Artikler byggeskikk og arkitektur

Bygningsvernsenteret på Røros ligger under Rørosmuseet.

Bygningsvernsenteret - et treårig prosjekt som startet i kulturminneåret 2009 - holder til i en gammel soldatbrakke, opprinnelig fra 1888, på Lågdalsmuseet. Her er det innredet kontor, verksted og forelesningssal.

Prosjektet "Riktig Restaurering Akershus" er en videreføring av en suksess fra Drøbak.

Prosjektet er en etterutdannelse  for håndverkere innen arbeider med restaurering og istandsetting. Samtidig etablereres nå av et håndverks­senter, lokalisert til Follo museum. Dette er nå under oppbygging. I håndverkssenteret skal bygningshåndverkere, huseiere og andre som arbeider med verneverdige bygninger kunne søke rådgivning og kunnskap.

Trøndersk byggeskikk har undertittelen: et nettsted for vedlikehold av hus. Men portalen byr på mye mer. Bli bedre kjent med byggeskikken i midt-Norge, stilepoker og bygningen del for del. Her finner man også lenker til lovverk og litteratur.

Visste du at Stavanger har Europas største samling av trehus? Omlag 8000 hus. Alle mulige stilarter - fra empire til jugend og funksjonalisme. Det er det vi kaller trehusbyen. Her bor det 30 000 mennesker.

Senteret har tilhold i den ærverdige 1700-tallsbygningen i Dr Kraftsgate. Målet med etableringen av sentert er at det skal gi verdiskapende ringvirkninger, først og fremst i Flekkefjord kommune og Listeregionen. Men ambisjonene er å nå ut til landet forøvrig.

Bygningsvernsenteret i Aust-Agder har ansatt to prosjektmedarbeidere som skal være, og drive prosjekt bygningsvernsenter i 3 år. Ane Uleberg skal ha tilholdssted på Setesdal og Terje Granås skal sitte tett på fremtidige håndverkere på Sam Eyde vidergående skole. Offesiell åpning av bygningsvernsenteret vil skje før sommeren.

Oslo Museum og Byantikvaren i Oslo har laget en interaktiv byvandring i kvadraturen.  Les mer om områdets historie, fortellinger om mennesker og hendelser i området og hvordan bygniger og grøntarealer vernes og utvikles. Ikke minst byr sidene på artikler om arkitekturen og de viktigste stilperiodene for Kvadraturen. Du kan også skrive ut brosjyren "En rundtur i kvadraturen", ta den med deg og oppleve kvadraturen til fots!

Digital fortelling om et gårdstun, Husantunet i Alvdal. Husantunet  er ett av landets best bevarte gårdstun fra 1700-tallet. Tunet, som ble fredet i 1941, består av inntun og uttun, en tuntype som var dominerende i Nord-Østerdalen fram til den ble avløst av firkanttunet rundt 1850. På Husan er det 18 hus. Alle er bygd for å fylle forskjellige funksjoner, fra trøskelåven til utedoen.

Digitalt fortalt av Linda Stewart

Bergstaden Røros har stått på UNESCOS verdensarvliste siden 1980. I 2010 ble verneområdet utvidet. Røros ble bygget rundt koppergruvedriften fra 1646. Over 400 hus omfattes av vernet. I tillegg er ca.100 bygninger fredet.

Nidarosdomen sto ferdig en gang tidlig på 1300-tallet. Byggingen av katedralen hadde tatt over 200 år, den er påbegynt i romansk- og avsluttet i gotisk stil. Skader og branner førte til at kirken sto som ruin i nesten 400 år. I 1869 ble Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider etablert som en egen bygghytte for å gjenoppbygge kirken. Dette arbeidet har pågatt siden.

På nettportalen Trøndersk byggeskikk presenteres den sørsamiske byggetradisjonen som tilhører dette geografiske området. Blant annet viser en bildeserie hvordan man bygger en gåetie, en sørsamisk gamme!

Arkitekturen i Ålesund er særpreget. Etter brannen i 1904 ble byen gjenoppbygget i murarkitektur. De unge arkitektene som sto for gjenreisingen var inspirert av jugendstilen fra Europa og nasjonalromantikk i et nylig selvstendig Norge. Derfor står sentrum av Ålesund i dag som et enhetlig bygningsmiljø, og har en unik plass i norsk arkitekturhistorie. Byen er med i et europeisk nettverk for art nouveau (jugend) arkitektur sammen med blant annet Glasgow, Nancy, Wien, Barcelona, Brussel og Riga.

