Se flere bloggartikler

Er du som meg? En som ønsker å både ta vare på de gamle detaljene, men samtidig ønsker at det skal være både funksjonelt og praktisk i en moderne familie? Som for eksempel et nytt bad i gammeldags stil:-)

Da reiste konstruksjoner kom opp som tema på tradisjonelt bygghandverk ved NTNU, så var vi ikke i tvil om at det måtte bli et grindbygg.

En viktig del av restaureringsarbeidet på Bryggen er å tilbakeføre så mye av original bygningstruktur som mulig. I denne bygningen mangler omtrent halvparten av laftet på langsiden mot nord. Tverrveggen ble fjernet rundt det forrige århundreskiftet for å gjøre plass til større butikklokale, og de 2 nederste omfarene har råtnet bort.

At det var grønt tak og grønne dører med karmer som skulle til for virkelig å få frem den lilla fargen på veggen, var en spennende bekreftelse. Min erfaring tilsier at man alltid skal lytte til instinktet sitt og magefølelsen! For det er alltid en grunn til valg av farger. Ikke minst i historiske interiører. Og i møte mellom historiske interiører, spennende spor og intense ønsker!

Varme pølser, aviser, Lohengrin og Solo. Kiosk. Ei bu der pølsesultne kunder vinterstid sto hutrende ute i kulda, mens de ventet på en wiener eller sin faste kveldsavis.

Høvelbenken kjem frå garden Oppigard Skori, i Skorigrendi, Åmotsdal, Seljord Kommune. Alder på benken er vanskeleg å seie, men det ser ut til at benken har vore mykje i bruk..

Etter noen år som eier av et gammelt hus har jeg (og vi) gjort oss noen erfaringer som har kommet oss til nytte. Kanskje disse erfaringene også kan komme andre til nytte? Jeg har i alle fall satt opp noen "husvettregler" som oppsummerer våre viktigste erfaringer så langt.

Så lenge jeg har holdt på med gamle hus, så har begrepet og bevisstheten om at man må ta hensyn til de ulike historiske sporene, vært et hett tema. For mer enn én gang har jeg spurt meg selv, og andre; må man alltid ta vare på alle historiske spor, spør Victoria Brandt Munthe-Kaas.

Kvartalene mellom Studentersamfundet og St. Olavs hospital på Øya kjennetegnes av flere staselige bygårder. Disse store murbygningene fra årene etter 1910 ble bygget med tanke på byens borgerskap. Her kunne doktorer, disponenter og sakførere bosette seg i romslige leiligheter, med gangavstand til Midtbyen og nybygde NTH. Dessverre måtte samfunnets støtter stadig bruke apostelens hester på sin vei oppover i bygårdens mange etasjer.

Hvor ofte har jeg ikke ønsket meg fasitsvar og enkle valg? Eller ja takk, begge deler! Men eier man et gammelt hus så er hverdagen oftere fullere av valgets kval enn av enkle løsninger og fasitsvar. Og med valgets kval følger overkommelige kompromisser etter. Forhåpentligvis;-)

På oppdrag fra Håndkraft i Karmøy var jeg med som instruktør på restaureringa av grindkonstruksjonen på badehuset. Bygget var opprinnelig ei løe som ble ombygd til badehus for fiskere i begynnelsen av 1900-tallet.

Her er han, klippspikaren. Kanskje ukjent for mange av dykk? Men den som har halde på med gamle hus, har nok sannsynlegvis møtt på denne karen.