Åndenes hus - Hva skjer med Erkestova?

Nå skal bygningen restaureres!

Foto: Eldar Huse

Tre tiår ubebodd og uten vedlikehold setter sine spor. Erkestova eldes på en verdig måte, men ingenting varer evig. I 2015 kjøpte byggmester Inge Kolås det særegne huset og nå skal storheten gjenreises. Gode håndverkere sørger for det.

Mange har nok lest Ivar Morks skildring av oppveksten i Erkestova. Ivar forsto tidlig at han bodde i et hus det ikke fantes maken til i bygda. Ikke bare den særegne arkitekturen, men også det faktum at huset aldri ble helt ferdigstilt. Det var Ivars far John, sammen med onkelen Jacob som bygde huset. Planen var at brødrene skulle ha hver sin fløy av huset så snart de fikk seg «kjerring»!

Selvbyggere – fra tømmer til hus

Erkestova sto «ferdig» i begynnelsen av 1930 årene. Brødrene John og Jacob tegnet og sto selv for bygging. John hadde lært noe bygningstegning på Holmøyene, mens en erfaren tømrer viste brødrene eksempler på hjørnenov og midtnov. Mer skulle ikke til.

Mesteparten av materialene ble hugget på Glomset i Skodje. Herfra ble tømmeret fraktet sjøveien og med hest frem til Bjørke. Ettersom planen var å gjøre mest mulig selv hadde brødrene også reist et grindbygg fylt med egenkonstruert utstyr. Her sagde, høvlet og pløyde de alle materialene som trengtes til husbyggingen.

Den fyrste tømmersaga som brørne sette opp i Kvilsa, driven med vasshjul. Frå venstre: John, Jakob og Ole O. Mork (halvbror). Truleg frå 1926. Foto: Ukjent.
Den fyrste tømmersaga som brørne sette opp i Kvilsa, driven med vasshjul. Frå venstre: John, Jakob og Ole O. Mork (halvbror). Truleg frå 1926. Foto: Ukjent.

Erkestova ble bygget av maskinlaftet tømmer, utenpå festet brødrene en dobbeltfalset kledningen av furu. Taket fikk to store arker og husets midtparti, et stort buet vindu med farget glass. På taket ble det lagt lappeskifer.

Som Ivar Mork minnes fra barndommen, ble huset aldri helt ferdig. Brødrene hadde mange planer og visjoner, men ikke tid til å realisere alt. Det var bare fremsiden som fikk kledning helt opp og komplett vindusstaffasje. Den store trappen i midtpartiet ender i det buede vinduet. Her var nok tanken at det skulle være en dør.

erkestova trer frem igjen foto Eldar Huse.jpg

Åndenes hus etter 30 ubebodde år

Mange år uten beboere setter sine spor. Mange regnet nok huset som hinsides all redning, men slike folk har ikke truffet Inge Kolås. 

"Kanskje var mange «litt forskrekka» i alle fall i fyrstinga, men når dei no ser at det går ann å få hus av dette, ja då kan det vere håp for mangt eit forfallande hus som mangler folk" Byggmeister Inge Kolås

Taket hadde nok de største skadene, med flere store lekkasjer. Konstruksjonen med to arker og et midtparti med bue, er sårbar. Takflater som møtes krever gode løsninger og jevnlig ettersyn. Det gjør også vannrenner og nedløp. En del av skadene på ytterveggen skyldtes nok at vannet fuktet opp kledningen på vei ned. Taklekkasjene som pågikk i mange år ledet også til gode vekstbetingelser for råtesoppen, blant annet i deler av konstruksjonen i første etasje. Allikevel vurderte Inge Kolås huset som mulig å berge. Noen hadde tross alt holdt seg unna huset. Husbukk eller mott er et stort problem på Vestlandet. Erkestova ble heldigvis ikke en del av matfatet deres. Utover råtesoppen hadde heller ingen andre alvorlige soppskader etablert seg.

Inge Kolås mener at manglende isolasjon kan være en årsak. Bygget har vært ganske godt ventilert og ingen tette sjikt har medført til at fuktighet har blitt stengt inne i konstruksjonen. 

Like unik på innsiden

Erkestova har blitt et yndet fotoobjekt. Det verserer utallige bilder av «spøkelseshuset», men hvordan ser det egentlig ut på innsiden? Brødrene fornektet seg ikke, også her finnes en særegen stil. Flere rom har påkostede detaljer som ådring av god kvalitet, dette gjelder blant annet dører med listverk, vinduer og brannvegger.

En av stuene skiller seg imidlertid ut, det er bestestova. Malermester Kjell Arne Årseth har skrevet en tilstandsrapport fra rommet. Her er ikke bare lister og dører ådret, men også alle vegger og hele brannmuren. Veggen som består av liggende lafteplank er fuget slett og overflaten har en bjørkeimitasjon med innslag av rotmønster.