Karmsund museum har utarbeidet en nettutstilling om byggeskikk og arkitektur i Nord-Rogaland. Her kan du lære om byggeskikken, de vanlige byggeteknikkene og byggestilene slik du finner dem i Nord -Rogaland. Områdets arkitektur og arkitekter er også presentert.

Randsfjordmuseene har i samarbeid med Oppland fylkeskommune og flere av kommunene i området utarbeidet en fyldig og rikt illustrert veileder. Her finnes en oversikt over byggeskikken i en geografisk, historisk og samfunnsmessig sammenheng. Veiledningen kommer også inn på praktisk bygningvern og gir gode råd om materialbruk og vedlikehold. Avslutningsvis gis en oversikt over viktige bevarte kulturmiljøer i de ulike kommunene.

Byggeskikk i Aust-Agder gir en historisk oversikt over byggeskikken i fylket.  Les mer om

• Materialtilgang
• Klima
• Topografi og landskap 
• Påvirkning utenfra
• Eiendomsforhold
• Bygningslov - vedtekter
• Materialegenskaper
• Håndverksteknikk
• Teknologi
• Økonomi og status
• Levesett og næringsgrunnlag

Her finn du informasjon om byggjeskikk, hustypar og bygningsteknikkar frå Sunnfjord i Sogn og Fjordane. Nettsida er laga som eit undervisningsopplegg for skuleverket og er utarbeida av Sunnfjord museum.

Universitetsbiblioteket i Tromsø har utviklet og tilrettelagt denne guiden til  Svalbard og  Nord-Norges arkitektur. Teksten er også tilgjengelig på engelsk. Det er mulig å søke etter bygninger via kart og stedsnavn. Man kan også søke ved hjelp av begreper på bygningsdeler eller teknikker. Arkitekturguiden er rikt illustrert med fotografier.

Hus og bygningsdetaljer vert påverka av historiske hendingar,  tilgjengelege bygningsmaterialar og teknologiske framsteg. Difor vil dei ulike tidsepokane nærma seg byggekunsten på ulike måtar. Geografi og  klima gjev óg ulik byggeskikk kring i landet. Vil du vite meir om stilhistoria kan du laste ned denne illustrerte rettleiinga.

Hvis funksjonalismen kan oppfattes som streng og moralsk motivert i sine valg, er postmodernismen den tøysete opprøreren. Det blir et ideal å leke med tidligere epokers særegenheter og sette dem sammen på nye måter.  Arkitekturhistorien siteres, lånes fra eller kopieres, ofte med humor. Perioden kan ses på som en ny-historisme med ironisk distanse.

Hovedideene fra den funksjonalistiske retningen holder seg og utvikler seg etter krigen. Mange bygninger fra etterkrigsperioden er planlagt organisk "innenfra og ut". Det er romdisposisjonen som bestemmer formen, i stedet for kravet til symmetri og enhetlige bygningsvolumer som preget mange tidligere stil-arter.

Etter krigen var behovet for boliger stort over hele landet. I de nordligste fylkene var ødeleggelsene spesielt store. Tilgangen på materialer var dårlig, malervarer til vedlikehold var nesten umulig å få tak i. Malinger fra perioden var derfor ofte egne blandinger tilsatt tran, spillolje og pigment. Gjenreisingen av Norge er preget av økonomiske hus, både visuelt og materialmessig.

Funksjonalismen oppstår delvis som et sosialt og "bolighygienisk" prosjekt, og delvis som en reaksjon på andre stilers lån av elementer fra tidligere perioder. Man vil nå bygge rimelige boliger med rasjonelle løsninger og gode bokvaliteter.

Jugenstilen har en kort og intens blomstringsperiode i Europa. I Frankrike og Belgia får stilretningen navnet Art Nouveau. Dette er en enda mer organisk og frodigere stil enn den østerrikske og tyske jugendstilen. I England blir uttrykket tolket i en håndverkstradisjon og kalt Arts and Crafts.

Jugenstilen sammenfaller med murtvangsperioden etter den store bybrannen i Ålesund i 1904. Murtvangen gjaldt i alle byer. Derfor finnes det mange jugendhus i mur også i Trondheim, Oslo og Stavanger.

