Morten Pedersen

Tømrer og trebåtbygger

#

"Man blir vel litt hekta av å finne ut av og få til forskjellige teknikker og metoder. De små kickene når den nye syllstokken passer, eller du står der og innser hvorfor de gjorde som de gjorde, håndverkerne som var her 100 år før deg, det gir en spennende og meningsfylt hverdag" - Morten Pedersen har både bakgrunnen og motivasjonen som skaper en kremhåndverker!

Minner fra barndommen setter sterke spor og ikke minst gjør de noe med valgene senere i livet. Da Morten Pedersen var liten restaurerte hans far en gammel oppgangsag. En innfløkt mekanisme bygget med enkle midler. I dag er de ganske så sjeldne. Det å vokse opp med en oppgangsag er få forunt. Morten engasjerte seg dessuten tidlig i et miljø som drev med seiling av åpne nordlandsbåter. Både på oppgangsaga og i nordlandsbåten handler det om å beherske massive krefter med enkle midler, samt å spille på lag med naturen. Slik er det med gamle hus også. 

Morten Pedersen i Stjørdal måtte bli faglært båtbygger og tømrer. Men selv det var ikke nok, han studerte også trearbeid ved folkekunstlinja i Rauland. Med en slik bakgrunn ligger veien åpen for mange ulike typer jobber innen tradisjonelt håndverk. Så har det også blitt arbeidserfaring fra blant annet Hardanger Fartøyvernsenter og Braa & Sørvåg Bygg i Trondheim. I tillegg har han vært engasjert i mange små og store prosjekter rundt om i landet, med istandsetting av eldre bygninger og fartøy. De siste fire årene har imidlertid gått med til å drive firmaet, Pedersen håndtverk på heltid.

Hverdagen er variert, men oppgavene har en fellesnevner. Det handler om istandsetting av eldre og tidvis fredete bygninger. I tillegg utføres noe arbeid på båter og fartøyer. Å jobbe i fotsporene til tidligere tiders håndverkere inngir ikke bare respekt, det gir også glede å stadig lære nye ting i jobben. Det er nok derfor Morten blir hekta av å finne ut av og få til tradisjonelle teknikker og metoder. De daglige små kickene når den nye syllstokken passer, eller når man innser hvorfor de gjorde som de gjorde, håndverkerne som var her for 100 år siden. Det gir en spennende og meningsfylt hverdag.

Mortens hjemfylke er velfylt med lange trønderlåner og store fjøs som ofte har behov for et løft, både fysisk og utseendemessig. Oppdragene starter ofte med å lage en rapport, gjerne en tilstands- og tiltaksvurdering. Ofte bistår han dessuten eierne med å søke tilskudd til huset sitt. Dermed blir det også noen skriveøkter innimellom. Det er en lang vei fra de gamle bygningene til kaoset som kan herje arbeidshverdagen på store bynære byggeplasser.

Jeg jobbet noen år i Trondheim som servicesnekker, vi var jo da ofte både hjemme til folk, men også i større næringsbygg. Man må som regel være litt diplomatisk, og unngå for mye kaos, støv og rot på sånne jobber. I tillegg får man også brannalarmskrekk, da disse har en tendens til å løse seg ut av støv eller litt svidd saging, og de er ofte direktekoblet til brannvesenet.  

På dag to i et 6 etasjers kontorbygg, der vi skulle bygge nye toaletter i alle etasjene, var vi ferdig med å rigge til støvsluser og utstyr, og gjøre unna oppstartsmøter med leietakerne, og hadde begynt rivningsarbeidet. Jeg var bas for arbeidslaget, og skvatt til da brannalarmklokkene begynte å ringe.

«Pokker, går alarmen på grunn av oss?» rakk jeg å spørre kollegaene, før vi forsiktig åpnet døra ut til et kontorlandskap der det myldret folk mot utgangene, og ei myndig dame i 40-årene med «områdeleder» på refleksvesten kom løpende mot oss og brølte UT,UT,UT!!!!   

Hjertet sank i brystet mitt mens vi småjogget ned trappene og ut på parkeringen, der brannbilene kom kjørende, mens vi etter beste evne prøvde å gli inn i mengden som nå besto av 3-400 mennesker.  

Så kom vaktmesteren forbi, som i godt humør kunne fortelle at «Der var dere, ja. Haha, nei jeg glemte vel å sende mail om den store brannøvelsen til dere, ja…..»

Så konklusjonen ble vel at det er mange måter å oppleve spenning i hverdagen på, og at små bygg på bygda ofte er litt greiere å jobbe med….

Morten Pedersen
IMG_20180607_073602_6.jpg

Morten Pedersen, her i litt roligere omgivelser. Foto: Morten Pedersen

Med så mange arbeidsområder som Morten har, kan det fort bli mye verktøy, både til båtreparasjoner, finsnekring og tømring. Det er viktig å ha verktøy som er tilpasset jobben man utfører. Det innebærer også at man har verktøy som kan erstattes. Ofte er det mye grus, rusk og rustne spiker som tærer hardt på verktøyet. Det er alltid vanskelig å trekke frem en favoritt, men er det ikke slik at man har enkelte verktøy som man tyr til oftere enn annet? Jo, Morten har en stikkøks som ble funnet i en bruktbutikk for mange år siden. Det er en problemløser som dras frem titt og ofte! Man skal heller ikke kimse av verktøy med batteri eller kabel, da faller valget på det japanske merke Makita. 

Stafetten så langt har vært innom flere tømrere, forvaltingen og smedfaget. Morten synes det er naturlig at neste etappe overlates en annen faggruppe, det er på tide å høre fra murerfaget nå. Jeg sender derfor stafettpinnen videre til murer Viggo Ballo på Levanger, en flink fyr med stor kunnskap om gamle murteknikker, sier tømrer, båtbygger, finsnekker og ivaretaker av vår kulturarv Morten Pedersen!