 

"Arbeidet er luftig og elegant utført, og på den slette flata har ikkje målaren avgrensa mønsteret plank for plank. Dette vart gjort i ei tid då treimitasjon på so store flater var uvanlig. Kan hende ein kan driste seg til å antyde at dette kan vere av dei siste arbeida i denne skalaen, i heile landet" Målarmeister Kjell Arne Årseth 

 

Gulvlister og dører med omramming er ådret i nøttetreimitasjon, med nøtterot i dørfyllingene. Tilsvarende ådring finns på listene som omkranser vinduene. Brannmuren er dekorativt marmorert i nøttetrefarge.

 

"Teikningane i overflata har ein diagonal, ganske regelbunden strekeffekt, som tyder på at dette er meint å vere ei stilisert marmorering, trass den uvanlege trefargen. Marmoretterlikning/stilisert marmorering var tradisjonelt mykje brukt som dekor på brannmurar" Målarmeister Kjell Are Årseth

 

Dekorasjonsmalingen ble i sin tid utført av fagmannen Johannes Bjørke (1910-1995). Johannes var selv fra bygda hvor Erkegarden ligger. Han reiste tidlig ut og tok utdanning i malerfaget og forble maler hele sitt liv. Arbeidene skal utbedres og restaureres av Målarmeister Kjell Arne Årseth. 

Det gamle elektriske anlegget i Erkestova må gjennomgås. I den forbindelse har Inge Kolås tatt med seg Oddbjørn Barstad som underviser i elektrofag på Ørsta videregående skole. Elevene her vil få en unik mulighet til å bidra i planleggingsarbeidet for utskifting av utbedring av det elektriske anlegget.

Et poeng vil være å vise mulighetsrommet for hva man kan gjøre i et gammelt hus. Dels hvordan anlegget kan skjules, men også hvordan man kan bruke etterligninger av eldre utstyr og eventuelt omformere som senker spenningen i deler av anlegget. Elektrikere vil før eller senere måtte forholde seg til gamle anlegg – da er det viktig å kjenne materiellets stilhistorie og hvordan man på en mest mulig skånsom måte kan tilpasse systemene til moderne krav.

 

"Ynskjer vi verna og verneverdige hus «det beste», ja då er dette med el. Installasjonar svært avgjerande for estetikken" Byggmeister Inge Kolås

 

2Erkegarden foto Thomas Bøen Alme.jpg

Erkestovas oppstandelse er nær

Det første som ble utbedret på huset var rør, drenering og kloakk. Området rundt ble ryddet og vegetasjon ble fjernet. Deretter begynte arbeidet med å sette opp et stillas for å løfte av taket. Lappeskiferen ble tatt ned og hele takkonstruksjonen reparert og utbedret. Vindskiene og forkantbord ble skiftet ut og nye vinkelrenner der takflatene møtes og nytt mønebeslag ble utført i kobber.

Arbeidet med utskifting av råteskader i konstruksjonen i første etasje, samt bytte av skadet kledning er påbegynt. Vinduene som stort sett er i god stand, vil restaureres tilbake til opprinnelig utførelse. Noen av dem er imidlertid så skadet at de må kopieres eller erstattes av tilsvarende originalvinduer. Det gjelder nok ikke flere enn 2-3 vinduer. Den store trappen er utbedret og det buede vinduet skal endelig bli til en dør!

Fasade 4 Foto Eldar Huse.JPG

Fylles med aktivitet

Utvendig er det påbegynt arbeid med å sikre universell tilgjengelighet. Det skal være mulig å komme til kjellerlokalene, førsteetasje samt uterom med rullestol. Det gamle grindbygget hvor alle materialene til bygget ble produsert skal flyttes opp til tunet slik at hele bygningshistorien samles på ett sted. 

Møbeldesigner Ole Jørgen Mork er sønn av John Mork. Gjennom mange spennende år har han arbeidet i designbransjen. Han har tegnet for en rekke fabrikker, og deltatt på messer i Paris, Polen, Stockholm, København og ikke minst Oslo. Som ledd i arbeidene har Ole Jørgen laget en rekke modeller i 1:5 målestokk de siste 35 årene. I kjelleretasjen i Erkestova skal det lages et senter som viser historien til huset og nærområdet på Bjørke. Dessuten skal alle modeller, tegninger, bilder og dokumentasjon fra Ole Jørgen Mork stilles ut.

Inge Kolås sikter også mot et samarbeid med kultur og reiselivsforetak i området. Erkestova bør bli et yndet objekt å besøke for alle som er i området.  

IMG_6461.JPG
Inge Kolås AS, Ørsta

Inge Kolås AS er en byggmesterbedrift som ble etablert på Ørsta i 1986 av Inge Kolås. Inge fikk svennebrev i 1976 og har fra den stund hatt oppdrag på den eldre bygningsmassen som en spesialitet. Flere bygninger er reddet og står i dag som bevis på at alt er mulig, blant annet Bruksbutikken på Ørsta og nå Erkestova.

Bedriften har kompetanse på bevaring av antikvariske bygg og byggetradisjoner på Sunnmøre. På oppdrag fra Riksantikvaren og fylkeskonservatoren har Inge Kolås AS også utført registrering av alle freda bygninger i Møre og Romsdal. Inge Kolås AS var blant de nominerte til Bygg og Bevarprisen 2015.