Klassisismen ble innledet med Louis Seize-stilen. Navnet viser til Ludvig den 16., kongen i Frankrike under denne stilens storhetstid. I Europa gjorde også empirestilen først sitt inntog i Frankrike, nærmest som nasjonalstil, under Napoleons keiserdømme - derav navnet. I Norge blir de klassiske stilene populære både i puss- og trearkitektur.

Husene hadde fortsatt helvalmede tak men med flere detaljer enn i barokken. Det er kunstneriske gesimser og utsmykning, søyler i gresk stil som til sammen gir et imponerende inntrykk. Husene var bygd opp av lafteverk, mens arkene kunne bestå av en kombinasjon av laft- reis og bindingsverk. Asymetrisk bygging ble vanlig. Stilarten ble mest uttrykt i interiøret.

Barokken kjennetegnes av at husene har store helvalmede tak. Vinduene har små sprosser med tre vinduer i bredden satt sammen to og to. Dørene er gjerne fiskebensmønstret med smidde hengsler og låser. Stilen karakteriseres som svulstig med rik belistning, buede overstykker, fyllingspanelte rom og dekor i sterke farger.

Gotikken etterfølger den romanske perioden. Historisk har kirken nå befestet sin makt i Europa. Og kanskje nettopp derfor blir den romanske fremstillingen av Kristus som den dømmende keiser, myket opp. Det gis rom for formidling av sorg, savn og lidelse. Den åndelige arkitekturen viser ingeniørkunst av høy klasse. Buehvelvet heves mot himmelen og portalene får den karakteristiske spissede formen som vi forbinder med gotikken.

I Norge er de fleste bygninger i romansk eller gotisk stil som står i dag kirkelige. Noen av de eldste trebygningene vi har bevart har også romanske trekk som de U-formede kapitelene på søylene i urnes stavkirke og buede vinduer og portaler.

Spesielt  villaarkitekturen har klare referanser til empire og klassisisme. Perioden omtales ofte som "Det nye Norge". Bygningene blir mer symmetriske, krysspostvinduene må vike for smårutete vinduer inspirert av Louis Seize-stilen. De dekorative elementene blir hentet fra det klassiske formspråket, med forbilder fra rom og renessansen.

Historismen er kanskje den stilperioden som er mest utskjelt. Jugendarkitektene foraktet  lånene og referansene til tidligere stilperioder. De søkte en ny arkitektur uten å ape etter det gamle. Modernistene og funksjonalistene hatet dekoren og bygningselementene som kun var estetisk pynt  og ikke hadde en konstruktiv eller praktisk funksjon. Historismen bruker de historiske stilperiodene som materiale.  I begrepet historisme finner vi etterlikninger av gotikk, barokk og orienten. Mangfoldet og dekorasjonsgleden er så variert at noen mener man ikke kan snakke om én stil men en stilforvirring.  

Sveitserstilen ble svært populær i Norge. Stilen oppsto i Tyskland med klare referanser til sveitsiske alpehus. Perioden inntraff samtidig med nasjonalromantikken i Norge. Stilen kjennetegnes av utsmykning og detaljer. Dragestilen er en norsk variant av sveitserstilen. Her er detaljene og ornamentene inspirert av stavkirkene og funn fra vikingtiden.

arc! er Artemisias nettsider om arkitekturhistorie i Norge. Les mer om murarkitektur i Porsgrunn, gamle Bislett stadion, gatemiljøer i Ålesund og presentasjoner av norske kirker - for å nevne en liten smakebit av det som finnes på sidene. På siden kan du også søke etter bøker om ulike stilperioder, byer og bygninger. Kos deg!

Denne interaktive listen gir en presentasjon av et knippe kjente norske arkitekter og arkitekter som har tegnet bygg i Norge. Arkitektene er presentert med biografi og omtale av ett eller flere arbeider. Hovedvekt på 18- og 1900-tallet.

For deg som er over middels interessert i arkitektur og tilstøtende tema: se oversikt over norske og internasjonale arkitektur-blogger og nettmagasiner.

Se oversikt over blogger på arkitektur.no

I Arkifoto kan man søke informasjon om og foto av viktige bygninger i Norge.

Søk i gamle bilder og postkort. Kanskje ditt hus er avbildet før påbygging og vindusutskifting? Hvordan så byen ut for 100 år siden? Bildesamlingen til Universitetsbiblioteket i Bergen er en av landets største og mest anerkjente samling av historiske foto. Bildebasen består av over en halv million bilder som brukes av foskere, presse, forlag og privatpersoner.

