1400kr), men utvilsomt effektfullt for innekomforten. Det er kun på steder vi ikke har tettet at vi nå kan kjenne trekk. Ved å være nøye med tettingen har vi tatt kontroll over en av de største faktorene for lavt komfortnivå i en gammel bolig.

Enova støtter nå energirådgiving med termografering. Støttesatsene ligger på 5000,- kroner for rådgivning og 2500,- for termografering.

Les mer på Bjørge Sandberg-Kristoffersens blogg: VillaDammen.no