Mediesenteret Høgskolen i Bergen har laget en oversikt over tekster som definerer ulike teknikker og konstruksjoner som er sentrale i norsk byggeskikk. De har også en side som tar for seg tradisjonelle handverksfag.

"Mange har etter hvert innsett at landets karakteristiske trehusbebyggelse er en enestående ressurs som bør tas vare på. I en liten by som Drøbak er det svært lett å registrere de endringer som skjer.

Bygg og Bevar og Norsk lokalhistorisk institutt har inngått et samarbeid om håndverks - og bygningshistorie på lokalhistoriewiki.

Kommer vi til å angre på de ombyggingene som nå gjøres på 50- og 60-talls arkitekturen? Vil generasjonene etter oss riste på hodet og fortvile? Det er ikke godt å vite, men valgene gjør vi nå:

Aften skriver på lederplass 16. november om Byantikvarens Gule liste. Redaktøren innleder med å si at man heldigvis har en aktiv politikk for å ta vare på bygg av arkitektonisk og kulturell verdi i Oslo. Da refererer redaktøren til bygårder med stukkatur og gamle villaer og at noe av årsaken til at disse har en høy markedsverdiverdi er at omgivelsene har en form for vern. - Tidstypisk 50-tallsbebyggelse med originale fasadetaljer vil bli minst like ettertraktet om 30 år som velbevart funkisarkitektur er i dag, skriver Janne Wilberg.

«Tyveårene var funksjonalismens gjennombrudd, en herlig grotid hvor vi skimtet en ny arkitektur, en ny estetikk, nye livsformer», skrev funkis-arkitekten Maja Melandsø i ettertid i tidsskriftet Byggekunst. Funksjonalismen representerte en arkitektur og byplanlegning som endret smak og livsstil for folk flest. Et motto var "formen skal følge funksjonen".

Du finner over 115 000 kulturminner i Kulturminnesøk.

Nasjonalfølelsen stod sterkt i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, og i 1905 var unionen med Sverige over. De nasjonale strømningene fikk også sin innvirkning på arkitekturen. Det oppstod en søken etter det særegne norske, et arkitekturuttrykk med dype røtter i norsk kultur og historie. På bakgrunn av dette oppstod dragestilen på slutten av 1800-tallet. Rundt 1905 oppstod det nybarokke arkitekturuttrykk, også dette med en nasjonal forankring, men da med byborgernes bolig med trekk både fra barokk, louis seize og empire.

Mot slutten av 1800-tallet vokste byene i Norge. Bylivet var ofte preget av trangboddhet, osende fabrikkpiper og møkkete rennesteiner. For mange ble idealet en bolig i mer landlige omgivelser. Etablering av jernbane og forstadsbaner ga muligheter for boliger utenfor bykjernen der småhus og villaer var omkranset av private hager. Den nye villabebyggelsen ble bygget  i samsvar med tidens aktuelle smak og mote. Det er likevel ikke lett å stilfeste mange av disse villaene. Ombygging og tilføyelser, detaljer fra antikkens arkitektur tolket på nytt og overgangsformer mellom de "rendyrkede" stiluttrykkene gjør at det kan være vanskelig å stilbestemme et hus.

Kunsthistoriker Mathilde Sprovin, ansatt hos Byantikvaren i Oslo, har for Bygg og Bevar utarbeidet en oversikt over 1900-tallets stilepoker innen småhus- og villaarkitektur. Her kan du se om du gjenkjenner typiske trekk i ditt hus, og finne den stilen det hører mest innunder.

Flekkefjord kommune og byens innbyggere forvalter store kulturhistoriske verdier. Den godt bevarte trehusbyen. Flekkefjord - den vestligste av de hvite sørlandsbyene - representerer en kulturarv av nasjonal betydning. Sørlandsbyene har blant annet det til felles at de ikke er spesielt store, og heller ikke spesielt gamle. Til gjengjeld er de tettbygde og vendt mot havnen og havet. Flekkefjord fikk bystatus først i 1842.

På Kirker i Norge finner du bilder av mange norske kirker. Samlingen er blitt til gjennom et dugnadsarbeid, hvor fotografer landet rundt har sendt inn bildene.

Nå kan du besøke 1350- tallets Bergen. I en animasjonsfilm, selvfølgelig. Denne fantastiske rekonstruksjonen viser hvordan Bergen så ut.  Bygninger som det bare er ruiner etter i dag er vist slik de sto i all sin ruvende prakt. Opplev en rusletur langs bryggesiden og ta en titt på båtene...

Kirkesøk omfatter alle 1621 kirker i Den norske kirke. Blant disse finner du norges viktigste symbolbygg og mest verdifulle kulturminner.

Ved overgangen til 1800-tallet måtte barokken vike for interessen for antikken og de klassiske idealene. Byggeskikken på Sørlandet fra begynnelsen av 1800-tallet ble sterkt preget av disse stilidealene. Påvirkningen kom til Agderkysten fra Frankrike, England og Danmark og var kjennetegnet bl.a. av et nesten ufravikelig krav til symmetri og bruk av klassiske motiver. Det er gjerne de stilmessige prakteksemplarene som Arendal gamle rådhus som trekkes frem for å vise empirens gjennomslagskraft på sørlandskysten. 

Navnet på perioden er hentet fra fransk, renaissance, og betyr gjenfødelse. Det er antikkens idealer og klassiserende arkitektur som vekkes til live. Det er ikke mye renessansearkitektur å finne i Norge. Men det lille som finnes er desto mer knyttet til dramatisk historie og sterke eiere.

På jakt etter gamle bilder? Det finnes flere arkiv å dykke ned i på søk etter gamle fotografier. Hvordan så det ut der du bor for 100 år siden. Her er listen over fotoarkiv du kan søke i digitalt.

Det hadde kommet fintfolk langveis fra til Drøbak i Follo denne vakre aprildagen for å markere åpningen av bygningsvernsenteret. Ildsjel og fagmann Per-Willy Færgestad mottok både snop og varme hilsner fra ordføreren i den Latviske byen Kuldiga, Inga Berzina. Færgestad har i flere år stått som hovedmann bak det faglige samarbeidet mellom Drøbak og Kuldiga for å øke kompetansen blandt håndverkere på gamle hus. Med en rusten tigersvans dro Færgestad over stokken med hjelp av fylkesordfører i Akershus Nils Åge Jegstad. Og så kunne dørene til senteret åpnes.

Den ærverdige 1700-tallsbygningen i Dr Kraftsgate vil fra juni bli fylt av nytt liv. Hollenderbyen i Flekkefjord blir nå en sentral muskel i formidling og videreføring av tradisjonell byggeskikk og håndverk gjennom et nytt kompetansesenter. Håpet er at Hollenderbyen internasjonale ressurssenter for byggeskikk skal gi verdiskapende ringvirkninger, først og fremst i Flekkefjord kommune, så til Listeregionen, deretter til hele Agder for så nå ut til landet forøvrig.

I Oppland fylkeskommune finner du en lokal rådgivingstjeneste innen bygningsvern tilknyttet 4 regionsmuseer.

Hadde det ikke vært spennende å vite hvor gammelt huset ditt egentlig er? Er det gammelt nok får du kanskje støtte til restaureringen av det? Mange som driver utleie eller servering i eldre bygninger, får ofte spørsmål både om både alderen og historia til huset. Håndverkere møter kunder med mange spørsmål: "Er det komplisert, dette dendro-greiene?" Hva er egentlig dendrokronologi?

Jobber man i gamle hus, bygger om, rehabiliterer og isolerer, senker eller hever tak, så er det et par ting jeg synes det er verdt å nevne. Særlig hvis du finner ut at veggene er full av tapetrester!

Det kan absolutt være kjempeinteressant å grave seg ned gjennom en hel bunke med forskjellige tapeter, den ene mer forseggjort enn den forrige, farger så sterke og mønstre så ville at man kan bli både imponert og forbauset over fortidens bravour. Spenstigheten overgår til og med den villeste Tid for Hjem-designer

Ressurssenteret for eldre landbruksbygg tilbyr gratis rådgivning innenfor temaet istandsettelse og bruk av eldre landbruksbygninger. Foreløpig for eiere i Oslo og Akershus.

Senteret er en sparringspartner på næringsutvikling og ny bruk.

Her får du veiledning på istandsetting og muligheter for tilleggsnæring, veiledning om tilskuddsordninger, tilgang til nettverk, kurs og foredrag innenfor temaet.